Topper laget i krisens tid

Venstres hardt plagede valgkomite kunne i går forlate arenaen etter å ha skutt tre blink. Det hadde bare de mest optimistiske våget å håpe på. Med Guri Melby som leder, Sveinung Rotevatn som første nestleder og Abid Raja som andre nestleder har Venstre toppet laget.

De tre lover å stå samlet som de tre musketerer. De skal med sverd og korde nedkjempe diverse motstandere og sørge for store nok landområder der venstrefolk kan få boltre seg.

Det er forståelig at valgkomiteen har presset på for å få en samlet innstilling. På sett og vis er det en prestasjon etter at de i snart et år har hatt en heftig debatt gående om hvem som skal lede partiet. Sveinung Rotevatn og Abid Raja klarte ikke å samle mer rundt halve partiet for sitt kandidatur. Guri Melby ble kompromisskandidaten. Når Rotevatn og Raja stiller seg bak henne, er saken avgjort, selv om en del av støttespillerne til Rotevatn ikke er fornøyd.

Guri Melby er det den største vinneren. Hun kan fort bli den største taperen. Det vil hun bli dersom Venstre kommer under sperregrensen ved valget neste år. Da kan hennes tid som leder bli kortvarig. Et valgnederlag vil bli tolket som om hun ikke representerer den fornyelsen som lenge er blitt etterlyst. At hun som Trine Skei Grande kommer fra Trøndelag og har bakgrunn som lærer, er ikke avgjørende. Hun er en av Trine Skei Grandes utvalgte og nærmeste. Slik sett representerer hun mer kontinuitet enn fornyelse.

Både Abid Raja og Sveinung Rotevatn kan i større grad sies å representere en fornyelse, Rotevatn med sin ideologiske bevissthet og Raja med sin folkelige profil og særegne bakgrunn. Når de to er med i ledelsen får de muligheter til å utfolde seg.

For Abid Raja er nestlederposisjon en seier. I løpet av et år er han blitt både statsråd og nestleder. Det kvalifiserer for en tåre på landsmøtet. Han kan fortsette i rollen som velgermagnet og kontaktskaper. Slik kan han bygge Venstre og sin egen posisjon.

Når Raja ikke samlet nok støtte til å bli leder, skyldes det at han oppfattes som en solospiller. Nåværende partiledelse skal ha lite til overs for ham som partileder. Men nå får Raja prøve seg som lagbygger og kompromissmaker både som statsråd og nestleder. Det kan bli en god skole for ham. Han mister ikke evnen til å trekke lynraskt fra hofta og servere kontante, overraskende utspill om det trengs, selv om han nå skal trene seg kompromiss og samlet opptreden.

Både Raja og Rotevatn er unge nok til å ta over som partileder den dagen Guri Melby trekker seg. Hvem av de tre som på sikt blir Venstres leder fram mot 2030, hvis det da er et parti av noen betydning igjen å lede, vil avhenge av hvem av dem som kommer inn på Stortinget. Som stortingsrepresentant har en større muligheter for å profilere seg enn om en skal være nestleder uten et ståsted i Stortinget.

Nå har de alle muligheter som statsråder til å profilere eget fagfelt. De kommer ikke til å løpe i beina på hverandre.

Om de politiske forskjellene mellom «de tre musketerene» ikke er store, er de svært ulike som typer. Samlet er de et sterkt lag. Rotevatn han heve den ideologiske fanen høyt og gå i strid med hvem det skal være. Abid Raja er lynrask med korden og kan skape spennende kamper som vil utløse begeistring i egen flokk. Raja våger der andre dukker unna.

Guri Melby kan, som Erna Solberg, holde seg i bakgrunnen når de politiske kampene pågår. Melby vil aldri dra det litt for langt i debatter og utspill slik Raja og Rotevatn kan finne på. Henne jobb er å konkludere og finne løsninger som samler partiet.

Deres forskjeller i personlighet kan også komme til å prege budsjettkampen og det borgerlige samarbeidet i høst. Her vil det utspille seg uvanlige harde kamphandlinger. Utfordringen for Guri Melby blir å forhindre at hun blir slått i bakken av Siv Jensens flokk som er ute etter å plukke seiere – særlig på Venstre og KrFs bekostning.

I kampen med Frp kommer det godt med å ha ridderne Rotevatn og Raja ved sin side. Rotevatn med sin velformulerte, ideologisk funderte retorikk og Raja med til tider treffende og provoserende karakteristikker som i alle fall går rett hjem i egen leir.

Venstre spenner vidt i politiske oppfatninger. Selv om en nå har forenet fløyene i en lederkabal, vil sakene der meningene i partiet er delte stå i kø utover høsten. Da må ledertrioen bestå prøven – å stå samlet, men allikevel la de ulike fløyene oppleve at deres syn er representert i ledelsen.