Annonse
 Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Leder
Leder

Olje på autopilot

Alt er som det pleier å være når det gjelder leting etter olje og gass.

Leterefusjonsordningen innebærer at et selskap som leter etter olje eller gass får refundert 78 % av utgiftene i letefasen fra staten.

Dersom de finner olje og får inntekter, betaler de 78 % skatt av overskuddet tilbake til staten. Samtidig kan de trekke fra utgiftene før de betaler skatt. Et selskap kan altså drive i flere år før staten får dekket utgiftene til leting.

Regjeringen har ikke fått med seg at det er en økende fare for at staten kan komme til å tape på oljeleting når etterspørselen etter olje og gass går ned, oljeprisen synker og tilbudet av grønn energi øker, mener Miljødirektoratet.

I juni sendte regjeringen ut på høring et forslag til 25. konsesjonsrunde. 11 blokker skal lyses ut i Norskehavet og 125 i Barentshavet.

Klassekampen skriver at direktoratet peker på at regjeringen verken har tatt hensyn til såkalt klimarisiko eller utredet de samfunnsmessige konsekvensene av nye letefelt.

Regjeringen med god støtte fra Ap har valgt å kjøre oljepolitikken videre på autopilot. Det forventer LO og NHO. 

I Barentshavet er det dyrt å lete etter olje, og kostnadene med å hente opp olje og gass er høyere enn i mer tilgjengelige havområder. Med lav oljepris blir det ikke lønnsomt å drive oljeaktivitet i Barentshavet.

– Det er ingen tvil om at verdens klimamål innebærer avkarbonisering av energisektoren, at etterspørselen etter olje og gass dermed vil falle, og at dette utgjør en overgangsrisiko for olje og gassproduksjonen i Norge, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, til Klassekampen.

Hun minner om at regjeringens klimarisikoutvalg for to år siden anbefalte at klimarisiko skulle vurderes i alle offentlige investeringer.

Regjeringen med god støtte fra Ap har valgt å kjøre oljepolitikken videre på autopilot. Det forventer LO og NHO.

LO er opptatt av å sikre alle arbeidsplassene i sektoren. NHO forsvarer landets største og mest lønnsomme næring. Regjeringen er fornøyd med at oljenæringen fortsatt sprøyter milliarder inn i statskassen.

Koronakrisen er riktignok et varsel om hva som kan komme til å skje. Noen uker i vår lå oljeprisen svært lavt. Så steg den til over 40 dollar for noen uker siden, men denne uken falt den under 40 dollar igjen.

Ingen andre oljeselskaper er like optimistiske som vår statlige oljegigant når det gjelder oljeprisen.

quinor tror oljeprisen snart vil bevege seg over 60 dollar. Det ser ut til at regjeringen har lagt seg på samme optimistiske linje.

Regjeringen kjører videre i samme spor og håper på fortatt god lønnsomhet innen olje og gass. Opposisjonen overgikk regjeringen i vilje til å gi oljenæringen skattelette for å få fortgang i produksjon og investeringer.

Det endte med at bransjen fikk mer skattelette enn de ba om, i alle fall mener Karl Johnny Hersvik i Aker BP det.

Stortinget har gitt gass med skattelette. De burde i det minste servert beregninger som viser at det ikke er grunn til annet enn «tut og kjør» i 25. konsesjonsrunde når oljeiveren fortatt er så stor som den er.

Regjeringen bør begynne å forholde seg til de endringer i rammebetingelsene for oljenæringen som vi styrer mot.

Det minste en kunne forlange er en beregning som viser at 25. konsesjonsrunde blir lønnsom for staten.

En slik beregning vil bygge mer på tro enn på viten. Det vil likevel ha sin verdi, fordi premissene for lønnsomhetsvurderingen vil bli kjent.

Dermed kan premissene ettergås. Premissene vil dessuten måtte endre seg etter hvert som etterspørselen etter olje og gass vil avta og prisen synke.

Regjeringen følger nå en «vi kjører på og håper det beste»- strategi. 

Regjeringen følger nå en «vi kjører på og håper det beste»- strategi. Den bør erstattes av en nøktern, analytisk strategi som dokumenterer at nåværende skatte og lete-regime fortsatt gir god lønnsomhet både for staten og oljeselskapene.

Om det skulle ende med at de rødgrønne danner regjering etter valget neste år, kan det være duket for en nyorientering.

I alle fall sier Aps miljøpolitiske talsperson, Espen Barth Eide, til Klassekampen at Miljødirektoratet kommer med «viktige poenger» og at «videre utbygginger må ta høyde for forventede endringer i markedet, herunder de store endringer som skjer i Europa hvordan skal avkarboniseres helt».

Om Espen Barth Eide vinne fram, er et åpent spørsmål. Deler av oljefløyen i Ap kjemper så hardt for å beholde arbeidsplassene i sektoren at de ikke bremser oljeaktiviteten selv om det blir minus for staten.

Annonse
Annonse