Annonse
Foto: Nina E. Rangøy, NTB scanpix
Leder
Leder

Luksus på skattebetalernes regning

Nå får de som har vært med på Nicolai Tangens seminar bestemme seg. Enten har de vært med på noe som er i strid med reglene som gjelder for den jobben de har. Da får de beklage og satse på at det ikke ser ille nok til at de mister jobben. Ellers så får de bevege seg ut i åpent terreng for å forsvare det de har vært med på.

Det verste de kan gjøre er å sende regningen for sin deltagelse til staten. Dette får jammen Nicolai Tangen betale. Han tilbød seg å betale for de som deltok fordi han visste at dette ikke var noe de fleste ville kunne få dekket av sin arbeidsgiver. Han inviterte ikke med kursavgift pluss/minus reise. Han tilbød seg å dekke alt, muligens ikke Flytoget.

Prisen for reise og seminar var 160.000 kroner per person. Hva i alle dager skal NUPI, FN-delegasjonen, Norges Bank, Munchmuseet og Nærings- og fiskeridepartementet betale?

FN-ambassadør Mona Juul var den første som begynte å rote det til. Dernest fulgte Torbjørn Røe Isaksen opp. Han vil et halvt år etter opptre som skikkeligheten selv og betale også for  mat. Det blir rundt 20 000 kroner. Men Sting og den andre underholdningen vil han ha med seg på kjøpet. Det er forskjell på mat og musikk, slik staten ser på det.

Torbjørn Røe Isaksen har endatil beklaget at han ikke har oppgitt til Stortingets gaveregister at han har spist luksuriøse middager på Hilton i USA uten å betale. Det er til å flire av.

Torbjørn Røe Isaksen opptrer som en selvoppnevnt engel som beklager at han har slått av en prat med Lucifer selv i forbifarten.

Torbjørn Røe Isaksen opptrer som en selvoppnevnt engel som beklager at han har slått av en prat med Lucifer selv i forbifarten.

Torbjørn Røe Isaksen skulle forsvart sin deltagelse. Han burde slått fast at dette ikke er en smøretur og at han ikke har en forretningsmessig eller politisk relasjon til Nicolai Tangen som hedgefondforvalter i London. Han vurderte det slik at denne deltagelsen ikke falt inn under de vanlige reglene som gjelder for hva statsråder kan få dekket.

Til slutt skulle han sagt seg fornøyd med at han i alle fall ikke har belastet skattebetalerne med deltagelse på et så pass luksuriøst seminar.

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted sier dette var en privat tur. Det hadde ikke noe med jobben hans å gjøre. Derfor betaler Nicolai Tangen hver eneste krone. Basta. Null selvkritikk.

Henrik Syse, venn av Nicolai Tangen, betalt styremedlem i hans selskaper og referanse for ham til stillingen som sjef for Oljefondet, har forsvart sin egen deltagelse på seminaret. Han sier til Klassekampen at han er etisk bevisst i alt han foretar seg.

Flere krever selvkritikk. Syse står på sitt. Rødt svarer med å ville kaste ham ut av Nobelkomiteen. Her skal de moralsk defekte renses ut.

Røe Isaksen kan ikke si at dette ikke var en del av jobben. Han får beklage hvis han i ettertid mener han ikke skulle deltatt. Men gjort er gjort, spist er spist. Det blir ikke det spor bedre om han sender regningen til skattebetalerne.

Framfor å krype skulle Torbjørn Røe Isaksen, med Erna Solberg i bakhånd, rykket ut på slagmarken for å kjempe mot mistenkeliggjøring basert på uvitenhet, hva habilitet og smøring er, hva statens regler skal verne mot og forsøk på å gjøre dette til en sak som handler om korrupsjon.

«Det kan utvikle seg en holdning til korrupsjon blant Norges mektigste om at «det du ikke straffes for, er greit», sier korrupsjonsforsker og professor ved Norges Handelshøgskole, Tina Søreide, til Vårt Land i dag.

Skal en professor strø rundt seg mistanke om korrupsjon, får hun da jammen gi beskjed om hvem hun har i tankene. Dette er på nivå med å advare mot at stortingsrepresentanter får skrive reiseregninger fordi det er to av dem som har lurt til seg penger de ikke har rett på.

Søreide etterlyser regulering av gråsoner. Men vi har da regler nok, ikke bare i staten, men i de fleste større bedrifter som er opptatt av samfunnsansvar har de et etisk regelverk for å sikre seg mot korrupsjon.

Så å si alle hører til samfunnet engleklasse, selv om noen er for grådige med å skaffe seg inntekter i gråsonen. 

Det finnes riktignok syndere over alt. De lar seg ikke stoppe av regler.

Saken er at korrupsjon ikke er et problem blant norske politikere og i forvaltningen. Så å si alle hører til samfunnet engleklasse, selv om noen er for grådige med å skaffe seg inntekter i gråsonen. Det maksimalt en promille som er blitt dømt for korrupsjon.

I Bergen har de trodd de har avslørt flere gedigne korrupsjonssaker der politikere var involvert. Medier og synsere plaget livet av Trude Drevland, havnefogden Inge Tangerås og byrådsmedleme Jan Sverre Stray. De ble ofret på mistenkelighetens og korrupsjonshysteriets alter. Karrieren ble ødelagt, saken ble henlagt. Det var ikke grunnlag for korrupsjonspåstandene. Det burde de kunne sett med et halvt øye lenge før det ble tatt ut tiltale.

 

Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse

Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse