Annonse
Therese Hugstmyr Woie, leder i Natur og Ungdom, etter dom i Høyesterett i klimasøksmålet mot den norske stat.  Foto: Berit Roald / NTB
Leder
Leder

Miljøbevegelsens smertefulle tap i Høyesterett

Natur og Ungdom og Greenpeace tapte på alle punkter i søksmålet mot staten for brudd på grunnlovens paragraf 112, den såkalte miljøparagrafen, i forbindelse med tillatelse til å drive leteboring etter olje og gass i Barentshavet.

De tapte saken både i Tingretten og Lagmannsretten, men det var noe i Lagmannsrettens dom som ga dem håp om at de kunne vinne fram i Høyesterett.

Istedenfor gikk det motsatt vei. Dommen er krystallklar til fordel for staten. Alle argumenter fra miljøbevegelsen blir plukket fra hverandre.

Høyesterett har, for å si det på godt norsk, gitt miljøbevegelsen beskjed om å holde seg på politikkens område og ikke rote seg bort i rettsalene med sine tolkninger av grunnloven.

Avgjørelsen i Høyesterett er ingen bombe.

Regjeringsadvokat Fredric Sejersted som har ført saken for staten, har virket irriterende sikker i sin sak.

Natur og Ungdom og Greenpeace har huket seg fast i den vrangforestillingen at de tolker grunnlovens paragraf som Stortinget har vedtatt riktig, mens Stortinget misforstår det de har ment.

De brenner så mye for saken, at de ikke ser hvilke blindveier de leder seg selv inn på. Ingen roper ut: «Nå er vi på ville veier»

Denne forestillingen burde de gått lenger ut på landet med. Men det skjer en form for gruppetenkning i miljøbevegelsen.

De brenner så mye for saken, at de ikke ser hvilke blindveier de leder seg selv inn på. Ingen roper ut: «Nå er vi på ville veier» Istedenfor ruller de ut nye millioner til dyre advokater.

Advokater fører hvilken sak det skal være. De ser det ikke som sin oppgave å kaste kaldt vann over engasjerte miljøforkjempere.

Det har da heller ikke manglet på jurister som mener Natur og Ungdom og Greenpeace har noen poenger det er vel verd å få retten til å si sin mening om.

Nå har de fått svar.

– Sett fra klima- og miljøorganisasjonene side så gikk det så ille som det kunne gå. Det kunne ikke gått verre. De skjerper jo norsk petroleumspolitikk fra enhver inngripen fra domstolens side, sier jusprofessor Hans Petter Graver til Klassekampen.

Han er blant de som har hatt en viss sans for søksmålet og ble overrasket over hvor klar Høyesterett er.

Ifølge ham innebærer dommen at miljøbevegelsen ikke kan bruke enkeltsaker for å angripe den klimapolitikken Stortinget vil føre.

Miljøbevegelsen kan altså spare seg for å bruke millioner på advokater framover. Det er å kaste penger ut av vinduet. De bør bruke kreftene på politikkens område. Det er der kampen står.

Når veien til rettssalene stenges, kan du jobbe mer fokusert. Debatten framover må i større grad handle om sak, ikke jus.

Etter dommen sa Greenpeace-leder Frode Pleym til pressen at Høyesterett hadde sviktet og hopper bukk over klimaansvaret.

De vil vurdere bringe saken inn for den internasjonale menneskerettighetsdomstolen.

Det blir å stange hode i veggen igjen.

Til Klassekampen i dag sier han at han både er skuffet, sint og har fått vondt i magen av dommen. Han mener det Høyesterett gjør med denne dommen er å sende stafettpinnen tilbake til folket i Norge, og med det mener han stortingsvalget neste år.

Dette er jo lovende. Det kan virke som han alt er i gang med å realitetsorientere seg. Det er politikk dette handler om, ikke jus.

Lederen i Natur og Ungdom, Therese Hugstmyr Woie, sier til NTB at dommen viser at Stortinget har makt til å frata dagens unge et levelig miljø. Hvor ille skal det bli? Hvor redd skal jeg bli for min framtid?

Den slags emosjonelle uttalelser gjør ikke inntrykk på Høyesterett. De tolker lover. Ferdig med det.

2021 bør bli året da miljøbevegelsen i økende grad taler til folk flest og reiser en opinion for en tøffere klimapolitikk. 

Politikerne bør lytte til det Woie og andre unge sier og opplever.

Det er de unge som blir rammet av klimakrisen. De må omsette sitt engasjement politisk, for det er politikerne som avgjør hvilken klimapolitikk som skal føres.

– Vi tapte mer enn vi forventet, sier Therese Hugstmyr Woie, til Klassekampen. Å innrømme det smertefulle nederlaget på jussens område, er et godt utgangspunkt for fornyet engasjement på politikkens område for å få ned klimautslippene.

Klimabevegelsen bør også innse at alt ikke må handle om å skyte på politikerne for at de ikke gjør nok.

I økende grad bør de jobbe for at befolkningen innser at det er nødvendig å gjøre betraktelig mer for å få ned klimautslippene.

Uten at velgerne er med, får ikke politikeren gjort det som bør gjøres.

2021 bør bli året da miljøbevegelsen i økende grad taler til folk flest og reiser en opinion for en tøffere klimapolitikk.  

Annonse
Annonse