Annonse
Geir Inge Sivertsen varslet 28. februar sin avgang etter avsløringer om at han mottok etterlønn for jobben som ordfører, samtidig med at han fikk full lønn som statssekretær.  Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix.
Leder

Fallskjerm på forhånd

I løpet av det siste halve året har 10 rådmenn eller kommunedirektører blitt kjøpt ut av toppjobben sin. De har fått etterlønn i 3-12 måneder. I noen tilfeller har kommunen dekkes advokatregninger på inntil 250.000 kroner.

Kommunal Rapport har beregnet at disse 10 sluttavtalene i gjennomsnitt har kostet kommunen én millioner kroner.

I løpet av årets fem første måneder har åtte sluttet. Det ligger an til å bli flere i utskiftinger i år enn i fjor. I 2018 var det 20 rådmenn som inngikk sluttavtale.

Det er en myte at rådmenn slutter på grunn av konflikt med politikerne

Hvert år slutter rundt 60 rådmenn, de fleste av naturlige årsaker. Noen får ny jobb, andre går av for aldersgrensen. Det er ikke et spesielt høyt tall.

Det er en myte at rådmenn slutter på grunn av konflikt med politikerne. I noen tilfeller er dette årsaken, og da blir det gjerne stor offentlighet rundt saken.

Det finnes nok av eksempler på at politikere har opptrådt langt under pari som arbeidsgivere. Men inntrykket er at politikerne er blitt bedre til å følge normale prosedyrer om de vil bytte ut kommunens øverste administrative leder.

Advokat Jostein Nordbø som siden 2016 har vært tilknyttet Norsk Rådmannsforum, sier til Kommunal Rapport at det tidligere var mer vanlig med skifte av rådmenn på politiske premisser. I dag er det flere som må slutte etter omstillingsprosesser der ansatte har levert inn varsler mot topplederen.

Det er en betenkelig utvikling om kommunestyrer ofrer kommunedirektøren på omstillings alter. Når kommuner skal gjennomføre omstillinger, blir det her som i andre organisasjoner uro. Da er det viktig at politikere og administrasjon står sammen. Hvis ikke blir det umulig for kommunedirektøren å gjennomføre en omstilling som det store flertallet i kommunestyret ønsker.

Det finnes godt med eksempler på at varsler som det ikke er grunnlag for, fører til at nødvendige omstillingsprosesser ikke får den framdriften de skal ha. Vi har utviklet omfattende prosedyrer som skal følges ved varsling. Hele kommuneadministrasjonen blir fort inhabil om det kommer et varsel mot topplederen.

I slike tilfeller bør ordfører og noen representanter fra kommunestyret ta fatt i saken, gjerne med bistand fra en rådgiver, og raskt få trukket en konklusjon. Alternativet er å taue inn et advokatfirma. Det koster fort flere hundre tusen kroner. En kommune har ingen plikt til å påføre seg en så høy kostand for å finne ut av om det er grunnlag for et varsel.

Kommunestyrer bør ikke avsette rådmenn slik fotballklubber sparker trenere

Om politikerne har mistet tilliten til kommunens toppleder, vil samarbeidet etter hvert skjære seg. Når konflikter mellom politikere og administrasjon oppstår, betyr det på ingen måte at en raskt skal komme trekkende med fratredelsesavtalen. Både politikere og rådmenn kan justere kurser. Derfor bør det gå noe tid slik at en får tid til å områ seg og gjøre endringer i måten å lede og eller kommuniserer på.

Kommunestyrer bør ikke avsette rådmenn slik fotballklubber sparker trenere.

Å skifte toppleder er dyrt. Hvis én million kroner går til rådmannen som skal slutte, må en regne med 200.000-300.000 om en skal engasjere en hodejeger for å hente inn en ny rådmann. Det tar også tid før en ny rådmann når den nødvendige styringsfart.

Når en ansetter ny toppsjef i en kommune, bør en ta høyde for at det kan oppstå så pass store problemer at arbeidsforholdet må avsluttes. Om en skal starte forhandlinger om sluttavtale når konflikten er et faktum, koster det fort et par hundre tusen i advokatbistand, og det ender ofte opp med mer enn 12 måneders etterlønn.

Det beste er å avtale 12 måneders etterlønn, med fratrekk av lønn i eventuell ny fast stilling, når en ansetter en ny rådmann.

Annonse
Annonse