Annonse
I praksis vil Frp og Sp tvinges til å være med på ferden selv om de protesterer for all verden, skriver Magne Lerø. Foto: Terje Pedersen / NTB.
Leder
Leder

Bakstreverne i Frp og Sp

Da det ble kjent at EU vil sette en sluttdato for salg av bensin- og dieselbiler, tok Frp og Sp umiddelbar avstand fra planene.

– Det er helt uaktuelt for oss å være med på, sier Sandra Borch, som sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget til NTB

-Jeg er skremt over hva byråkratene i EU klarer å finne på når det kommer til påbud, forbud og dyre symbolske klimatiltak, sier Sylvi Listhaug til NTB.

Hvis Listhaug er så pass lettskremt, må hun belage seg på emosjonelt krevende tider framover.

Det fossilforbudet som EU vil innføre skal ikke gjelder før 2035, og dersom bilbransjen trenger litt lengre tid for omstilling, åpner de for det.

Det er grunn til å minne om at Stortinget har vedtatt alle nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy allerede i 2025.

I Norge er vi gode på mål, særlig slike som ligger litt fram i tid. Vi sliter med å nå dem og synes det er bra at vi i alle fall er på rett vet.

Sandra Borch sier det rett ut. Sp er med på målet, men forbud er noe helt annet.

Ellers kan jo Borch late som om vi i Norge kommer til å selge bensin- og dieselbiler selv om EU vedtar forbud. Det er lov for politikere å lure seg selv og velgere.

Terje Halleland, Frps energipolitiske talsperson, plages ikke av politisk beskjedenhet. Han mener å være i posisjon til å advare EU mot alenegang.

-Vi redder ikke verden med å innføre interne tiltak som medfører nedleggelse av arbeidsplasser i Norge eller EU, sier han til NTB.

I praksis vil Frp og Sp tvinges til å være med på ferden selv om de protesterer for all verden.

Halleland ser ut til å ha glemt i forbifarten at det er noe som heter omstilling og at vi i alle fall ikke redder verden ved å fortsette med utslipp av CO2 på dagens nivå.

Sigbjørn Gjelsvik, finanspolitisk talsperson for Sp, advarer mot at produksjon i Norge med lave utslipp erstattes av mer forurensende industriproduksjon i utenlands.

Han har rett i at verken klimaet eller Norge vil være tjent med det. Men premisset om at vi i Norge produsere med så mye mindre utslipp enn andre land, gjelder ikke for all industriproduksjon. Det er dessuten ikke slik EU tenker.

EU skal ha ned utslippene innen sitt område. Da må hvert enkelt medlemsland sørge for å få ned utslipp innenfor egne landegrenser. Det er her Sp og Frp sliter med å komme opp med troverdige planer.

EUs metoder er å innføre noen forbud, men hovedgrepet er å øke avgiftene på å slippe ut CO2. Dette er også Stortingets linje.

Norsk industri fryktet at EU ville gå mer radikalt til verks enn de nå legger opp til. Det blir økte avgifter på utslipp, men ikke verre enn at bedrifter bør kunne håndtere det.

Direktør ved NHO i Brussel, Ingebjørg Harto, betegner i Dagens Næringsliv EUs tiltakspakke som et fornuftig grep. Det avgjørende er at det fortsatt blir mulig å gi bedrifter som blir hardt rammet, CO2-kompensasjon.

«Fit for 55» er navnet på klimapakken som skal bidra til å redusere utslippene med 55 prosent innen 2030 sammenliknet med 1990. Innen 2050 skal medlemslandene være klimanøytrale.

Enten det blir en borgerlig eller rødgrønn regjering, vil de ha en «klimasinke» på laget, med mindre Sp og Frp etter valget innser at de ikke er tjent med å profilere seg som bremseklosser.

Gjennom EØS-avtalen er Norge i praksis med i EU. Frp og Sp er ikke tjent med å slå leir på egen planet der de kan motarbeide det de antar viktige velgergrupper er imot.

I praksis vil Frp og Sp tvinges til å være med på ferden selv om de protesterer for all verden.

 

Annonse
Annonse