Annonse
Foto: Berit Roald / NTB
Leder
Leder

Gi lærerne økt autoritet

I 2017 ble det endring i den såkalte mobbeparagrafen, paragraf 9 i Opplæringsloven. Tanken var at elevene skulle sikres et sterkere vern mot mobbing. Elever og foreldre fikk klagerett til fylkesmannen dersom de mente skolen ikke foretok seg nok for å hindre mobbing. Hvis en elev føler seg krenket av en lærer, blir det automatisk en sak.

Basis for paragraf 9A er at lærere skal sørge for at elever ikke blir krenket. Det er den subjektive opplevelsen til eleven, ikke objektive kriterier, som skal være avgjørende.

Når en elev kan lage en sak ut fra hva en føler og uten at læren får gi sin versjon, skaper dette utrygghet hos lærerne. Lærene trekker seg unna, unnlater å gripe inn i konflikter og irettesette elever i frykt for at det skal reises sak mot dem.

I Oslo er vold og konflikter på skolene et økende problem. Torstein Tvedt Solberg, skolepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, mener vi i dag har rettsløse tilstander i skolen. Han sa til Dagsavisen i går at Ap vil endre Opplæringsloven for å styrke lærernes rettigheter.

– Det var en god intensjon å tydeliggjøre elevenes rettigheter. Men det har gått på bekostning av lærernes rettsvern, og til sjuende og sist lærernes mulighet til å utøve rollen sin, sier Solberg.

Han mener vi har fått en skole der elevene utagerer mer enn før og peker på at lærere sier det ikke er noen vits i å rapportere om utagering, for det blir ikke blir fulgt opp.

Høyres Mathilde Tybring-Gjedde vil ikke være med på å endre paragraf 9A. Hun mener problemet er at loven praktiseres feil flere steder.

– Vi risikerer å gå tilbake til en tilstand vi hadde i skolen før. Der elevenes opplevelser ble bagatellisert, og de ikke turte å si fra. Mobbeparagrafen har ført til skjerpede rutiner hos skolene. Og med tanke på det som nå skjer rundt Læringsmiljøteamet i Utdanningsetaten, så kommer dette forslaget på verst tenkelig tid for Osloskolen, sier Tybring-Gjedde til Dagsavisen.

Elevorganisasjonen er også skeptiske til Aps forslag.

– Vi synes det er skummelt at Arbeiderpartiet vil gjøre noe med den skjerpede aktivitetsplikten til skoleeier og skoleleder når det gjelder mobbesaker mellom ansatte i skolen og elever. Når det er en maktubalanse mellom den voksne og eleven, er det viktig at lovverket anerkjenner det og ivaretar den svakeste parten. Dette gjør lovverket i dag, hvor elevenes subjektive oppfatning av en situasjon skal ligge til grunn, sier leder Kristin Schultz.

Det som har forskjøvet maktforholdet mellom lærer og elev, er at dersom det oppstår en konflikt mellom elev og lærer, er det elevens følelser som skal legges til grunn

En undersøkelse viser at rundt 60 prosent av lærerne opplever utrygghet knyttet til paragraf 9A. Det er en belastning for en lærer å få en klagesak mot seg hos Fylkesmannen. Derfor går de på tå hev i møte med elevene.

Lærerne er strippet for maktmidler. De kan knapt nok snakker hardt til en elev. De har ikke rett til fysisk å skyve en elev unna. De kan heller ikke utvise en elev.

Det som har forskjøvet maktforholdet mellom lærer og elev, er at dersom det oppstår en konflikt mellom elev og lærer, er det elevens følelser som skal legges til grunn. Hva med lærernes følelser? Alle har krav på et arbeidsmiljø der en ikke føler frykt. Det er flere lærere som er redde for hva utagerende elever kan finne på. De har få midler for å beskytte seg.

Loven må endres slik at det er objektive kriterier som legges til grunn for å bedømme noe en lærer sier eller gjør. En lærer må ha lov til å kjefte på en elev, men ikke å ydmyke en elev framfor en andre med karakteristikker og hån.

En lærer må ha rett til å skyve en elev unna, skille to elever fra hverandre, men ikke å knipe og slå.

En lærer må ha lov til å vise en elev ut fra klasserommet og gi beskjed til rektor og foreldrene.

Den slags krenkelser får en elev tåle.

Elever skal lære å tilpasse seg. Noen må tas hardere enn andre, før de forstår at det faktisk stilles noen krav til dem som de ikke kan unndra seg

Skal en få mer ro i skolen, er nøkkelen å gi lærerne økt autoritet. Lærerne er sjefen i klasserommet.  En sjef må få bestemme hvordan en vil ha det. En lærer må ha autoritet nok til å sette seg i respekt.

Skal skolen makte sin oppgave, må det skapes gode læringsmiljøer rundt om i klasserommene. Det kan ikke politikerne og ikke skoleledelsen skape. Det må lærerne få til.

Det hjelper ikke om Høyre iverer for å gi lærerne økt kompetanse dersom de opplever et utrygt arbeidsmiljø og er blitt usikre på hvilken autoritet de har.

Det er en tøff jobb å være lærer mange steder. Skal lærerne makte utfordringen må de ha rektor og skoleledelsen i ryggen i møte med urimelige krav både fra elever, foreldre og politikere.

Mobbing skal tas på alvor. Det er bra at saker kan bringes direkte inn til fylkesmannen. Klager på lærere bør rektor ta seg av. Dersom det viser seg at lærere gang på gang får klager fra elevene, må rektor kunne gripe inn. 

Elever skal lære å tilpasse seg. Noen må tas hardere enn andre, før de forstår at det faktisk stilles noen krav til dem som de ikke kan unndra seg.

Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Annonse

Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Annonse