Annonse
Jens Johan Hjort leder Advokatforeningen.    Foto: Monica Kvaale
Leder
Leder

Rettssikkerhet der effektivitet skal råde

Nav-skandalen ruller videre. Domstoler og påtalemyndighet tar sin del av ansvaret for at kanskje så mange som et hundretalls mennesker er blitt utsatt for et justismord.

Det som har skjedd, er at domstolene har sluntret unna med sin plikt til å kontrollere forvaltningen. De har stolt på ekspertene i Nav som igjen mener de har holdt seg til de lovbestemmelser politikerne krever at de skal basere seg på. Inntil det ble kjent at både politikere og jurister han tolket EØS-reglene feil.

I flere land i Europa, med Polen som et skrekkens eksempel, forskyves maktbalansen mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt. Domstolene blir i praksis underordnet politikken slik det skjer i diktaturer. En av bærebjelkene i demokratiet er at borgerne skal beskyttes av domstolene mot overgrep fra statsmakten.

Det er ingen her til lands som mener at domstolene skal få mindre betydning eller at vi skal skru rettsikkerheten ned noen hakk. Men det er trekk i en utvikling som kan drive oss dit ingen egentlig ønsker.

Uskyldspresumsjonen er under press.

Advokatforeningens leder, Jens Johan Hjort, sa i årstalen han holdt i går at den såkalte uskyldspresumsjonen under press. Den baserer seg på at det er myndighetene som skal føre bevis, at ingen skal dømmes om det er tvil knyttet til bevisene og at alle skal regnes som uskyldige inntil rettskraftig dom foreligger.

Han er så pass bekymret over utviklingen at han sluttet årstalen sin med å servere et helt batteri av tiltak:

  • Det bør gis et tydelig signal i den nye straffeprosessloven om at taushet aldri kan tale i noens disfavør

  • Erstatning for uberettiget straffeforfølgning bør ikke settes ned fordi man ikke har forklart seg

  • Selvinkrimineringsvernet for foretak bør bestå

  •  Arbeidet med å forbedre politiets avhørsmetoder må fortsette

  • En domfellelse bør ikke baseres på troverdighetsvurderinger alene

  • Det må utvises måtehold i innføring og bruk av administrative sanksjoner i stedet for straff

  • Forslaget om sivilrettslig inndragning må legges i skuffen, der andre og langt bedre lovforslag er lagt

  • Reglene om varetekt må utformes slik at de er egnet til å styre daglig praksis i retning av mindre unødvendig fengsling

  • Vi bør få et ensrettet system for erstatning tross frifinnelse

  • Regjeringen bør sørge for at isolasjon under varetekt reduseres til et minimum

Dette er det bare å ta til seg for politi, påtalemakt, domstoler og politikere. Hjort mener det er et kollektivt ansvar å sørge for at rettsikkerheten ikke svekkes.

Det vil alltid måtte være slik at noen som begår straffbare handlinger slipper straff fordi de straffbare handlingene ikke kan bevises. Når folk tenker seg om, forstår de at det må være slik. For de fleste er enig i at det er bedre at noen skyldige går fri enn at uskyldige dømmes. Det er justismord som i første rekke bidrar til å svekke tilliten til rettsstaten. Derfor er det helt avgjørende at uskyldskonsumpsjonen holdes i hevd. Det er ikke minst viktig i en tid der folkedomstoler raskt etableres i sosiale medier, der det faller nådeløse dommer uten noen som helst bevisførsel.

Køene ved våre domstoler vokser og dommere presses hardt for å få saker raskt unna. Det er i seg selv et rettssikkerhetsproblem. Det er politikernes ansvar å stille de ressurser til disposisjon som kreves for at domstolene gjøre jobben sin skikkelig.

Politikerne produserer stadig flere lover. Konsekvensen er at det krever flere ressurser til politi, påtalemakt og domstoler for å etterforske, tiltale og dømme. Kostandene øker i en tid hvor det er behov for strammere budsjetter. Det er begrenset hva en kan oppnå med effektivisering. Det er mulig en kan oppnå noe ved å slå sammen en del tingretter.

Vi bør ikke utstyre all verdens tilsyn med en slags domstolsmyndighet til å slå ned på det de mener er i strid med loven

Det er i dag for mange lovbrudd som ikke blir etterforskes og køene ved domstolene er for lange. Dette bør en rydde opp i før de vedtar enda flere lover. Det siste er lovforbud mot homoterapi. Vi kan ikke forby alt mulig som er merkverdig og kritikkverdig. Mer bør overlates til etikken. Og folk må lære seg til å sable noe ned uten i neste øyeblikk forlange at det skal forbys.

Det er en annen form for effektivisering det bør advares mot. «Uskyldspresumsjonen bør gjelde for flere, ikke for færre inngrep fra myndighetene. La uskyldspresumsjonens rettsregler utspille seg, og ikke avgrenses. Invester heller i den tilliten rettsvesenet og våre myndigheter behøver», sa Hjort i sin årstale. Det er en betimelig påminnelse.

Vi bør ikke utstyre all verdens tilsyn med en slags domstolsmyndighet til å slå ned på det de mener er i strid med loven. Her gjelder ikke uskyldspresumsjonen. Anklager og dommer er en og samme instans. Det skjer ikke kontradiksjon i prosessen før det felles en dom. Selv om  «tilsynsdommer» kan ankes, er de uttrykk for en praksis med å dømme noen skyldig der uskyldspresumsjonen er satt til side. Dette svekker rettsstaten.

Nav-skandalen er en tankevekker i denne sammenheng. Det demonstrerer at forvaltningsmakten kan ta feil. Når det rammer de svakeste, er det brutalt. Derfor er det viktig å ruste  opp om domstolenes uavhengighet og kapasitet.

Annonse
Annonse