Annonse
Byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Berg på vei til pressebrief i Oslo Rådhus, angående undersøkelse av Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune.  Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Leder
Leder

Teateret om brudd på arbeidsmiljøloven

Det finnes ingen synder som er mer vanlig og akseptert i offentlig sektor enn brudd på arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven.

Det finnes ikke en eneste politiker eller leder som forsvarer bruddene. Alle er enige om at det må «gjøres noe», men fint lite skjer.

Lovbruddene er overveldende. NRK har avslørt 250.000 brudd på bestemmelsene bare i Oslo kommune.

Ingen har full oversikt, men om vi legger sammen bruddene i Oslo kommune, i sykehusene og i sykehjem og i kommuner landet over, passere vi nok millionen.

Politikerne gir inntrykk av at de vil ordne opp, men loven vil de ikke endre. Flere hundre tusen lovbrudd ville vært unngått om loven var gjort litt mer fleksibel.

Politikerne gir inntrykk av at de vil ordne opp, men loven vil de ikke endre.

I Oslo kommune har de laget en huskestue uten like knyttet til 730 brudd på arbeidstidsbestemmelsene i Energigjenvinningsetaten.

NRK skriver i dag at byråd Lan Marie Berg har hatt detaljert oversikt over dette, men hun har gitt Arbeidstilsynet beskjed om at hun manglet tilfredsstillende oversikt.

Hun har heller ikke orientert byrådet om bruddene. En byråds svikt i informasjonsplikten overfor byrådet, er ikke å spøke med. Derfor rasler opposisjonen med sablene.

Høyres gruppeleder, Øystein Sundelin, mener at det hele fremstår som et teater fra byrådens side for å unngå en stor skandale.

Om det er noen som spiller teater, må det være opposisjonen. Når det foreligger 250.000 brudd på arbeidsbestemmelser, er 730 et spøtt i havet.

Men det går selvsagt ikke an å si at 730 brudd ikke er noe å bry seg om og at vi alle skal være glade for at de ansatte står på og får søppelet unna. Det er saken. Ingen ansatte har klaget. Ingen har tatt skade av å strekke seg og ordne opp der det trengs.

Nå inviterer opposisjonen og NRK til forestillingen «Må hun gå- om lovbryteren Lan Marie og hennes venn Raymond».

Brudd på arbeidstidsbestemmelsen får ikke en byråd til å falle av stolen. Dette er noe politikerne kalkulerer med. Hvis de hadde vært opptatt av å følge loven til punkt og prikke, måtte de økt bemanningen og gjort loven mer fleksibel. Og de måtte gitt ansatte som har lyst til å jobbe mye i perioder fordi de trenger penger, få lov til det.

Slik fungerer ikke arbeidslivet. En sprek 25-åring har ikke lov å jobb mer enn en 65-åring med sviktende helse.

I august ble Veireno-sjef Johnny Enger dømt til ni måneders ubetinget fengsel for at folkene hans over lang tid jobbet alt for mye overtid for å løse søppelkrisen i Oslo, blant annet. Enger ble dømt for 1080 brudd, 580 i Oslo kommune. Saken er nå til behandling i Høyesterett.

At han ble dømt, var på sett og vis en strek i regningen. For når Jonny Enger blir dømt, kan da alle i Oslo kommune som er ansvarlig for 250.000 lovbrudd gå fri?

Det var Arbeidstilsynet som anmeldte Enger. Bør ikke noen i Oslo kommune også anmeldes eller i det minste få bot?

Lan Marie Berg er et sidespor i strafferettslig forstand. Hun vil ikke få bot eller bli dømt. En byråd har ansvar, men utøver ikke arbeidsgiveransvaret. Det er etatslederne som etter all sannsynlighet vil måtte stå til ansvar.

Lan Marie Berg har imidlertid et politisk ansvar. Opposisjonen har selvsagt mulighet til å blåse en sak opp til proposisjoner langt over rimelighetene grenser.

Saken har havnet på flisespikkeristadiet. «Byrådsavdelingen understreker at vi på nåværende tidspunkt ikke har en tilfredsstillende oversikt over innhold og omfang av brudd på arbeidstidsbestemmelsene i Energigjenvinningsetaten», skrev Bergs byrådsavdeling i september.

Da hadde hun fått en rapport fra direktør Hans Petter Karlsen, leder for etaten, som dokumenterte over 700 brudd.

Opposisjonen ser ut til å planlegge enda noen oppsetninger av teatret «Må hun gå ? Lan Marie og Raymond» på nyåret.

Spørsmålet er hva «tilfredsstillende oversikt» betyr og om Lan Marie Berg burde ha informert bystyret selv om det kunne være usikkerhet knyttet til tallene.

Framfor å fortelle alt hun visste, sa Lan Marie Berg at hun hadde fått informasjon om mulige brudd på lover og regelverk og at man derfor hadde satt i gang en undersøkelse.

Lan Marie Berg holdt tilbake informasjon, men hun sa ikke noe som var usant.

Informasjonsplikten betyr ikke at bystyret når som helst skal kunne forlange å få vite alt en byråd vet. Lan Marie Berg har ikke forledet byrådet. Derfor vil hun få byrådsleder Raymons Johansens støtte.

Opposisjonen lever i den samme verden som byrådet. Det vet inderlig godt at arbeidstidsbestemmelsene brytes over en lav sko i kommunen. Det lever de godt med.

Opposisjonen ser ut til å planlegge enda noen oppsetninger av teatret «Må hun gå? Lan Marie og Raymond» på nyåret.

Annonse
Annonse