Annonse
Leder i Arbeiderpartiet (Ap) Jonas Gahr Støre. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Leder

Ap med uklar tillitsreform

Jonas Gahr Støre har gjentatte ganger snakket om at det er behov for en tillitsreform i offentlig sektor.

Ifølge SV-leder Audun Lysbakken tok SV til orde for det alt i 2014. Om de rødgrønne danner regjering neste høst, blir det fart i sakene, lover Støre i en samtale med Klassekampen.

– Vi vil ha en sterkere velferdsstat. Vi har gått gå for langt i markedstenkning i velferdsstaten, som først og fremst handler om fagfolk og de som har behov, sier han.

 I utkastet til nytt partiprogram står det:

«Vi vil ha slutt på at vår felles velferdsstat styres basert på markedsmekanismer som ikke passer i offentlig sektor. Vi vil bort fra importerte ledelsesmodeller som ikke passer i Norge, og misforstått mål- og resultatstyring hvor det som kan telles, er det eneste som teller», og «Altfor mange brukere møter et system hvor de som bestemmer, er fjernt fra folk, og hvor tjenestene er fliset opp av konkurranseutsetting, bestiller-utfører-modeller, outsourcing, internfakturering og ansvarspulverisering».

Det Ap kaller «tillitsreformen» blir en hovedsatsing for partiet framover.

Støre mener det ikke er holdbart å tenke sykehus som et marked. Han bruker rus og psykiatri som eksempel. Her er markedsdekning spesielt lite egnet for innsatsstyrt finansiering.

– Der må det legges til rette for at fagfolkene får bygge relasjon og tilpasse behovene til den enkelte. Det kan ikke bety annet enn at han vil avskaffe pakkeforløpet innen psykiatri.

Det vil nok sektoren nikke fornøyd til.

Ap vil at private foretak skal bygge ned og at aktiviteten i offentlige sykehus og helseinstitusjoner skal bygges opp.

Det har ikke mye med tillit å gjøre. Når flere tjenester skal utføres av det offentlige, øker kravet til prioritering og styring av ressursene. Da melder fort kontrollbehovet seg.

Mer tillit og mindre kontroll skulle tilsi at en kan vrake de regionale helseforetakene og la de lokale helseforetakene rapportere direkte til et sentralt direktorat eller departementet.

Når Ap vil bygge ned mål og resultatstyring til fordel for å vise etater mer tillit, betyr det større selvstendighet til underliggende etater. Hvordan tillitsreformen skal utfolde seg i praksis, er uklart.

En bærebjelke i dagens sykehusorganisering er bestiller og utfører-modellen som er sentral i New Public Management-tenkningen.

De regionale helseforetakene er eiere og bestillere. Både offentlige og private sykehus er utførere. Ap vil at private sykehus skal utføre mindre behandling som det offentlige betaler for. Men de vil beholde de regionale foretakene. De regionale foretakene styrer etter mål og de teller til den store gullmedaljen.

Det Ap muligens mener, er at fagfolkene for eksempel på Haukeland og psykologene i Bergen i større grad skal få avgjøre bruken av penger og prioritering av pasienter. Det vil skje dersom de skal gis større tillit og oppleve mindre kontroll.

Mer tillit og mindre kontroll skulle tilsi at en kan vrake de regionale helseforetakene og la de lokale helseforetakene rapportere direkte til et sentralt direktorat eller departementet.

Det vil SV og Sp. Her kan Ap gå på et tap.

Høyre gikk til valg på at de regionale helseforetakene skulle avvikles. Når Bent Høie ombestemte seg, var det ikke minst fordi de regionale foretakene er nødvendige for å få bestiller-utfører- modellen til å fungere, ikke minst når målet er at de skal bli flere private tilbydere og at pasientene skal kunne velge hvor de vil behandles.

Sp og SV vil ventelig kritisere Ap for deres tillitsreform stopper på halvveien. Dermed ender en av Aps hovedsaker opp som et kompromiss mellom ulike hensyn. Da får ikke Aps tillitsreform den kraft som partiet hadde trengt.

De rødgrønne er tydeligvis opptatt av å legge om kursen vekk fra sentralisering og byråkratisering inspirert av den utskjelte New Public Management- tekningen.

Sp tar til orde for å nedlegge Politidirektoratet.

Kirsti Bergstø, som leder SVs programkomite, sier til Klassekampen i dag at de legger opp til en omfattende distriktspolitisk snuoperasjon. De vil motvirke sentralisering både innen fiskeri og landbruk.

Utfordringen for Sp er å levere en tekning om organisering av offentlige sektor som gjør at de kan få et sakseierskap på dette området.

Sp er på samme spor. Der vil gi lokalsamfunnene større tillit og bygge ned antallet sentrale pålegg. SV vegrer seg for å gi lokalsamfunnene like store fullmakter som Sp vil gi dem.

SV og Ap er historisk sett partier som ønsker sterk nasjonal styring til fellesskapets beste. En tillitsform må nødvendigvis bety større beslutningsmyndighet lokalt og nede i etatene.

Det betyr igjen at det kan bli økte forskjeller i tjenestetilbud lokalt, for alle fagfolk går ikke i takt og prioriteringene vil ikke være de samme. Dette kan Sp komme til å leve bedre med enn SV og Ap.

Økt desentralisering og bekjempelse av sentralisering er en hjertesak for Sp. Utfordringen for Sp er å levere en tekning om organisering av offentlige sektor som gjør at de kan få et sakseierskap på dette området.

Det forsøker Ap å oppnå. Skal Ap makte det, må de være mer konkret på hva det skal bety i offentlig sektor at tillit skal erstattes med kontroll.

At de rødgrønne vil skru utviklingen tilbake når det gjelder privatisering, er det lettere å få grep om. Her kan en studere det som skjer rundt om i kommuner der de rødgrønne har fått flertall.

Annonse
Annonse