Overhøvlingen av Øystein Olsen

Representantskapet i Norges Bank har ikke spart på konfekten i sin vurdering av prosessen som er fulgt ved ansettelsen av Nicolai Tangen som ny sjef for Oljefondet. Noe annet var ikke å vente når 15 politikere utstyrt med millimetermål og lupe skal vurdere en ansettelse som har skapt bølger i mediene og i det politiske miljø.

Standard prosedyre for ansettelse i offentlige stillinger er ikke tilpasset hedgefondforvaltere i utlandet som skal bekle en sentral stilling i den internasjonale finansforvaltningen.

Når man skal ansette toppfolk i næringslivet skjer det i diskresjon, ikke i full offentlighet. Her har Øystein Olsen gjort en formell feil som han sannsynligvis kunne ha unngått. For ham har det vært viktigere å tilby Tangen konfidensialitet enn å følge offentlighetsloven. Den slags er lovbrudd på nivå med hundretusener av brudd på arbeidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven, brudd på anbudsreglene, eller å bryte fartsgrensene.

Brudd på offentlighetsloven skjer til stadighet når det skal ansettes toppsjefer. Her er en rekke eksempler på nødvendig hemmelighold https://www.dagensperspektiv.no/leder/2020/nodvendig-med-hemmelighold

Når representantskapet skal føre tilsyn, kan de ikke unngå å gi sentralbanksjef Øystein Olsen en rapp over fingrene for å ha brutt offentlighetsloven.

De 15 politikerne i representantskapet nekter seg ikke noe. De hevder, i motsetning til styret i Norges Bank, at Yngve Slyngstad brøt de etiske reglene da han fikk plass på Tangens privatfly hjem fra seminaret i USA. Representantskapet har innført ett 11. bud for ansatte i offentlig sektor: Du skal ikke foreta deg noe som kan føre til at det stilles spørsmål med din uavhengighet.

Først gjorde Slyngstad det klart at dette ikke var noe problem. Norges Bank bekreftet det og viste til at det ikke er en forretningsmessig relasjon mellom Norges Bank og Tangen. Så kom bråket, og Slyngstad beklaget at han ikke hadde tatt to ordinære rutefly hjem til Norge.

Nå må Norges Bank lage strengere etiske regler eller så må ansatte være mer forsiktige enn de etiske reglene legger opp til, for å være på den sikre siden. Hvis man ikke vil gjøre som Øystein Olsen da, han ser ut til å leve rimelig bra med kritikk.

Representantskapet kritisere Nores Bank for at ikke alle spørsmål knyttet til Tangens økonomiske interesser ble avklart før det ble offentliggjort at han blir ny sjef for Oljefondet. Politikerne har selvsagt rett. Slik burde det vært. Men realiteten er at Norges Bank har trengt ukevis på å avklare alle spørsmål knyttet til Tangens selskaper. Slik måtte det blir når man ansetter en hedgefondsforvalter som jobber internasjonalt.

Flere kommentatorer, og delvis representantskapet, sår tvil om Tangens troverdighet når de hevder Tangen har sagt han skal bryte båndene til AKO-systemene, men så viser det seg at han likevel skal ha en tilknytning. Det Tangen har sagt er at han ikke skal ha noen innflytelse over virksomheten og at Norges Bank skal få fullt innsyn. Han har aldri sagt at han skal selge seg helt ut.

Det er nettopp disse forhold som skal avklares fram mot styremøter om to uker. Tangen og Olsen har sagt at de skal finne løsninger som helt ut ivaretar Norges Banks etiske regler og behov for innsyn. Her ligger det en mulighet både for Olsen og Tangen å trekke seg tilbake.

Øystein Olsen kan stille bastante krav som Nicolai Tangen ikke kan godta. Tangen kan vise liten vilje til å innordne seg strenge regler slik at de sammen kan konkludere med at de ikke fant en løsning som ivaretar begge parters interesser.

De har begge stått i stormen i flere uker. De har neppe falt av stolen av kritikken fra representantskapet. Det ser ut til at de tåler å stå i stormkastene.

Styret i Norges Bank har tilbudt Tangen stillingen. Det er de som har ansvaret for å sørge for at de etiske retningslinjene blir fulgt til punkt og prikke i ansettelsesavtalen og at det ikke kan oppstå habilitetskonflikter. De kan leve med at hele eller deler av representantskapet er uenige med det de avtaler.

Finansminister Jan Tore Sanner sier ikke mer til Dagens Næringsliv (DN) enn at han regner med at hovedstyret gjør de nødvendige avklaringer. Erna Solberg sier til NTB at Stortinget var vedtatt en rollefordeling mellom regjeringen og Norges Bank og at Norges Bank er uavhengig.

Regjeringen vil tydeligvis ikke blande seg inn. Det vil selvsagt Aps nesteleder, Hadia Tajik, som sier til DN at «det må være avklart at oljefondsjefen gjør investeringer ut fra hva som er interessene til det norske folk, og ikke ut fra hensynet til egen formue». Selvsagt. Det er det Norges Bank skal gjøre klart.

Fordi Tangen fortsatt skal ha eierinteresse i fondene han har etablert og forvaltet, vil det være politikere og kommentatorer som ikke vi ha ham som sjef for Oljefondet. Det bryr ikke Øystein Olsen seg om.

Det ville selvsagt vært en fordel om Tangen i tillegg til å ha gitt bort fem milliarder til gode formål, flyttet til Norge som betyr at han må betale noen hundre millioner i formuesskatt framover og sagt fra seg en jobb han kunne ha tjent noen milliarder i, også hadde ristet «hedgefondstøvet» av sine føtter og levert en real omvendelse.

Fra tiden i Skolelaget i Kristiansand husker han fortellingen om Sakkeus som kom ned fra treet og sluttet med finans. En skikkelig omvendelse der Tangen solgte seg ut av alle selskaper og ga skatteparadisene det glatte lag, ville gjort hans kritikere godt.

Tangen har sannsynligvis det synet på skatteparadiser som regjeringen og Norges Bank har. Internasjonalt kjemper Norge for å begrense skatteparadisene og i det minste kreve full åpenhet for skattemyndighetene i alle land.

Tangen har benyttet seg av lovlige ordninger og pengeplasseringer. Han har hatt en rekke sentrale aktører i Norge med på laget. DNB, statens egen bank, som eier DNB Livsforsikring har tjent en milliard på å være del av Tangens fond på Cayman Islands. Fagforbundet, Fritt Ord og pensjonskassen til flere kommuner har også midler i Tanges skatteparadisfond.

Lederen for Fellesforbundet, Jørn Eggum, var en av de første som ba om at Tangen ikke ble ansatt som sjef for Oljefondet. Skepsisen kan umulig sitte dypt. Fellesforbundet har 20 millioner plassert i et Tangen-fond. Han husket kanskje ikke på det i farten.