Widerøe på subsidiejakt

Widerøs beslutning om 4000 færre flyavganger burde ikke komme som noen overraskelse på regjeringen.

Selskapet har varslet at de ikke kan opprettholde dagens rutetilbud på de minst lønnsomme strekningene blant annet på grunn av økt CO2-avgift og økning av skatter og avgifter.

Selskapet hevder skatter og avgifter er økt med 73 prosent siden 2012.

I et nasjonalt perspektiv kan dette forsvares. Til tross for økte avgifter er det ikke dyrt å fly, ikke om en flyr strekninger der passasjergrunnlaget er stort.

Politikerne bruker skatter og avgifter for å hindre en for stor økning i flytrafikken. Å begrense bruk av fly er et nødvendig tiltak for å få ned klimautslippene.

Politikerne vil vi skal fly mindre og heller velge tog og utslippsfrie ferger, biler og etter hvert flere busser.

Men flere steder i landet er fly det eneste reelle alternativet.

Derfor rammer Widerøes rutekutt steder som Evenes, Sandnessjøen, Brønnøysund, Mo i Rana, Svolvær, Leknes, Namsos og Florø, for å nevne noen steder, hardt.

Det er de såkalte kommersielle flyvningene Widerøe reduserer. Det er ruter som de selv har funnet lønnsomme fram til i dag.

Widerøe flyr også en del ruter på oppdrag fra staten, de såkalte FOT-rutene. Ingen av disse blir berørt

Widerøe ønsker at staten tar to grep. Det ene er å lette skatter og avgifter på enkelte destinasjoner.

Blir det lavere avgifter å fly for eksempel til Evenes enn til Bergen, kan Widerøe starte opp igjen ruter de nå legger ned.

Det andre grepet er at staten legger flere ruter der det uansett vil være tvil om lønnsomheten, ut på anbud.

Da vil staten gi et tilskudd slik at Widerøe eller et annet selskap kan unngå å fly med tap.

Staten kan verken tvinge eller overtale Widerøe til å fly strekninger som ikke er lønnsomme.

Det er mulig de har tatt vel hardt i ved å legge ned 15 prosent av rutene sine. De sier de har ropt varsko i lang tid.

Nå blir de i alle fall hørt.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide kom greit fra det i går med å innta en lyttende posisjon, si at han forstår de sterke reaksjonene fra de som blir rammet av nedskjæringene, at han vil vurdere situasjonen, men at han ikke kan si mer i denne omgang.

Trygve Slagvold Vedum (Sp) trenger ikke tenke seg om. Hans budskap er enkelt: Sånn kan vi ikke ha det.

For ham er det et nytt eksempel på sentralisering og regjeringens distriktsfiendtlige politikk.

Når det gjelder distriktene disponerer Trygve Slagsvold Vedum en egen Sareptas krukke. Han kan finansiere hva det skal være.

Det kan ikke Knut Arild Hareide. Han må prioritere.

På kort sikt gjelder det hva han vil få banket igjennom i revidert budsjett. Hvor mange millioner skal brukes på å få redusert fergeprisene og hvor mange skal gå til subsidierte flyruter?

Næringslivet de stedene som blir rammet, er nok allerede i gang med å sette ord på konsekvensen og beregne kostnadene.

Ansatte i kommuner og fylke er i ferd med å sette ord på hva dette betyr for deres arbeid.

Regjeringen har skaffet seg en egen minister for distriktene. Denne saken berører ansvarsområder både i samferdselsdepartementet, kommunaldepartementet og næringsdepartementet.

Linda Hofstad Helleland har fått servert på et fat en sak der hun kan vise at det er behov for en minister for distriktene.