Annonse
Ledelse: Intet nytt under solen. Foto: Vera_Petrunina / iStock
Leder
Leder

Det naturlige lederskapets tilstrekkelighet

BI-professor Kjetil Arnulf stilte i Dagens Perspektiv i sommer spørsmålet om vi må snakke så mye om ledelse som vi gjør.

Det kan bli for mye av det gode. Når enda en ny teori om ledelse lanseres, kan en metthetsfølelse sige inn over oss. Dette har vi da hørt før? Og er det egentlig noe nytt her?

Professor Babra Kellermann ved Harward skrev i 2012: «Vi har ikke i dag bedre ideer for hvordan vi skal utvikle gode ledere, eller hvordan vi skal stoppe eller i det minste begrense dårlige ledere, enn vi hadde for hundre, for ikke å si tusen år siden».

Det spørs om vi ikke har nådd det stadium som Forkynneren i Bibelen betegner som: «Intet er nytt under solen. Det som har skjedd, skal atter skje, og det som er gjort, skal gjøres på nytt.»  

Vi har etter hvert tilegnet oss mye kunnskap om ledelse.

For ledere gjelder det å omsette det vi vet og kan i praksis. Forholdet mellom det vi vet og det vi makter å omsette i handling, er også flere av forfatterne i Bibelen opptatt av

«Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv», skriver Jacob i det første kapittelet i sitt brev.

Paulus snakker ut fra egne erfaringer. Det han ikke vil, det gjør han og det han vil, det gjør han ikke.

Teori og praksis er krevende.

Det er mulig å forlese seg på ledelse uten å bli en bedre leder. Få av oss makter å leve i samsvar med den kunnskapen vi skaffer oss.

Ledelse er også blitt big business. Markedet flommer over av bøker om ledelse, og det kryr av konsulenter som selger råd og konsepter for bedre ledelse.

I Dagens Perspektiv er vi opptatt av å gi leseren en faglig oppdatering av det som skjer på ledelsesfeltet og presentere aktuelle saker ut fra et ledelsesperspektiv.

Slik sett er vi en del av den store ledelsespakka som tilbys.

Leif-Runar Forsth har tatt et skritt tilbake fra det vi kan kalle siste trend på ledelsesområdet. Han har skrevet boken «Naturlig lederskap» der han tar utgangspunkt i at lederskap finnes overalt, i så vel dyrenes som i menneskenes verden.

Vi har alt for mange eksempler på at ledere som har lykkes i en sammenheng, har gått saftig på trynet i en annen lederoppgave

Det finnes en naturlig måte for ledere å opptre på. Han vil begynne der. Der mennesker samles skjer det en form for ledelse, uformell eller formell.

Han peker på at verdens sivilisasjoner og kulturer har organisert arbeid under en flod av ulike begreper og titler gjennom tusener av år og at det på mange språk ikke finnes et ord for ledelse.

Begrepet «ledelse» oppsto som et resultat av det moderne aksjeselskapets oppfinnelse i 1842, med eksplosjonsartet utbredelse i store industrielle industriselskaper særlig i USA.

Det blir en fellesbetegnelsen på oppgaven til en person med ansvar for å skape avkastning på kapital.

Når det dannes store, hierarkiske organisasjoner for å skape solid avkastning, trengs det ledelse.

En gjennomsnittsbedrift i Norge har imidlertid 4,5 ansatte. Det gir ikke mening å snakke om ledelse på samme måte i slike sammenhenger.

Forsth mener begrepet ledelse er nyttig og viktig, men bare i begrenset grad. Hver virksomhet må definere ledelse eller velge begreper ut fra sin egenart.

– Ethvert levedyktig samfunn har mer til felles med en jamsession i jazz enn en dirigert janitsjarmarsj, skriver han

I boken ser han ledelse ut fra et filosofisk, etisk og endatil estetisk perspektiv.

I historisk sammenheng har slike perspektiver på fenomenet ledelse, eller hva det nå skal kalles, vært like viktige som dagens økonomiske perspektiv.

De siste 50-60 årene har interessen for ledelse eksplodert.

Det snakkes om ledelse på alle samfunnsområder. Både innen forsvaret, kirken, politiet, kultursektoren, politikken og forvaltningen ropes det etter mer og bedre ledelse.

Noen ganger brukes ledelse synonymt med profesjonalisering.

Noen forskere advarer mot å tro at ledelse er en form for mirakelmedisin og at ledelse kan settes i en formel som lett kan læres.  

Politikerne har stor tro på at ledelse er det man trenger for å gjøre offentlig sektor bedre. Gjerne det.

Men alt for lett flyttes forestillinger fra det private næringsliv over i offentlig virksomhet der målet og egenarten er en helt annen.

Selv om mye av ledelsestekningen er utviklet med næringslivet som referanseramme, betyr ikke det at næringslivsledere er bedre ledere eller har bedre forutsetninger for å lykkes som ledere enn ledere i andre sammenhenger.

Vi har alt for mange eksempler på at ledere som har lykkes i en sammenheng, har gått saftig på trynet i en annen lederoppgave.

Grunnen er at ledelse er situasjonsbestemt og forutsetter at lederen kjenner inngående den kulturen ledelse skal utøves i og hvilke rammebetingelser av formell og uformell art som gjelder.

Når ledelse trekkes inn i politikkens verden, øker gjerne forvirringen.

En drivende god politiker som sanker stemmer til sitt parti, er ikke nødvendigvis en god leder for partiets interne aktiviteter.

Ledelse er en grei sekkebetegnelse å bruke. Men hva som er god og dårlig ledelse er det delte meninger om.

I politikkens verden er det gjerne slik at den en er politisk enig med, blir regnet som en god leder, mens politiske motstandere står til stryk når det gjelder ledelse.

Annonse
Annonse