Annonse
Partileder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre. Foto: Lise Åserud / NTB
Leder
Leder

Arveavgift tvinger seg fram

Arbeiderpartiet vil ikke øke skattene for folk flest, men de vil hente inn flere milliarder ved å øke formueskatten. De åpner også for å øke skattene for de rikeste.

Å øke skattene for de rikeste og de med store formuer er en grei posisjon for Ap å innta. Det vinner gjenklang hos de velgergruppene de vil nå fram til.

Men skatt skal også gi de ønskede effekter i et bredt samfunnsøkonomisk perspektiv og bidra til økt verdiskaping. Skatter kan gi utilsiktede negative konsekvenser.

Det er ikke uvesentlig at formueskattene betyr at norske eiere beskattes, mens utenlandske slipper unna.

Blir formueskatten for høy, svekkes norsk eierskap.

Det er også vesentlig at det innføres unntaksregler for nystartede bedrifter slik at formueskatten ikke hemmer nyskaping.

Det finnes to andre muligheter for å hente inn skatt fra de rikeste. Den ene er å beskatte dyre boliger. Den andre er å innføre arveavgift.

Ap og Sp har ikke sans for dette.

Professor Kalle Moene sier til Klassekampen i dag at norske venstreside er bakpå når det gjelder arveavgift. Han argumenterer med å vise til OECD.

«Det er sterke likhetsargumenter for større bruk av arveavgift i OECD-landene», heter det i en rapport fra OECD.

Organisasjonen har 36 medlemsland. 24 av dem har en eller annen form for arveavgift.

I rapporten pekes det på at mange av de som arver store verdier, alt er rike.

Slik sett bidrar arv til å øke forskjellene i samfunnet. Sakte med sikkert etableres det en overklasse i samfunnet.

Stadig flere blir født med en sølvskje i munnen. Stadig flere må slite for å få endene til å møtes.

Det blåser en skattevind over de vestlige land. Selv USA og Storbritannia øker skattene. SV kommer til å presse på for å innføre formueskatt. Jonas Gahr Støre bør komme på gli jo før jo heller.

Når Sp og Ap ikke vil legge opp til skatt på arv og dyre boliger, skyldes det at de er redd for at folk flest oppfatter dette som en skatteskjerpelse.

Det trenger det ikke å bli.

SV går inn for et bunnfradrag på 5 millioner kroner. Det kan settes til 10 millioner om så er.

Det kan endatil lages unntaksbestemmelser om at det ikke skal betales arveavgift om noen arver en bolig de alt bor i.

Selv med et bunnfradrag på 10 millioner og en skatt på arv på et sted mellom 15 prosent som i Danmark og 40 prosent som i USA, vil det gi milliarder i økte skatter til staten.

Noen vil selvsagt mene det er surt å måtte betale mye til staten for å arve en pengesum, eiendom eller aksjer. Men de negative konsekvensene er mindre enn for en høy formueskatt.

Grundere som har tjent seg søkkrike, har vist at de er dyktige. Det kan argumenteres for at de bør få sette verdiene de disponerer i omløp.

Staten kan ta seg råd til å vente med «formueskatten» til den blir til arv.

Ingen skatter er fri for negative konsekvenser. Med en betydelig arveavgift kan det tenkes at barna til en bedriftseier ikke har råd til å arve bedriften far eller mor har bygget opp. Her kan det imidlertid lages regler som sikrer at utbytte fra og lån hos bedriften kan gjøre det mulig.

Men det kan være at det beste for bedriften og arbeidsplassen er at bedriften selges til noen som har bedre forutsetninger for å drive den videre enn arvingene. Vi har temmelig mange eksempler på at bedrifter som går i arv, ikke er særlig vellykket.

Det blåser en skattevind over de vestlige land. Selv USA og Storbritannia vil øke skattene.

SV kommer til å presse på for å innføre formueskatt. Jonas Gahr Støre bør komme på gli jo før jo heller.

 

Annonse
Annonse