Opposisjonen flesker til med tvilsom koronakritikk

Aftenposten har avslørt tett kontakt mellom Norsk Industri og regjeringen for å sikre at industrien fikk unntak fra regelverket som skulle verne oss mot smitte med de som kom inn i landet for å jobbe i industrien.

Det burde ikke overraske. Selvsagt har regjeringen tett kontakt med industriens representanter når det gjelder å vurdere effekten av ulike koronatiltak.

Det skulle bare mangle. Om kontakten skjer via SMS, epost eller møter, er uvesentlig.

Det spesielle var at Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet anbefalte å ikke gi industrien unntak for de generelle karantenebestemmelsene.

Men at regjeringen ikke følger alle de råd de får, bør heller ikke være oppsiktsvekkende.

Regjeringen har et helhetsansvar. De vil at befolkningen skal få inntrykk av at det bare er liv og helse som teller. Det er det ikke. Regjeringen vurderer også de økonomiske konsekvensene.

De lempet på kravene til import av utenlandske arbeidere for å få industrien i gang igjen og sikre arbeidsplasser.

Dette var også grunnen til at de lot Hurtigruten seile igjen. Tanken var å øke aktiviteten pent og pyntelig.

Ledelsen i Hurtigruten sviktet. Bedriftsledere rundt om skjøttet sitt ansvar på en tilfredsstillende måte.

– Det som gjør vondt i denne saken er at importsmitten ser ut til å være en viktig del av den økte smitten, som har ført til at smitteverntiltakene har blitt enda strengere, at mange mennesker må leve i vanskelig sosiale situasjoner og at mange bedrifter har gått over ende, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til VG.

Dette finnes ikke belegg for å si at de som kom til landet for å jobbe i norske hjørnesteinsbedrifter, har ført til at smitten økte utover høsten.

Bent Høie peker med rette på at lokale myndigheter klarte å slå effektivt ned de smitteutbruddene som kom på denne måten.

Det er ikke bare arbeidsinnvandrere som kom til landet på ettersommeren. I sommer dro en del på ferie til utlandet. Hele Europa var ikke rødt. Vi hadde ikke de strenge innreisereglene i sommer som de vi har hatt de siste to månedene.

Det var ingen i sommer som tok til orde for at det skulle være et forbud mot å reise ut og inn av landet.

Reguleringer må stå i forhold til smittetrykket. Og de må vurderes i forhold til økonomiske konsekvenser og skadevirkninger.

Myndighetene må våge å åpne opp selv om det er muligheter for at det kan føre til økt smitte.

Det er heller ikke slik at det er helsefagfolkene som skal bestemme hvilke tiltak som skal innføres og avvikles.

Det er for eksempel pinlig at ikke regjeringen har overprøvd rådet om at kirkebenker ikke kan regnes som faste seter fordi det er mulig å skli på dem. Som om det er barnehager det er snakk om.

Frp fikk bare SV og Sp med seg på å be regjeringen om å endre dette.

Sp tok i sommer til orde for at en burde nedtone nasjonale smitteverntiltak og heller la kommunene avgjøre hvilke tiltak som skulle gjelde.

Store deler av Nord-Norge er nå grønt, men det kan kun være 50 på julegudstjenester der fordi nordlendinger kan skli mot hverandre mens de synger Glade jul.

Sp har i liten grad kjørt videre på kravet om en mer desentralisert koronapolitikk.

Frykten for sykdom og død har satt seg fast i befolkningen. 80 prosent støtter de strenge tiltakene som er innført.

Da er det ikke noen velgergevinst å hente på å kreve mindre strenge tiltak. Kanskje når det gjelder julegudstjenester, tenker «folkepartiene» Frp, Sp og SV.

Ap og Frp forsøker å komme på banen med påstanden om at regjeringen ikke var strenge nok med innreisekarantene i sommer og at de nå må bli obligatorisk testing av alle som kommer til landet.

Dette har ikke fagmyndighetene foreslått, men Ap og Frp mener det vil virke. Bent Høie vil ikke avvise dette om Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet anbefaler det.

Opposisjonen overgår regjeringen når det gjelder å bruke penger på koronatiltak. De bør holde seg på matta når det gjelder å kreve strengere tiltak mot smitte enn det helsemyndighetene anbefaler.

Byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen har flesket til mot regjeringen for at de ikke innfører tøffere tiltak mot importsmitte og for at det ikke kommer en egen krisepakke for bedrifter i Oslo.

Alt han oppnår er å skape tvil om regjeringens koronapolitikk. Det er da noe.

Opposisjonen i Oslo gjør som opposisjonen i Stortinget, de overgår byrådet når det gjelder pengebruk.

Hallstein Bjercke, leder av Oslo Venstre, skriver i Aftenposten i dag at de vil gi byens bedrifter en krisepakke på 90 millioner. Slik vil de kunne redde serveringsnæringen i Oslo som holder på å knekke under byrådet skjerpede koronaregler.

Oslo sliter med å få smitten merkbart ned. Det er først og fremst knyttet til høy smitte i fire bydeler. Det er nok her flere og tøffere tiltak bør settes inn.

Ellers blir Oslo den kommunen som i større grad framover må forholde seg til antall innleggelser framfor antall smittede.

Med mindre byrådet har tenkt å la utesteder og kulturaktiviteter knekke sammen permanent, må de 7. januar droppe de strenge reglene som er innført, selv om det er en betydelig smitte i byen.

Det er innleggelser som må bli det avgjørende kriteriet fram til sommeren også for nasjonale tiltak.

Skulle det komme en tredje bølge, får vi stenge ned igjen. Det er bedre det enn å fortsette med de inngripende tiltak som gjelder for Oslo for tiden.