Annonse
KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad kan få det enda tøffere etter at Fremskrittspartiet går ut av regjeringen.
Leder
Leder

Ropstads taperrekke

Foreldre lærer barna sine at de må holde seg med venner de kan stole på. Slik kan en unngå å bli lurt med på ting en ikke ønsker – eller sitte skuffet og frustrert tilbake fordi en blir sviktet av den som viste seg å ikke være tilliten verdig.

Så lenge Frp har eksistert, har KrF ment at dette er et parti de ikke kan stole på. Kjell Magne Bondevik var krystallklar. Knut Arild Hareide fulgte i samme spor. Landsmøtet fattet et vedtak om at de ikke skulle gå i regjering med Frp.

2020 blir de knuste drømmers år for KrF

Så hoppet de til køys med Frp like vel. Det varte et år. Nå toger Frp ut av regjeringen med en indirekte beskjed til KrF om at nå gjelder det å holde seg fast, for rystelser er på vei. Ifølge Aftenposten skal Kjell Ingolf Ropstad ha advart på et internt KrF-møte mot å feire at Frp går ut av regjeringen. Han vet at det kan komme til å straffe seg om det bryter ut halleluja-stemning over at KrF endelig har fått sin drømmeregjering.

2020 blir de knuste drømmers år for KrF. Praktisk talt alle seierne de har vunnet på hjertesaksområdet kan ryke. Frp har allerede gjort det klart at de vil åpne for eggdonasjon og assistert befruktning for enslige. De er også positive til tidlig ultralyd.

Det Kjell Ingolf Ropstad kalte en «historisk mulighet for å endre abortloven» da partiet valgte å gå inn i regjering med Frp, ble det fint lite av i praksis. De ble kontant nei fra Venstre og Frp til forslaget om å endre paragraf 2C. Det eneste KrF oppnådde var en presisering av loven når det gjelder tvillingabort. Det skjer så seint i svangerskapet at det ikke skal omfattes selvbestemmelsesretten.

Denne endringer betyr ikke annet enn at en håndfull kvinner må få søknaden sin behandlet i en nemd der de i praksis vil få ja. Denne «opprydningen» som Frp kalte det, fikk aborttilhengerne til å påstå at kvinners rett til selvbestemt abort ble innskrenket. Det utløste et voldsomt engasjement.

Vi har levd med dagens abortlov i 40 år. Nå er den satt i spill. Ap og SV har gjort det klart at de vil reversere endringen om tvillingabort som KrF fikk igjennom. Flere i partiet har også tatt til orde for at grensen for selvbestemt abort bør utvides. Noen snakker om to måneder, andre vil ta bort hele nemndsystemet og tillate abort fram til det tidspunkt da fosteret er levedyktig.

Frp sier de vil være med på å tillate abort etter 12 svangerskapsuke. Alt ligger til rette for en liberalisering av abortloven.

Politikk handler om å oppnå resultater. KrF kan bli stående ganske resultatløse på hjertesaksområdet abort og bioteknologi. Den historiske muligheten til endringer i abortloven Kjell Ingolf Ropstad snakket om ble en flopp. Resultatet kommer til å bli en liberalisering.

KrF må også belage seg på et nederlag i en annen viktig sak for partiet: finansiering av trossamfunn. Medlemstallet i Den norske kirke synker, mens bevilgningene øker eller holdes på samme nivå. Det betyr at støtten per medlem øker. Alle tros- og livssynssamfunn skal få den samme støtten per medlem. Det betyr for eksempel at støtten til de muslimske trossamfunnene, de frikirkelige trossamfunnene og Human Etisk Forbund øker hvert år ettersom antallet medlemmer i Den norske kirke går ned.

En svekket og sliten regjering får ikke tilført ny energi av at Frp regjerer på utsiden

Dette kommer Frp til å gjøre et stort poeng av. De vil protestere på at «en stadig større del av skattebetalernes midler skal brukes til å støtte muslimene». I tillegg vil de pøse på med argumenter om at det er den kristne kulturarven som bør prioriteres.

Flertallet i KrF trodde de gikk inn i «det lovede land» da de fikk plass til teltene rundt Erna Solbergs leirbål. Nå tror de alt blir mye bedre ved at Frp forlater leiren for å lage bråk utenfor.

Det høres heiarop i partiet for ideen om at Knut Arild Hareide skal bli statsråd. Det vil utvilsomt gjøre partiet godt, men for politikken vil det bety lite. Her er løpet lagt. En svekket og sliten regjering får ikke tilført ny energi av at Frp regjerer på utsiden.

Det argumenteres for at Hareide kan gå inn i regjeringen fordi Frp ikke er med og at landsmøtet i 2017 sa at de primært ville inn i en regjering med Høyre og Venstre. Det Hareide kjempet for høsten 2018 var et sideskifte i politikken. Det handlet ikke bare om Frp. Han ville at KrF skulle si nei til høyresiden – inkludert Venstres liberalisme.

Hareide mener veien videre for KrF er å være i regjering med Sp og Ap. Hareide har vendt tommelen ned for Granavolden-plattformen som regjeringen fortsatt skal basere seg på. Det er selvsagt mulig for Hareide å ombestemme seg og tilpasse seg. I så fall setter han strek over det han tidligere har ment.

Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse

Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse