Annonse
Fem av de nye Beech B250 ambulanseflyene til Babcock tas ut av tjeneste etter tekniske uregelmessigheter. Med seks operative fly betyr det at tjenesten nesten halveres.  Foto: BSAA / NTB scanpix
Leder
Leder

Turbulensen for luftambulansen

Luftambulansen i Nord Norge har ikke klart å levere som avtalt 286 ganger i løpet av de fem siste månedene.

Før helgen var det full krise. Da sto halvparten av flyene på bakken.

Nå har de fått tak i noen andre fly og det er snakk om leie inn fly som tidligere ble brukt i ambulansetjenesten. De mener de har kontroll på et vis.

Det mener ikke akuttsentralen i Tromsø. Der mener man at flere pasienter har kommet for seint til behandling på grunn av forsinkelser og at dette har ført til senskader.

Overlege Mads Gilberg kaller det en varslet krise og mener det kun er et tidsspørsmål før liv går tapt.

Opposisjonen bruker denne saken for alt den er verd, forståelig nok. SV varsler mulig mistillit.

Helseminister Bent Høie svarer at alt skal bli gjort for å sikre en forsvarlig drift av ambulansetjenesten.

Det har han sagt flere ganger i høst. Problemet er at det ikke blir bedre. Krisen vokser i omfang og nådde sitt høydepunkt i helgen

Helseforetaket bør snarest foreta en juridisk vurdering av om de har et saklig grunnlag for å oppheve kontrakten med Babcock

Akuttsentralen i Tromsø kan fortelle at Forsvarets redningshelikopter er benyttet 43 ganger i høst. Redningshelikopteret til 330-skadronen 7 ganger, ambulansehelikopteret i Tromsø 16 ganger, ambulansebil 40 ganger og i 19 tilfeller er det sendt jetfly fra Oslo.

Ingen har oversikt over hva dette har kostet og hvem som skal betale. Høie ser ut til å forutsette at Babcock tar sin del.

Babcock vant anbudet i fjor fordi de var best og billigst. De hadde imidlertid verken ansatte eller fly. På papiret så alt greit ut.

Problemene meldte seg fra første dag.

Oslo kommune ga Veireno sparken fordi de ikke klarte å ta hånd om avfallshåndteringen i Oslo kommune.

Avvikene var såpass store i forhold til det anbudet de hadde gitt og den kontrakten de hadde inngått, at det ikke var tvil om at grunnlaget for oppsigelse var til stede.

Helseforetaket bør snarest foreta en juridisk vurdering av om de har et saklig grunnlag for å oppheve kontrakten med Babcock.

Sannsynligvis har de det ettersom selskapet ligger på en leveringsgrad på 93 prosent, mens det i kontrakten aksepteres 98 prosent.

Det bør også utarbeides en rapport som viser hva ekstratiltakene har kostet og hvem som skal ta regningen.

Bent Høie mener opposisjonen og representanter for helsevesenet overdriver kritikken. Det må han gjerne mene.

Kritikken forstummer ikke av den grunn. Så lenge Babcock ikke leverer som avtalt, blir det ikke ro. Kritikken mot Høie vil øke i styrke om pasienter kommer for seint til behandling som følge av at Babcock ikke kunne fly som avtalt.

Det Bent Høie for all del vil unngå, er at Babcock fratas oppdraget eller at de kaster kortene fordi ekstraregningen blir for stor.

Da må sykehuset selv ta over ambulansetjenesten. Det vil være et gedigent nederlag for Høyre som ivrer for konkurranseutsetting.

Støre varsler at han vil utrede om staten skal overta driften av luftambulansetjenesten. Hvis Babcock ikke får ordnet opp i problemene, kan de regne med å miste oppdraget om Ap kommer til makten etter valget i 2021.

Veltes for store ekstrakostnader over på dem, kan det komme til å kaste kortene. Det vil ikke Høie skal skje.

Babcock er blitt et symbol for at konkurranseutsetting innen helsevesenet ikke fungerer. Dette blir en tapersak for regjeringen om de ikke får kontroll over situasjonen.

Babcock ødelegger regjeringens fortelling om hvor mye det er å spare på å konkurranseutsette framfor at staten skal drive selv.

I går vant Vy anbudet om å kjøre Bergensbanen. I denne sammenhengen fremstilles konkurranseutsettingen som et sikkert virkemiddel for å få ned kostnadene. Nå er det ikke lenger snakk om at staten må subsidiere jernbanedriften. Vy er rede til å betale staten 200 millioner hvert år for å få lov til å kjøre strekningen.

Til helgen starter Go-Ahead å kjøre Sørlandsbanen. Statens sparer milliarder.

Innsparingene er reelle nok. Spørsmålet er hvordan det blir i praksis de neste 10 årene.

Gå det ikke som forutsatt, kan regningen sendes til kundene i form av dyrere billetter.

Det kan ikke Babcock. De er bastet og bundet til en avtale slik Veireno var det- og uten å kunne påvirke inntektssiden.

Veltes for store ekstrakostnader over på dem, kan selskapet komme til å kaste kortene. Det vil ikke Høie skal skje.

Annonse
Annonse