Borten Moe må ta nytt styringsgrep

For 20 år siden vedtok Stortinget å organisere sykehusene som helseforetak. Her er poenget at politikerne skal holde fingrene fra fatet når det gjelder daglig drift og organisering.

De skal vedtak budsjetter og gi rammebetingelser for helsetjenesten.

Regjeringen Solberg fikk banket igjennom den samme tenkningen når det gjelder høgskoler og universiteter.

Derfor kunne utdanningen på Nesna bli lagt ned uten at politikerne grep inn. Styret ved Nord universitet har fullmakt til å disponere budsjett og ressurser slik de mener universitetet er best tjent med.

Utviklingen de siste årene har gitt oss 10 universiteter, seks statlige høgskoler og fem vitenskapelige høgskoler.

Universiteter har lagt høgskoler under seg i stort monn. Høgskolene har sett på det som en dyd av nødvendighet å knytte seg til et universitet for å kunne tilfredsstille myndighetenes krav til kompetanse og kvalitet.

Det ser ut til at den nye regjeringen vil ta tilbake styringen over universitets- og høgskolesektoren for å sikre seg mot ytterligere sentralisering.

Nesna er blitt et symbol for det som ikke skal skje- og for det som skal skje med en ny regjering.

Nestleder i Senterpartiet, Ola Borten Moe, var olje og energiminister i den rødgrønne regjeringen.

Det var en tung post. Å være statsråd for forskning og høyere utdanning er ikke nødvendigvis det.

Ola Borten Moe må sette dagsorden og ta et omfattende styringsgrep for ikke å bli plassert på sidelinjen med sitt strev for å få i gang igjen lærerutdanning på Nesna.

Ola Borten Moe liker ikke å være en minister som flikker på et system. Han vil sette spor etter seg.

Sannsynligvis vil Borten Moe gjøre Nesna til del av noe større.

«Borten Moe vil ta styringen» er tittelen i Klassekampen i dag.

Han sier at de folkevalgte alltid har styrt og stelt med hvor utdanningsinstitusjonene skal ligge, hva de skal drive med og at distriktspolitiske hensyn ofte har vært avgjørende.

Rektor ved Universitetet i Tromsø, Dag Rune Olsen, er kritisk til signalene som kommer fra Borten Moe. Han minner om at universitetenes viktigste oppgave er å sikre utdanning av høy kvalitet.

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, er ikke like bekymret.

Han mener det kan være gode grunner for at universitetet i Oslo blir et godt forskningsuniversitet, mens for andre kan være viktigere å sikre utdanning av den kompetansen vi trenger i hele landet.

Universiteter og høgskoler er i dag styrt ut fra den samme loven og del av det samme system der kvalitet og kompetanse er drivere.

Det er ikke enkelt å drive politisk styring der målet for universitetet i Oslo skal være et annet enn for universitetet i Bergen, for eksempel.

Tidligere var ikke høgskoler pålagt å drive forskning. Det var noe universitetene drev med. Det er universitetene som setter standarden.

Det er bortimot umulig for Ola Borten Moe å pålegge Nord Universitet å reversere beslutningen om å trappe ned på Nesna når ledelsen mener drift på Nesna vil svekke muligheten for å nå det kvalitetsmålet som er satt.

Nesna må bli en egen høgskole. Men skal den legges inn i dagens system, blir det er en kostbar affære. Nesna kan fort få en B-status som fører til dårlig rekruttering både av studenter og lærere.

Hvis det skal bli noe sving på Nesna, må Ola Borten må ta et radikalt grep og gjøre denne høgskolen til noe annet enn den utdanningen universitetene tilbyr.

Før var det slik at en kunne bli ingeniør enten ved å gå på en høgskole eller ved å ta NTNU i Trondheim.

Norge trenger flere lærere og sykepleiere.

Fra distriktene kommer det meldinger om at de ikke kan bruke de lærerne som utdanner seg i samsvar med dagens krav.

De trenger allmennlærere som kan undervise i nesten alle fag, ikke lærere som er spesialister i få fag.

Ola Borten Moe bør skape resultater i samsvar med utdanningsbehovet som skal dekkes framover.

Nesna og et annet mindre utdanningssted bør kunne bli spydspiss for flere høgskoler som prioriterer de utdanninger det er et skrikende behov for i distriktene.

Om Borten Moe virkelig vil være modig, bør han utfordre den akademiseringen som skjer i utdanninger som tidligere var sterkere praktisk rettet.

Der bør ikke være et mål at flest mulig skal ta master. Det holder med en grunnutdanning som tar kortere tid, som baserer seg mer på erfaringskompetanse og mindre på undervisning på et høyt akademisk nivå. Det er i et slikt perspektiv Nesna hører hjemme.