Annonse
Granskingsutvalgets leder Finn Arnesen under en pressekonferanse der rapporten etter gransking av saken om feilaktig praktisering av adgangen til å motta sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger ved opphold i annet EØS-land ble presentert i Oslo. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Leder

Den kollektive svikt

De som trodde at regjeringen ville bli møtt med mistillit i Stortinget etter Nav-skandalen, tok feil.

Etter at jussprofessor Finn Arnesen i går la fram rapporten fra utvalget som har gransket Nav-skandalen, er det ikke grunnlag for å riste regjeringen mer enn opposisjonen.

Er det noe Stortinget bør foreta seg, så er det et kollektivt oppgjør med seg selv.

«Granskningsrapporten» bekrefter en systemsvikt hvor nær samtlige instanser gjennom en årrekke har sviktet på dette området», konkluderer Torbjørn Røe Isaksen, som nå sitter med ansvaret som arbeids -og sosialminister.  

Det gir en viss mening å gi Nav hovedansvaret. Det er tross alt de som har tatt initiativet til at lovlydige borgere er blitt fengslet. De har vært lovlydige i henhold til EUs regelverk som Norge gjennom EØS-avtalen er forpliktet på. Men de har ikke vært lovlydige i henhold til reglene i den norske folketrygden .

Utvalgsleder Finn Arnesen mater politikerne med teskje.

Det mest spesielle ved Nav-skandalen er at ikke en gang domstolene har vært i stand til å tolke gjeldende rett.

Grunnen er at politikerne bevisst har plassert trygdelovgivningen i en blindsone.

De har ment og ønsket at det skal være slik at det er Stortinget, ikke EU, som bestemmer over norske trygdeutbetalinger.

Utvalgsleder Finn Arnesen mater politikerne med teskje. Han gjør det klart at om det skulle oppstå tvil om norske trygderegler hjemlet i Folketrygden og reglene i EU, så er det EUs bestemmelser som gjelder.

Det kan selvsagt være grensetilfeller der det er tvil. Men i Nav-skandalen handler det ikke om tvil i grensetilfeller. Det handler om systematisk feiltolkning.

Utgangspunktet har vært feil. Det er ikke norske politikere som bestemmer. Det er EU.

Politikerne som kollektiv har ikke villet ta inn over seg at med EØS har vi gitt fra oss selvråderett når det gjelder trygd.

Arnesen presiserer at det ikke er slik at EØS-retten er noe som ligger på siden av eller kommer i tillegg til det norske regelverket. EØS-medlemskapet plikter Norge å sørge for at lovgivningen er i samsvar med reglene i EU. Det er hele poenget med EØS-avtalen.

EUs lover skal innpasses i en nasjons lover. Det skal ikke være en appendiks en kan sjekke om en er i tvil.

Erna Solberg kan puste lettet ut etter at rapporten er lagt fram.

Hun kan hevde, om hun får spørsmål om det, at det ikke var noen grunn til å be Anniken Hauglie ta ansvar og trekke seg som arbeids- og sosialminister eller be Sigrun Vågeng gå av som Nav-direktør.

De var en del av systemet og en kollektiv svikt som først og fremst politikerne og domstolene må ta ansvaret for.

Politikerne har et spesielt ansvar fordi de ikke har gjort jobben sin, å sørge for å få implementert EØS-avtalen i norsk trygdelovgivning.

Domstolene har et spesielt ansvar fordi de ikke skal lene seg til politisk synsing eller oppfatninger i forvaltningen, men sørge for at gjeldende lover tolkes og praktiseres riktig.

«En lekse som Nav-saken bør være nok», skriver Finn Arnesen i en kronikk i Aftenposten i dag.

Når det gjelder trygd, trenger verken Nav eller politikerne flere lekser. EUs trygderett vil bli innarbeidet i norsk trygderett. Det må gjøres på en måte som ikke er til å misforstå.
 

Støre har ved flere anledninger fremholdt at EØS-avtalen gir et handlingsrom og at det er regjeringen som ikke vil bruke det. 

Men forholdet til EØS er vi ikke ferdige med. Fram mot valget neste år vil «handlingsrommet som EØS- avtalen gir», være framme i debatten i flere omganger og på flere områder.

Grunnen er at de på den rødgrønne siden sliter med å forholde seg til EØS-avtalen.

LO kan i verste fall ende opp med et flertall for å utrede et alternativ til EØS. SV og Sp mener Norge bør skrote EØS-avtalen.

Det vil aldri skje med Jonas Gahr Støre som statsminister.

Støre har ved flere anledninger fremholdt at EØS-avtalen gir et handlingsrom og at det er regjeringen som ikke vil bruke det.

Han vil slå til lyd for at en rødgrønn regjering må utnytte handlingsrommet på en helt annen måte enn det regjeringen legger opp til.

LO må godta et EØS- overstyrer norsk trygdelovgivning. De vil neppe godta at EØS også skal kunne overstyre norske tariffavtaler og lovgivning på arbeidsområdet.

Spør en Finn Arnesen, vil han svare at EØS gjelder like mye og uinnskrenket på arbeidslivets område som på trygdeområdet.

Det kan være de rødgrønne vil utfordre «EØS-vokterne» på lovgivning som fagbevegelsen mener er avgjørende.

Det kan også være Jonas Gahr Støre blir presset til å sette foten ned for et EU-direktiv. Så får en se hva reservasjoneretten vil bety i praksis. 

Å legge seg ut med EU på arbeidslivets område må kunne regnes som kurant sammenliknet med Nav-skandalen. Det er ingen som blir fengslet for å brudd på en EØS-avtale som er politisk velsignet.

Grensen for EUs makt og lovgivning diskuteres i flere av EUs medlemsland. Det er lov å forsøke seg, ta seg til rette og problematisere betydningen av lover som EU-vedtar.

Noe annet er det å late som om EØS-avtalen ikke eksisterer og kaste folk i fengsel. Det er det Nav-skandalen handler om.

Politikerne trodde, men jobben deres er å vite sikkert når samfunnet skal ramme sine borgere med bøter og fengselsstraff.

Her sviktet både politikerne og rettssamfunnet da det gjaldt.

Annonse
Annonse