Triumf for selvbestemmelse

Selvbestemt abort har vært en av kvinnebevegelsens viktigste seiere. Saklig sett er de endringer av abortloven KrF fikk gjennomslag for minimale. Det dreier seg om at kvinner ikke alene kan avgjøre om et tvillingfoster skal fjernes etter 12. svangerskapsuke. Det er ikke selvbestemt abort etter 12. svangerskapsuke, og det dreier seg ikke om flere enn mellom tre og fem aborter hvert år. For tilhengerne av selvbestemt abort spiller det ingen rolle. Her står det om prinsippet.

Dagens abortlov ble oppfattet av mange som radikal da den ble vedtatt. I dag representerer den et skjørt kompromiss. Før Høyre og KrF bestemte seg for å spille inn endringer av abortloven for å få flertall i KrF for å velge borgerlig side, var alt kravet om selvbestemt abort ut over 12. svangerskapsuke på dagsorden i flere partier.

Alarmen gikk blant tilhengerne av selvbestemt abort med en gang endringer i abortloven ble kommentert av Erna Solberg. Hun åpnet endatil for å gjøre mer omfattende endringer i loven. Det satt Frp, Venstre og sterke krefter i eget parti foten ned for.

KrF oppnådde langt mer på det bioteknologiske området. Det blir i denne perioden ikke anledning til eggdonasjon, assistert befruktning for enslige, tidlig ultralyd og såkalt NIPT-test som tas tidlig i svangerskapet for å påvise mulig skader hos fosteret. Disse undersøkelsene henger sammen med abort fordi flere kan komme til å ta abort om skader på fosteret blir påvist tidligere.

Disse spørsmålene henger også sammen ved at de handler om hvem som skal bestemme. Er det en lege, en nemd eller den det gjelder som skal ta avgjørelsen? Dagens 8. mars-markering handler ikke først om fremst om at kvinner ikke skal fratas rettigheter de i dag har. Den handler først og fremst om at retten til selvbestemmelse må utvides.

Ap ser muligheten som ligger i at opinionen er vekket. Det blir for smalsporet å kjøre på at retten til selvbestemt abort ikke skal innskrenkes. Regjeringen legger ikke opp til det. Ap-leder Jonas Gahr Støre sier til VG at Ap vil kreve tidlig ultralyd og NIPT-test for gravide og gi flere utvidet fosterdiagnostikk. Støre reagerer på at regjeringen har godtatt at KrF får nedlegge forbud mot å ta i bruk nye medisinske metoder for å avsløre sykdom hos fostre.

Helseminister Bent Høie minner om at ultralyd til alle ble utredet mens Ap selv satt i regjering, og konklusjonen var at det ikke ville ha en medisinsk gevinst for mor og barn. NIPT-testen er innført, men den tilbys ikke alle kvinner. Det er i tråd med råd fra Helsedirektoratet.

Abort og bioteknologi er blitt en tapersak for regjeringen. Ap ser mulighetene for å gjøre dette til en vinnersak fram mot valget i 2021. Når kvinners selvbestemmelse blir premiss for debatten og Høie viser til råd fra fagfolk, kommer han på defensiven. Dette vil bli feid av banen med henvisning til at det ikke er helsebyråkrater som skal bestemme hva slags tester og undersøkelser en kvinne skal ha rett til.

Retten til selvbestemmelse er en av de sterkeste driverne i dagens samfunn. Kirkene har i flere årtier kjempet mot selvbestemt abort. For et par uker siden avlyste biskopene i Den norske kirke denne kampen. De fastholder at et foster er et liv som trenger beskyttelse uten at de sier noe om hvem som skal stå for beskyttelsen. Det betyr at det er kvinnen selv som må bestemme. Samfunnets oppgave er å stille opp for de barna en kvinne vil bære fram.

Biskopene melder seg i denne omgang ut av debatten om hva slags abortlov vi skal ha. De tar selvkritikk på ordbruk i abortdebatten og for «manglende engasjement for kvinners frigjøring og rettigheter». Manglende engasjement er svakt sagt. I et historisk perspektiv gir det mening å hevde at kirken har motarbeidet kvinners rettigheter. Bispemøtets poeng, og der er kvinnene nå i flertall, er at den tiden er over. Nå vil kirken være i dialog med kvinnebevegelsen. Om det betyr at biskopene vil godta de endringer som Ap tar til orde for og endatil akseptere at retten til abort utvides til etter 12 uker, gjenstår å se.