Annonse
 Trond Giske i godt humør under Trøndelag Arbeiderparti sitt fylkesårsmøte på Clarion Hotel og Congress Trondheim lørdag. Foto:  Heiko Junge / NTB scanpix    
Leder

Slik makten ter seg i Trøndelag

«Skaff meg en synder å tilgi - en som større enn meg -så jeg kan få tilgi for en gang skyld og andre skal knele for meg», sang Åse Kleveland på 70 tallet, en tekst av Alf Prøysen.

Skjebnen til Aps dyktigste politiker ble å måtte framstå som partiets største synder. Han ble ikke kvitt stempelet som eksponent for en kultur partiet ikke vil vedkjenne seg seg, men som tydeligvis preger deler av partiet uavhengig av Giske.

Giske forble en "synder" som alt for mange i partiet ikke vil tilgi. I politikens verden er det riktignok snakk om tillit, ikke tilgivelse. Det hadde neppe hjulpet om Giske hadde knelt lenger og dypere.

Å levere et varsel for noe som skjedde for 6 år siden to dager før et valg, er et effektivt maktmiddel. En skulle tro denne hendelsen ble omfattet av den unnskyldningen Trond Giske kom med i 21. desember 2017. Men slik fungerer det ikke når det blir skapt en emosjonelt drevet dynamikk som har som mål å ramme et offer.

Han sa at han ikke kunne noe annet enn å «legge seg flat», at han ikke hadde vært sin oppførsel bevisst, 

Giske sto fram på Dagsrevyen og sa at alle varsler måtte tar på alvor. Han brukte gjentatte ganger ordet beklage og at sa også flere ganger at han var lei seg. Han sa at han ikke kunne noe annet enn å «legge seg flat», at han ikke hadde vært sin oppførsel bevisst,  at han ikke hadde opptrådt i tråd med det en kunne forvente og kreve at en toppolitiker i Ap, at varslene hadde vært en øyeåpner for ham og at han hadde lært og ville endre sin adferd.

Han avsluttet med å si at han beklaget dypt, at han var opptatt av at det skal være trygt å samarbeide med han og at han ikke ville vil utsette noen for upassende oppførsel.  Han avviste også at kritikken mot varslene var en del av en maktkamp. Han ville ta varslene og reaksjonene på egen kappe

Her er Giskes beklagelse

Denne beklagelsen ble ikke godtatt, ikke av kommentatorene i mediene og ikke av nestleder Hadia Tajik.

På denne tiden visste en ikke om det kunne dreie seg om andre og grovere overtramp. Redaksjonen i Dagens Næringsliv har skrevet at de hadde som arbeidshypotse at Giske var Norges Harwey Weinstein. Han er som kjent dømt for voldtekt.

Når Giskes beklagelse ikke ble godtatt, skyldes det blant annet at pressen gjerne seg at en sak ender med at noen må gå. #metoo-bevegelsen kjennetegnes dessuten av at den som har krenket kvinner må få smake konsekvensene. Derfor ble Giske presset til å trekke seg som nestleder.

Giske har bestridt innholdet i noen av varslene mot ham og mener han kan dokumentere at det som påstår ikke kan stemme. Han er heller ikke med på at de feil han har gjort kan betegnes som seksuelle trakassering i straffelovens betydning. 

At han ikke har godtatt alt varslere har bragt til torgs, har provosert flere i partiet. Det påstås at Giske ikke har lært noen ting. Ingen har imidlertid stått fram og fortalt om upassende oppførsel de siste årene eller etter at Giske etablerte seg i et nytt forhold. 

Giske elsker politikk. Derfor tok han fatt på den møysommelige prosessen å bygge tillit i Trøndelag. Det lykkes han med. Men det er for mange i partiet som ikke vil godta at Giske fikk etablere seg igjen som en sentral politiker. Hans motstandere ville ha ham ut av politikken.

Nå kan de krone innsatsen med seier. Syndebukken i Trøndelag må endelig bøte med sitt politiske liv.

Trond Giske forsto til slutt at han måtte trekke seg. En kan stå i en storm en gang, og reise seg igjen. Men Giske måtte konstatere at han ville blit møtt med nye anklager og nytt mediekjør om han hadde forsøkt å bli nominert til Stortinget igjen. Ingen har helse til slikt.

Partiledelsen med Jonas Gahr Støre i spissen kan puste lettet ut. Når Giske forsvinner, er de kvitt et problem

Partiledelsen med Jonas Gahr Støre i spissen kan puste lettet ut. Når Giske forsvinner, er de kvitt et problem. Hvor store sår saken har skapt, er ikke godt å si. En kan frykte det verste når en ser den massive støtten Giske har fått etter at han la ut meldingen på Facebook om at han ikke orket å fortsette i politikken.

Partiet i Trøndelag bedriver selvskading i stor målestokk. Det er er voldsomt arbeide for å gjenreise tillit de må ta fatt på i de beinharde maktkampers parti.

Det så en tid ut til at Ingvild Kjerkhol lå an til å overta ette Giske, men valgkomiteen fikk få timer før de skulle bestemme seg en SMS,om at dersom hun ble valgt, kunne det komme et varsel mot henne om trakasserende og dårlig oppførsel som ville gjøre at hun ikke ville bli opplevd som samlende. Hadde bråket i startet en dag før, kunne varslet mot Kjerkhol blitt inlevert. Da måttet hun har trådt til side. 

Men det Giske først nå innså er at der #metoo-vinden blåser er blir det ikke delt ut blant ark med fargestifter til. Han får ikke flere sjanser.

Når varsler og "varsel og varsler " tas tydeligvis i bruk for å påvirke hvem som skal få posisjoner i partiet, vitner om en giftig partikultur. Om Kjerkhol klarer å rydde opp i partiet gjestår å se. Hun er alt blitt kritisert for at hun spiste pizza med Trond Giske og sin mann etter etter årsmøtet. Det er på dette nivået deler av partiet befinner seg.

Trond Giske klarer seg. Han er en kapasitet som vil kunne bekle toppstillinger både i samfunn og næringsliv.

Det gir mening å si at Giske til slutt falt for eget grep. Han har vitterlig oppført seg dårlig overfor mange kvinner og er medskyldig i at det flere steder i Ap er en kultur unge kvinner reagerer sterkt på. Han har i over to år trodd det var mulig å vinne tilbake tillit. Med en enstemmig innstilling kan han sies å ha oppnådd det.

Men det Giske først nå innså er at der #metoo-vinden blåser, blir det ikke delt ut blant ark med fargestifter til. Han verken fikk eller kunne fått flere sjanser når hans motstandere hadde bestemt seg for at han skulle ut i kulden permanent. 

Annonse
Annonse