Annonse
Foto: Berit Roald, NTB scanpix
Leder

Giske som statsråd

Da Trond Giske for to og et halvt år siden trakk seg som nestleder etter varsler om seksuell trakassering, var det en god del som regnet med, og enda flere som håpet, at Giske ville trekke seg fra politikken. Da ville Ap vært kvitt et problem.

Trond Giske er imidlertid et politisk dyr. Det er politikk han vil drive med. Han er dessuten en fighter av det sjeldne slaget. Giske aksepterte aldri alt han ble anklaget for. Han avviser at han har brutt partiets retningslinjer mot seksuell trakassering. Men han har innrømmet og bedt om unnskyldning for dårlig oppførsel mot noen kvinner, og sagt at noen slikt aldri skulle skje igjen.

Det var ikke nok da metoo bølgen var på det sterkeste. Giske skulle ikke få slippe så lettvint unna. Jonas Gahr Støre ble presset til å lede et oppgjør med Giske. Det ble prosess og advokater. Det endte med at Ap-ledelsen konkludert med at Giske hadde brutt partiets retningslinjer.

Siden har det gått Giskes vei. Det har ikke dukket opp nye saker. Og en del av de aktuelle sakene har blitt forklart med for mye promille. Giske er blitt unnskyldt med at han var «på sjekkeren», at det er lov å forsøke seg, men at han tok et nei for et nei.

Giske er i ferd med å bli reetablert som toppolitiker. Han ligger an til å bli leder i fylkespartiet i Trøndelag og får dermed en plass i Aps landsstyre.

Ledelsen i Ap har gjort det klart at de har avsluttet «Giske-saken» og at han kan få nye tillitsverv i partiet. I et intervju med NRK er Jonas Gahr Støre påpasselig med å ikke blande seg inn i nominasjons- og valgprosessen i Trøndelag. Støre kan ikke annet enn å forholde seg konstruktivt til den Aps største partilag velger.

Hadde han svart at Giske ikke var aktuell som statsråd, hadde det gitt næring til en strid AP-ledelsen håper de kan legge bak seg.

Støre lanserer på ingen måte Giske som ny statsråd. Han sier til NRK at han ikke vil kommentere hvem han vil ha med som statsråder om han skal danne regjering. Men når han ikke direkte utelukker Giske som statsråd, tolkes det som om han åpner døren for ham.

Det er klokt å legge seg på denne linjen. Han vil behandle Giske på lik linje med andre aktuelle kandidater. Hadde han svart at Giske ikke var aktuell som statsråd, hadde det gitt næring til en strid AP-ledelsen håper de kan legge bak seg.

Så enkelt er det nok ikke. Det er fremdeles en del som vil holde Giske-saken levende. Da Marianne Marthinsen kunngjorde at hun ikke ville ta gjenvalg på Stortinget, viste hun blant annet til striden rundt Trond Giske. «Jeg skulle ønsket Trond Giske hadde satt partiet først», sa hun til Vårt Land og la til at det er «vanskelig i en organisasjon når folk mister tillit til hverandre».

Jette Christensen, som også har takket nei til gjenvalg, sa til Bergens Tidende i vinter at konflikter i stortingsgruppa etter Giske-saken var en av årsakene til at hun gir seg.

Vi må kunne tolke Marthinsen slik at det var Giske som burde trukket seg ut av politikken. Hun har dessuten grunn til å være misfornøyd med at Giske etter valget tok hennes posisjon som finanspolitiske talsperson. Slik sett ble hun degradert. Ap fant ikke en ny sentral posisjon til henne.

Både Jette Kristiansen og Marianne Marthinsen er dyktige politikere som Ap gjerne ville beholdt, men det er stadig dyktige politiker som finner ut at de vil gjøre noe annet enn å sitte på Stortinget. Støre er med rette ikke med på å gjøre det til et problem at Marthinsen og Christensen trekker seg.

I ettertid kan Ap stille seg spørsmål om de måtte la striden om Giske ende opp med at han måtte trekke seg som nestleder. Jonas Gahr Støre og Kjersti Stenseng la først opp til at det var tilstrekkelig at Giske beklaget.

Da Hadia Tajik rykket ut mot den linjen ledelsen la seg på, ble konflikten tilspisset og saken låste seg. Da Giske vendte tilbake til stortingsgruppen, riktignok strippet for makt og posisjon, og gjorde det klart at han ikke godtok partiets konklusjon og at han ville fortsette i politikken, bidro det til permanente spenninger i Ap-leiren på Stortinget.

Flere som må kunne sies å tilhøre den «Giske-kritiske» fløyen i partiet, er ute eller på vei ut. Men Hadia Tajik, som var i front med kravet om at partiet måtte ta et oppgjør med Giske, er fortsatt nestleder.

Hadia Tajik må leve med at Trond Giske igjen blir en sentral politiker i Ap.  

I politikken må en lære seg å leve tett på meningsmotstandere. Ap og andre partier er fulle av historier om tillitsvalgte som heller motarbeider hverandre enn samarbeider.

Hadia Tajik må leve med at Trond Giske igjen blir en sentral politiker i Ap. Det kan godt være Jonas Gahr Støre lar være å ta Trond Giske inn i regjeringen for ikke å øke spenningene i partiet.

Poenget for Støre denne gang er å gjøre det klart at Giske ikke skal spesialbehandles med negativt fortegn. Partiet er ferdig med «Giske-saken», i alle fall ønsker de det.

Men på dette området som på så mange andre områder i Ap er ikke alle enige. Støre må regne med at noen fra Oslo-partiet og et knippe kommentatorer sier at han aldri må finne på å gi Giske tillit.

 

Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse

Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse