Annonse
Generalsekretær i Norges Fotballforbund, Pål Bjerketvedt. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix
Leder

Fredsmekling med tusenlapper

Det finnes mange eksempler på at pengene har fått et nakketak på fotballen på toppnivå. Få hadde imidlertid forstilt seg at det er gått så langt at man også løser interne konflikter med å dra fram en bunke tusenlapper.

Det var med penger det startet. Daværende kommersiell direktør, Erik Loe, skal ha avvist en mulig sponsoravtale med OBOS knyttet til kvinnefotballen.

Det var ikke markedsmessig interessant. Det endte med at han mistet sjefsjobben og ble seniorrådgiver i Norges Fotballforbunds kommersielle avdeling.

Det var fotballtidsskriftet Josimar som skrev om saken.

Reaksjonene i NFF var sterke. Det endte med at generalsekretær Pål Bjerketvedt klaget Josimar inn for Pressens Faglige Utvalg for flere brudd på Pressens Vær Varsom-plakat.

Håvard Melnæs lar seg ikke binde eller målbinde. Han godtok ikke at Bjerketvedt forsøkte å ri to hester, både å være kilde og å anklage Josimar for brudd på presseetikken.

Et av ankepunktene var at NFF ikke hadde fått tilsvarsrett. Det hadde sin naturlige forklaring. Josimar hadde en drømmekilde. Det var Pål Bjerketvedt.

Bjerketvedt som har lang erfaring som redaktør tok det som en selvfølge at redaktør Håvar Melnæs i Josimar, ville beskytte ham som kilde. Å blåse en kilde regnes som en dødssynd i pressen.

Håvard Melnæs lar seg ikke binde eller målbinde. Han godtok ikke at Bjerketvedt forsøkte å ri to hester, både å være kilde og å anklage Josimar for brudd på presseetikken.

Ved å lekke til Josimar at NFF hadde tatt grep ved å forflytte Loe, fikk Bjerketvedt markert at det ikke er i tråd med NFFs linje å avvise sponsorer til kvinnefotballen.

Forbundets offisielle linje er at det ønsker at kvinnefotballen skal få økt støtte. Derfor ble Loe forflyttet. Men det kunne eller ville ingen si offisielt.

Da det ble kjent at Pål Bjerketvedt lekket interne opplysninger til mediene, reagerte selvsagt Eirik Loe.

Det samme gjorde andre ansatte og tillitsvalgte i NFF. De vil ikke ha en generalsekretær som lekker til pressen.

Pål Bjerketvedt beklaget sine «off the record»-uttalelser til Josimar, samtidig som han i sterke ordelag kritiserte Josimar for brudd på kildevernet.

En tid kunne det se ut til at Pål Bjerketvedts stilling hang i en tynn tråd. Men styret med fotballpresident Terje Svendsen i spissen, gjorde det i midten av juni klart at de har tillit til Bjerketvedt.

Da saken ble kjent i begynnelsen av juni, uttalt Bjerketvedt til Dagbladet at han hadde en god dialog med Loe.

Dialog var tydeligvis ikke nok for å løse saken. Om det er Loe som har forlangt å få betalt eller Bjerketvedt som har tilbudt Loe en kompensasjon for tort og svie, er ikke kjent.

De to har tydeligvis ikke klart å røyke fredspipe uten å vifte med en bunke tusenlapper. Med penger kan mye løses tydeligvis, i alle fall i toppfotballens verden.

Hvis noen må slutte mot sin vilje i en jobb, er det vanlig å løse det med en fallskjerm, erstatning, oppreisning eller et beløp for tort og svie.

Kjært barn har mange navn. Men å løse interne konflikter med pengetransaksjoner, er temmelig uvanlig. Det har alt kommet reaksjoner i NFF på måten ledelsen opptrer på.

Dersom en skal begynne å løse interne konflikter med denne metoden, må det opprettes store «krigskasser» rundt om. Det vil ikke skje. Det finnes tilstrekkelig med sunn fornuft og klokskap i bedrifter og organisasjoner.

Josimar vil bruke denne saken for å fortelle at de ikke godtar forsøk på å hindre at sannhet i fotballens verden kommer på bordet.

Fotballforbundet er noe for seg selv. Det er lite som tyder på at de representerer en trend. Vi må heller oppfatte fotballtoppene som et unntak på regelen om rimelige mengder sunn fornuft.

I NFF får de fortsette å slikke sine sår og håpe saken dør hen i løpet av sommerferien. Det er tydeligvis sider ved kulturen internt de må jobbe med.

De som ikke er ferdig med saken, er Pressens Faglige Utvalg.

De skal behandle Josimars brudd på kildevernet. Det kunne de spart seg. Håvard Melnæs har gjort det klart at Josimar beskytter sine kilder, men at de ikke godtar at kildevernet brukes for å tildekke egen maktbruk.

Ved å bryte kildevernet mener Melnæs de har avdekket at den som sitter på toppen i norsk fotball, Pål Bjerketvedt, har bedrevet et dobbeltspill.

Josimar kommer til å bli dømt i PFU for budd på kildevernet. Det fører ikke til at Melnæs faller av stolen. Josimar vil bruke denne saken for å fortelle at de ikke godtar forsøk på å hindre at sannhet i fotballens verden kommer på bordet.

Annonse
Annonse