Annonse
 Trond Giske (Ap) under NHOs årskonferanse. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Leder

#Metoo-traumet i Ap

Arbeiderpartiet har en egen evne til spenne beina under seg selv. De har hatt to og et halvt år på seg til å rydde opp i det flere betegner som en ukultur i partiet knyttet til menns holdninger og behandling av unge kvinner.

Meldingen om at Trond Giske er enstemmig innstilt som ny fylkesleder i Trøndelag, har fått flere kvinner i partiet til å blåse nytt liv i striden.

Ellen Reitan, tidligere AUF-leder og Ap-topp i Trondheim, rykker ut i Adresseavisen med en advarsel til foreldre mot å la unge kvinner bli med i AUF fordi partiet preges av en mannskultur med forkastelige holdninger til kvinner.

Hun burde sagt i fra da hun var 17, 20 og 23 år, sier hun. Men den som varsler blir frosset ut.

Når Trond Giske blir leder i fylkeslaget tolker hun det som manglende vilje i fylkespartiet til å rydde opp.

Kvinnepolitisk leder i Arbeiderpartiet Annette Trettebergstuen mener det er for tidlig å velge Trond Giske som fylkesleder og at dette vil være en nytt slag i trynet på varslerne.

Flere kvinner har kommet med tilsvarende uttalelser.

Det er uklokt av kvinnenettverket i partiet å legge opp til en frontkollisjon mot partiets største fylkeslag. 

Partileder Jonas Gahr Støre sier partiet har avsluttet saken med Trond Giske og at han ikke vil legge seg opp i hvem de velger som ny fylkesleder i Trøndelag.

Å yppe til strid igjen om Trond Giske skader både Ap og #metoo.

Partiet har vitterlig konkludert for snart to år siden med at Giske brøt partiets retningslinjer, men at han etter en tid kunne påta seg tillitsverv i partiet.

Det har pågått en demokratisk prosess i Trøndelag i månedsvis som har endt opp med en enstemmig innstilling fra valgkomiteen.

Det er uklokt av kvinnenettverket i partiet å legge opp til en frontkollisjon mor partiets største fylkeslag. Et parti kan ikke operere med private meninger om hvem som kan velges til tillitsverv.

Ledelsen i Ap kunne selvsagt bestemt at Giske skulle utestenges for et bestemt antall år. Det gjorde de ikke. Partisekretær Kjersti Stenseng var tidlig ute med å ønske Giske tilbake.

Ledelsen i Ap mener Giske har fått sin straff. Anette Trettebergstuen mener det er hun, etter kontakt med varslere og kvinner, som skal avgjøre når tiden er inne for Giske til å bli leder for fylkespartiet.

 Når #metoo nå spilles ut mot demokratiet i Ap, rammer det både partiet og #metoo.

Om de mener han heller ikke bør velges inn på Stortinget, er ikke godt å si.

#metoo ble en vekker i offentligheten og i alle partier. Når #metoo nå spilles ut mot demokratiet i Ap, rammer det både partiet og #metoo.

#metoo sporet av i det en ble opptatt av hvilken straff de det ble varslet om, skulle få.

Ap må bli ferdig med Giske-saken, men ikke med #metoo. Her kan Trond Giske spille en rolle.

Når han nå blir valgt til leder for fylkespartiet, blir han medlem av sentralstyret og han vil etter hvert få en sentral posisjon i partiet igjen.

Fram til nå har han naturlig nok vært opptatt av å forsvare seg mot det han er anklaget for. Noe har han tatt selvkritikk for, og noe har han avvist.

Det nytter ikke verken for Giske eller varslerne å hente opp igjen striden for å få avgjort hvem som har rett. Det Giske imidlertid kan fra sin nye posisjon, er å snakke om det han har gjort feil.

Giske har sannsynligvis lært mye av å bli revet ned fra maktens tinde, ydmyket og herjet med i mediene.

I politikkens verden har han opptrådt nesten like suverent som Petter Northug i skisporet. Så frontkolliderte Giske og ble satt ut av spill.

Slike kriser går en ikke upåvirket igjennom. Når en på kort tid strippes for alle posisjoner og føres langt ned i livets bølgedal, blir en ikke den samme når en kommer opp og ut igjen.

Sannsynligvis har Giske kommet ut som en bedre utgave av seg selv. Han har lært mye om hvordan han virker på andre, hva makt gjør med ens relasjoner til andre og hvilken dynamikk en utsløser når mennesker en omgir seg med, ikke blir sett og ivaretatt.

Giskes ektefelle, Haddy N`jie, har forsvart og støttet Giske. Det har betydd mye for ham. Men når en leser boken hun skrev om hvordan hun opplevde saken, forstår vi at hun jammen ikke har spart på konfekten innenfor husets vegger.

Hun har blitt et viktig korrektiv for ham, og hun sier også rett ut i boken at hun undres over at en mann med så stor makt, har hatt så liten innsikt i hvordan han virker på andre.

Giske er ikke lenger en suveren politiker på sjekkeren, på jakt etter damer på en temmelig innpåsliten måte. Han er ektefelle og pappa.

Giske har endret adferd. Flere av beskyldningene om kritikkverdig adferd ligger mange år tilbake i tid.

De nyeste anklagene må kunne betegnes som relativt uskyldige, men irriterende nok for de som utsettes for uønsket oppmerksomhet fra en mann som er mye eldre enn dem og som har stor makt.

Sannsynligvis har Giske også lært en del om ledelse i den stormen han har vært igjennom. Vi vil se en mer lyttende Giske med et mer våkent blikk for de han skal forholde seg til som fylkesleder.

Når Giske nå får en posisjon og bli gjeninnsatt som sentral politiker, bør han bruke denne posisjonen til å ta #metoo på alvor. Han bør ta initiativ til og stille seg i spissen for en bevisstgjøring i partiet i Trøndelag.

Giske bør komme kvinner som kritiserer ham i møte med spørsmålet: Hva kan vi gjøre sammen for å skape en kultur der unge kvinner trives og kan få utfolde seg?

Giske bør ikke ta mål av seg til noe mindre enn å forsøke å la det som var hans svake side bli hans sterk side.

Og så får de kvinnene som ikke klarer å akseptere at demokratiet har sørget for at Giske blir en sentral politiker i partiet igjen, heller melde seg ut.

De vil ødelegge både for partiet og #meeto om de forsøker å holde liv i Giske- saken.

Ap må jobbe med #metoo, men ikke med Giske som sak. Han er en helt annen enn den han var. 

Annonse
Annonse