Annonse
Universitetet i Oslo. Foto: iStock
Leder
Leder

Mer høyskole, mindre universitet

Etter at den såkalte strukturreformen trådte i kraft i 2016, har det skjedd en storstilet sentralisering av høyere utdanning.

Politikerne vil øke kompetansenivået innen alle utdanninger. Og de forfekter ideen om at mest mulig at den høyere utdanningen bør være tverrfaglig.

Undervisningen skal dessuten være forskningsbasert. Det betyr at lærere må sikre seg forskningskompetanse blant annet ved å publisere i vitenskapelige tidsskrifter.

Det er blitt flere doktorgrader, flere mastergrader og antallet universiteter har skutt i været.

Universitetene har ikke vokst organisk. De har i praktisk talt fordelt høyskolene mellom seg og gjort dem til underbruk

Universitetene har ikke vokst organisk. De har i praktisk talt fordelt høyskolene mellom seg og gjort dem til underbruk, eller for å si det med et penere ord, innlemmet dem i universitetet.

Senterpartiets leder, Trygve Slagsvold Vedum, har ved flere anledninger kritisert sentraliseringen innen høyere utdanning.

I Klassekampen i dag går han et skritt lenger. Han lover at det blir nye høyskoler i distriktene om Sp kommer inn i regjering neste høst.

Bakgrunnen for utspillet er en rapport som Oslo Economics har utarbeidet på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

De har sett nærmere på tilgangen på arbeidskraft i 28 såkalte usentrale kommuner i Nord Norge. Rapporten viser at kommuner som ligger i nærheten av en høyere utdanningsinstitusjon i større grad klarer å sikre seg kompetent arbeidskraft.

Sørreisa i Troms som har Studiesenteret i Midt-Troms i nærheten, trekkes fram som et lysende eksempel på hvordan kommuner har nytte av et utdanningssted.

Det første en ny rødgrønn regjering kommer til å foreta seg, er å omgjøre beslutningen om å legge ned utdanningen på Nesna. Universitetet i Bodø har valgt å legge dette tradisjonsrike utdanningsstedet ned for å kunne samle ressursene og styrke universitetets kompetanse.

Om en tar universitetets briller på seg, er dette et riktig vedtak. For kommunene rundt Nesna er det feil vei å gå.

– Vi har sykepleier som er utdannet der, alle lærerne er utdannet der, alle barnehagelærere i våre tre barnehager er utdannet der, sier ordfører Hanne Davidsen (Ap) til Klassekampen. 

Hattfjelldal kommune sier også de er avhengig av utdanningen på Nesna. Det brer om seg en generell bekymring i kommunene på Helgeland om hva nedleggingen av Nesna vil bety.

Vi må la behovet for arbeidskraft styre utviklingen, ikke idealene og kravene som må stilles til universitetene.

Det er mulig kommunene overdriver sin bekymring, men et desentralisert tilbud om høyere utdanning bidrar faktisk til å sikre rekruttering til distriktene.

Kompetansereformen legger dessuten opp til en storstilet etter- og videreutdanning. Da er også nærhet til et studiested vesentlig.

Norge mangler 6000 sykepleiere. Behovet for ansatte i helsesektoren vil øke radikalt i årene framover.

Det bør tas kraftfulle grep for å øke utdanningen av sykepleiere og helsefagarbeidere.

En mulighet er å opprette et nytt utdanningssenter i Nord-Norge, eller noen hundre nye studieplasser innen helse og omsorg i tilknytning til noen av de eksisterende utdanningsstedene utenfor Bodø og Tromsø.

Vi bør ikke tilstrebe at all sykepleierutdanning skal skje i tilknytning til et universitet.

Vi må la behovet for arbeidskraft styre utviklingen, ikke idealene og kravene som må stilles til universitetene.

Hvis opprettholdelse av utdanningen på Nesna og utbygging av et nytt distriktssenter for sykepleie og helsefag vil svekke utdanningsmiljøet i Bodø så pass at det spøker for universitetsstatusen, får en leve med det.

Vi må ta sterkere grep for å sikre oss den arbeidskraften vil trenger. Det betyr et kritisk blikk på den universitetsstrukturen vi har utviklet.

Annonse
Annonse