Annonse
SAS-sjef Rickard Gustafson Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
Leder

Leder​Rikinger i streik

«Vi er i ferd med å sage av grenen vi sitter på. Og vi sager ganske fort», sier konsernsjefen i SAS, Richard Gustafson til Dagens Næringsliv.

Sagt med andre ord: Pilotenes krav vil bringe selskapet på konkursens rand. Det kan det være pilotene også innser. De forventer nok ikke å få gjennomslag for kravet om 13 prosents lønnsøkning og en ny forutsigbar vaktplan som vil påføre selskapet rundt 200 millioner i økte kostnader.

De streikende pilotene avviser SAS-ledelsens krisemaksimering. Når en streik bryter ut, er det vanlig at konflikten etter noen dager tilspisses med dramatiserende uttalelser fra ledelsens side om konsekvensene.

I denne konflikten kan ledelsen vise til hva nøytrale observatører sier. Analytiker Jacob Pedersen i danske Sydbank tror SAS-overskuddet er borte om streiken varer i 10 til 14 dager. «Ledelsen har ikke mye valg, for pilotenes krav vil ødelegge selskapets konkurransekraft», sier Pedersen til DN.

Streiken koster mellom 50-100 millioner hver dag. Ledelsen holder disse kostnadene opp mot hva det vil koste i flere år framover, om de øker pilotenes lønninger ut over det normale.

Gustafson har de siste to dagene bedt pilotene om å komme tilbake til forhandlingsbordet. Pilotene sier de er rede til det, men at de da må få et nytt tilbud.

«Begge parter må vise ansvar», sier Gustafson. Det er en annen måte å si det på at SAS-ledelsen har mer å gi. På den andre side sier han at SAS har lagt på bordet forslag som innebærer en rimelig lønnsjustering og bedre arbeidsvilkår.

SAS-ledelsen sier de har noe å gi når det gjelder vaktplaner. De vil ha individuelle planer framfor ordninger der en går i en fast turnus og at turnusen blir kjent kun noen uker før en skal inn i den.

Derfor arbeider de med en modell der den enkelte skal kunne få mer forutsigbarhet. Det er selvsagt mulig å finne løsninger i dagens system som gjør at piloter flest kan få en mer forutsigbar turnus.

Styret har i klartekst sagt at selskapet gjør det så bra at det er rom for lønnsøkninger langt over det normale.

Pilotene argumenterer med at de i 2012 godtok lønnskutt og bidro til å redde selskapet. De hevder de har et etterslep etter flere år med for lav lønn. I fjor leverte SAS et rekordresultat. Pilotene krever sin del av suksessen, altså et lønnstillegg langt over det de ca. 3 prosentene arbeidstakere flest kan regne med. Får pilotene mer, kan en være ganske sikker på at de kabin-ansatte vil kreve det samme.

Richard Gustafson annonserte i 2012 at han ville kutte egen godtgjørelse med 20 prosent. SAS var ute at krisen i 2016. Da økte lønnen fra 10,4 til 14, 5 millioner kroner. Han fikk også en bedre pensjonsordning. Lønn og godtgjørelser ligger nå tett opp under 16 millioner kroner.

E24 skriver også at selskapets styremedlemmer i fjor fikk mellom 40-60 mer i honorar enn året før.

Når styret gir seg selv og konsernsjefen en ualminnelig høy lønnsøkning, bør de ikke forundre seg over de høyre kravene fra pilotene.

De har skaffet ris til egen bak. Styret har i klartekst sagt at selskapet gjør det så bra at det er rom for lønnsøkninger langt over det normale. Hvis ledelsen i SAS mener noe annet, måtte de vært tilbakeholdne med å belønne seg selv.

Selv om det er styret som fastsetter Gustafsons lønn, må han selv ta ansvar for konsekvensene av sin egen lønnsøkning. Når SAS i år får et dårlig resultat og sannsynligvis også i 2020 som følge av høye lønnstillegg, så får styret og konsernsjef det de har lagt opp til. 

Pilotene beklager at de reisende rammes. Den beklagelsen sitter ikke dypt.

Et lønnskrav på 13 prosent i en bransje preget at steinhard konkurranse er både uklokt og uanstendig. Det er ganske vanlig at pilotene i SAS tjener mer enn en million i året.

Det skulle en tro minsket frimodigheten til å stille høyre lønnskrav. Slik er det ikke. Pilotene utnytter den posisjonen de har til å presse opp lønningene.

Pilotene beklager at de reisende rammes. Den beklagelsen sitter ikke dypt. Deres posisjon hviler på at reisende blir rammet. Pilotens vet at selskap og samfunn ikke over lang tid kan leve med en flystreik.  

Fordi pilotene har skaffet seg en så sterk forhandlingsposisjon, bør de ikke undre seg over at flyselskapene i økende grad vil satse på innleide piloter.

Vi må kunne regne med at ledelsen og de streikende pilotene begynner å snakke sammen i kulissene denne uka. Når de tror det er grunnlag for at de kan bli enige, trer de sammen til formelle forhandlinger. Klarer de ikke å få avsluttet streiken til over helgen, er selskapet virkelig ute å kjøre.

SAS-ledelsen tvang pilotene i kne i 2012. De ble overbevist om at ledelsen ville slå selskapet konkurs om de ikke godtok et lønnskutt.

Hvor grensen denne gangen går for hva ledelsen vil godta, vet de ikke. Det de kan regne med er at ledelsen ikke vil godta en lønnsøkning som gjør at selskapets overskudd forsvinner som dugg for solen i løpet av året og neste år.

Annonse
Annonse