Frp styrer mot frontkollisjon

I forrige uke sa Erna Solberg at Frp er velkommen tilbake i regjeringen.

Noe annet kunne hun ikke si da spørsmålet først ble bragt på banen.

Solbergs prosjekt er å regjere med de fire borgerlige partiene på laget. Det vil hun nok også gå til valg på. Det sømmer seg en landsmoder å ville samle alle gode krefter.

Det er imidlertid et helt annet bilde enn borgerlig samling som nå avtegner seg i den politiske runddansen.

I forbindelse med Høyres landsmøte gjorde Erna Solberg det klart at regjeringen fortsatt vil basere seg på den regjeringsplattformen Frp har vært med å vedta, selv om Frp ikke lenger er med i regjeringen.

Det betyr at det ligger fast at vi skal ta imot 3000 kvoteflyktninger og at bistandsbudsjettet skal være på 1 prosent. Dette er to viktige seiere for KrF og Venstre.

Siv Jensen sier rett ut at de ikke kommer til å godta et budsjett der det legges opp til at vi skal ta imot 3000 kvoteflyktninger og at en hel prosent av budsjettet skal gå til bistand.

KrF har tapt så mye når det gjelder abort og bioteknologi at de ikke orker tanken på å miste to seiere. Det er blitt enda mer utålelig etter seieren med 50 flyktninger fra Moria er blitt nullet ut av et press om å ta mot langt flere.

Ap sier de vil ta imot flere. Dermed et det flertall for det på Stortinget. Men KrF og Venstre er låst.

Erna Solberg er tydelig på at det ikke er aktuelt å øke antallet, men at Norge vil ta sin andel om EU legger opp til en slik løsning.

KrF og Venstre forventer at Erna Solberg trekker sverdet og tar de kampene som er nødvendige for 3000 kvoteflyktninger og 1 prosent til bistand. I Aftenposten i dag er Venstres leder, Trine Skei Grande, krystallklar på at det ikke er aktuelt med omkamper med Frp.

KrFs leder, Kjell Ingolf Ropstad, skriver i en epost til avisen at «Erna Solberg har vært klar på at Granavolden-plattformen ligger fast også inn i budsjettet for 2021.»

Til dette sier Frps leder Siv Jensen at «alt er gjenstand for forhandlinger. Ingen ting står ved lag».

Hun legger til at Erna Solberg gjør livet vanskelig for seg selv om hun ikke forstår det.

Siv Jensen måtte trekke Frp ut av regjeringen fordi det var så sterke krefter i partiet som krevde det. Frp regnet med at de ville øke sin oppslutning på meningsmålingene når de ble stående fritt til å profilere partiets politikk.

Det har ikke skjedd.

Store velgergrupper oppfatter Frp som et haleheng til regjeringen. Siv Jensens forsikringer om at Frp ikke vil støtte en regjering de ikke er med i, framstår som mer talemåte enn realitet.

Siv Jensen kan ikke krype til korset og be om å få bli med i regjeringen før valget neste år. Fremtiden byr på to alternativer som Frp vil unngå.

Det ene, og mest sannsynlige, er at de rødgrønne danner regjering neste høst. Det andre er et Erna Solberg regjering fortsetter uten at Frp kommer seg inn i regjeringen.

Frp har bestemt seg for å legge seg på kollisjonskurs med regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet neste år.

Venstre og KrF vil forvente at Erna Solberg er rede til stille kabinettspørsmål for å tvinge Frp i kne og godta 3000 kvoteflyktninger og 1 prosent til bistand.

Om Frp bøyer seg for et kabinettspørsmål, har de demonstrert at de når alt komme til alt, er rede til å støtte en regjering de ikke er med i.

Hvis Erna Solbergs regjering presses til å gå av, betyr ikke det at veien er åpen for Jonas Gahr Støre til å danne regjering.

Siv Jensen vil peke på Erna Solberg og fremholde at det er et borgerlig flertall på Stortinget. Hun kommer til å si rett ut at Høyre kan danne regjering alene.

Dermed vil ikke Frp måtte ta ansvar en eventuell Støre-regjering.

En ren Høyre-regjering fram til neste sommer, er ikke nødvendigvis en ulykke for de borgerlige. Hvert parti får dermed mulighet til å profilere egne saker fram til valget.

Siv Jensen vil ha Frp i regjering. Den eneste måten hun kan oppnå det på etter neste valg, er å få Venstre og KrF ut av regjeringen fortest mulig.

Om Erna Solbergs regjering går i oppløsning i høst, er hun mer tjent med å danne en ren Høyre-regjering enn å overlate plassen på broen til Jonas Gahr Støre.

Siv Jensen har havnet i misnøyens avmektige posisjon. Hun ser ikke noen vei ut av uføret.

I en slik situasjon gjelder det å vise mot, løpe en risiko for om mulig å vinne en seier på sikt.

Derfor styrer hun mot frontkollisjon med regjeringen.

Om hun vil svinge unna i siste liten, vet hun neppe selv en gang så tidlig i prosessen.

I dag vet ikke Siv Jensen om hun kan komme velberget fra en kollisjon med Erna Solberg.