Annonse
Foto: Ole Berg-Rusten | NTB Scanpix
Leder
Leder

Støre-strev om nærpolitireformen

Det gikk vinter og vår før politikerne fikk samlet seg om en reform for politiet begrunnet med svakheter som ble avdekket i evalueringen som fulgte i etter 22.juli- terroren.

De som utredet behovet for endringer, den såkalte politianalysen, var klare på at antallet politidistrikt måtte reduseres, at en måtte satse på større enheter og færre lensmannskontorer.

Dette er tidens melodi, og Senterpartiet var raskt ute med å si at de ikke hadde tro på en sentralisering.

Ap valgte å støtte regjeringen, og det ble flertall for en reform som dro i den retning ekspertene anbefalte.

Alt må hete noe for tiden. Reformer intet unntak. Denne reformen fikk navnet «Nærpolitireformen». Et strålende navn, om det virkelig var det det skulle handle om.

Poenget med reformen er å gi befolkningen bedre polititjenester, bedyret politikerne. Politiet skulle være mer til stede der folk er, ikke mindre, selv om kontorer legges ned. Politiet skulle sitte minst mulig på kontoret. De skulle være på farta, i bil, klare til å være på pletten når noe skjedde. Derfor nærpolitireformen. Navnet fungerer nå mest som ris til egen bak.

«Var det ikke det vi sa», kan Trygve Slagsvold Vedum (Sp) si 

Det er ikke blitt mer politinærhet. Til tross for økte ressurser, er det i alle fall så langt opplest og vedtatt at vi ikke har fått et mer synlig politi. Det meldes om frustrasjon blant de ansatte og det klages over stramme budsjetter.

«Var det ikke det vi sa», kan Trygve Slagsvold Vedum (Sp) si og bruke politiet som eksempel på sentralisering som ikke fungerer.

Da Hadia Tajik var Aps justispolitiske talsperson, benyttet hun anledningen til å kritisere justisministeren for mangelfull oppfølging av reformen så snart det kom meldinger om at ikke alt gikk etter planen, og i alle fall ikke så raskt som optimistene hadde forventet. Og optimister er politikerne alltid når de vedtar reformer.

Tajik mente justisministeren måtte ta grep for å sikre at det ble jobbet skikkelig med «ledelse og kultur» i politiet. Det har de folk som jobber med i Politidirektoratet. De forsto ikke hva Tajik mente. Selvsagt gjorde de ikke det. Ikke justisministeren heller. En statsråd kan ikke detaljstyre på områdene ledelse og kultur. Dette må det jobbes med i etaten. «Og vi holder på», sa de i Politidirektoratet.

For vel en uke siden gikk Jonas Gahr Støre til det skritt å erklære at Ap ikke lenger støttet reformen. Et merkelig utspill. Politireformen er vedtatt og iverksatt.  Støre begrunnet utspillet sitt med at oppfølgingen fra regjeringens side hadde vært for dårlig og resultatene uteblitt.

Støre er mer presis i sin kritikk i Aftenposten i dag. Han holder fast på at han bryter med politireformen, men det gjør han egentlig ikke. Politireformen førte til at antallet politidistrikter ble redusert fra 27 til 12 og antall tjenestesteder ble redusert fra 340 til 217. Støre vil ikke opprette flere politidistrikt eller åpne stengte lensmannskontorer. Dette var det store grepet i reformen. Det er Ap fortsatt med på.

Ap vil heller ikke legge ned Politidirektoratet. Det vil Senterpartiet. Det er i alle fall mulig i teorien å legge ansvaret til departementet, men det bryter med den norske etatstradisjonen.

Ap vil bruke mer penger på politiet. De vil ha færre byråkrater og mer penger til distriktene. Det er som å høre Trygve Slagsvold Vedum. Og her er vi ved sakens kjerne. Utspillet til Jonas Gahr Støre må ses på som et forsøk på å sette en strek over historien og plassere Ap og Sp i samme «mot politireformen-båt». Når Slagsvold Vedum hamrer løs på politireformen, kan Ap si seg enig og legge skylden på regjeringen for at reformen ikke ble slik de hadde tenkt.

400 millioner ekstra har Bjørnland garantert ingen ting imot

Ap vil øke bevilgningene til politiet med 400 millioner kroner, og disse midlene skal øremerkes distriktene. Disse millionene får raskt politibein å gå på.

Om Sp velger kjøre fram opprettelse av flere kontorer til politiet ute i distriktene i valgkampen om to år, er ikke godt å si. Det er ikke gitt at Politidirektoratet synes det er en håpløs tanke hvis det viser seg at det er noen steder en sliter med å være til stede slik det er lagt opp til.

Skal vi tro politidirektør Benedicte Bjørnland, går det riktig vei med politireformen. Hun opplever kritikken fra Støre som surmaget og har tillatt seg å gi uttrykk for det offentlig. 400 millioner ekstra har Bjørnland garantert ingen ting imot. Hun har ikke kommet på den tanken at reformen etter hvert fungerer så bra at det ikke trengs 400 millioner ekstra.

Annonse
Annonse