Annonse
Stadig flere mener vi må satse enda mer på vannkraft, og ikke bare på vind og olje. Her fra slusene i Hunderfossen nord for Lillehammer.  Foto: Geir Olsen / NTB scanpix
Leder

Vann mot vind

På forsommeren i fjor var det bompenger. I år er det vindkraft. Felles for disse to sakene er at den folkelige motstanden blir så stor at det endrer vedtatt politikk.

Energipolitikken er i støpeskjeen. Flertallet på Stortinget vil satse videre på olje og gass-industrien, som fortatt er landets suverent mest lønnsomme næring. Oljeindustrien har fått sin skattelette, i overkant av hva de ba om, sier Aker BP-sjefen Karl Johnny Hersvik til Aftenposten. Nå forventer staten at det investeres til den store gullmedaljen, selv om oljeprisen fortsatt ikke er mer enn rundt 45 dollar fatet. Equinor håper og tror den øker ut over høsten.

Men stadig flere fagfolk og investorer mener det er grunn til å forberede seg bedre på at olje- og gassindustrien skal bygges ned.

Det har vært bred politisk enighet om at Norge skal satse på vindkraft

Hverken Ap eller Høyre ser seg tjent med en debatt om endringer i leterefusjonsordningen før valget neste år for å begrense statens risiko. Debatten kan neppe utsettes mer enn et par år.

Langt inn i regjeringspartiene og Ap har de merket seg at Kjell Inge Røkke, som i løpet av de siste ti årene har sikret seg en solid fot å stå på innen olje og gass, med sammenslåingen av Aker og Kværner vrir investeringene over i fornybar sektor. Røkke vil være blant de toneangivende i «det grønne skiftet» og blar opp milliarder.

Det vil også Equinor være. De satser så det monner på havvind.

Det har vært bred politisk enighet om at Norge skal satse på vindkraft. Derfor er det gitt en rekke konsesjoner som ennå ikke har ført til utbygging. I fjor ble det lagt fram en utredning som viste hvilke områder i landet som var mest egnet for utbygging av vindkraft. Da startet bråket.

Vindkraft ble kjørt fram som den nye store ødeleggelsen av naturen.

Dette perspektivet grep om seg i opinionen og ikke minst på flere steder der det er gitt konsesjon for vindmøller. Temperaturen i debatten har økt i styrke. Lite tyder på at den vil avta.

Regjeringen har tråkket på bremsen. Det blir ikke noe plan for hvor vindmøller kan settes opp. Det er å be om bråk.

Regjeringen fastholder de konsesjonene som er gitt, men krever at utbyggingen skal komme i gang i løpet av neste år. Samtidig gjør de det klart at kommunen i framtiden skal få en sterkere innflytelse over hvor det skal bygges ut, og flere kroner skal finne veien inn i kommunekassen der det blir vindmølleparker.

Når olje og gass skal bygges ned, er det behov for å satse mer på vind.

Det må bli vindmøller på havet, lyder det stadig sterkere fra opinionen. Og de mest entusiastiske naturvernerne snakker om at vi heller må spare energi.

Juni og juli har vært preget av et annet alternativ til vindkraft. «Vannlandet som gikk etter bekken etter vind», var tittelen på en artikkel professor Terje Tvedt skrev i Aftenposten i begynnelsen av juni.  Han er ekspert på vann og mener en ikke en trenger å bygge ut store vassdrag for å skaffe mer energi. Eksisterende anlegg kan økes radikalt ved modernisering av energiproduksjonen.  Og trenger vi mer energi, må vi vurdere utbygging av vassdrag framfor vindmølleparker.

Direktøren i Norges Vassdrags og Elektrisitetsvesen, Kjetil Lund, mener Tvedt misforstår det norske kraftsystemet. Han er ikke med på at vann kan erstatte vind på land og hevder «norsk vindkraft trolig er den mest konkurransedyktige nye kraften i Europa i dag».

NVE er ikke mot å utnytte vannkraften bedre. De er en faginstans som jobber på grunnlag av regjeringens prioriteringer. Så langt har regjeringen tråkket på bremsen når det gjelder vindturbiner på land, men de har ikke tråkket på gassen når det gjelder bedre utnyttelse og eventuell utbygging av vannkraften.

Over 90 prosent av kraften som brukes i Norge i dag, kommer fra vannkraft.

Det er også her mulighetene ligger, mener flere eksperter, blant dem professor Leif Lia ved Institutt for bygg og miljøteknikk ved NTNU. Han sier til Klassekampen at Stortinget får feilaktig informasjon. Han mener potensialet for å bygge ut vannkraft er tre ganger større enn det regjeringen legger til grunn.

Opposisjonen har kjent sin besøkelsestid. Ap mener investeringene i vannkraft har stoppet opp fordi skattereglene favoriserer vindkraft. Partiets energipolitiske talsperson, Espen Barth Eide, varsler endringer i skatteregimet som vil gjøre det mer lønnsomt å bygge ut vannkraft. Eide har endatil en bestefar som var vannkraftingeniør, så her er han på hjemmebane.

Det er også Raymond Johansen, byrådsleder i Oslo, som nyter godt av store inntekter hvert år gjennom eierskapet i Hafslund som er en storaktør innen vannkraft. Han ber i Klassekampen Stortinget om hjelp til å videreutvikle vannkraftanleggene.

Det kan til og med være at utbygging av nye vassdrag er å foretrekke framfor flere vindmøller.

Det er ikke denne regjeringen imot å gi lettelse i skattene for verdiskapende virksomheter. Når opposisjonen kjører fram denne saken, har regjeringen ikke noe å vinne på å sette seg på bakbeina.

Ellers vil eierskap i økende grad komme til å prege debatten framover. Staten og kommunene eier vannkraften. Statnett og Statkraft er ikke privatisert. Det er et stort innsalg av private aktører når det gjelder utbygging av vindkraft.

Kjetil Lund i NVE mener nok at vi lurer oss selv om vi tror opprustning av vannverkene kan erstatte videre utbygging av vindkraft. Det ser de heller ikke ut til å tro i SV. De har vært for vindkraft, men nå ser det ut til at det er flertall for å si nei til vindmøller på land fordi de ødelegger naturen. Et kompromiss er å kun tillate vindmøller i områder hvor det må kunne sies at naturen ikke lenger er uberørt, men skjemmet av annen utbygging.

Det hører fornuftig ut å sørge for maksimal utnyttelse av de vannkraftverkene vi har.

Så får vi ta diskusjonen om natur kontra energiutbygging etter hvert. Det kan til og med være at utbygging av nye vassdrag er å foretrekke framfor flere vindmøller.

Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse

Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse