Annonse
Foto: REUTERS/Dado Ruvic / NTB
Leder
Leder

Frivillig AstraZeneca

– Vi går inn i kampen om en plass i livbåtene, sa BI-professor Jan Ketil Arnulf til Dagens Perspektiv for to uker siden.

Problemene knyttet til AstraZeneca-vaksinen skjerper kampen.

Skal folk først gå om bord i en livbåt, vil en vite at den bærer til land. En del vil ta sjansen på å forbli på et synkende skip ennå en tid framfor å hoppe om bord i hva som helst.

Rundt 15 millioner mennesker i Europa har fått AstraZeneca-vaksinen.

De britiske helsemyndighetene opplyser om at de etter å ha satt 13 millioner doser ikke har oppdaget ukjente bivirkninger av vaksinen.

Danmark var først ute med å stoppe vaksineringen med AstraZeneca. De fleste land i EU har innført midlertidig stopp.

Verdens Helseorganisasjon har hele tiden hold fast på at denne vaksinen er trygg. Bivirkningene er ikke større enn en må regne med som følge av vaksiner.

EUs legemiddeltilsyn (EMA) har jobbet intenst siste uke med å gå igjennom medisinske rapporter fra EU-landene om bivirkningen av AstraZeneca.

EMAs sikkerhetskomite (PRAC) møtes i dag, og det er ventet at de trekker en konklusjon.

Det vil være en skandale om PRAC skulle konkludere med at en vaksine som er gitt til 15 millioner europeere ikke er trygg.

Det vil være en skandale om PRAC skulle konkludere med at en vaksine som er gitt til 15 millioner europeere ikke er trygg. Om de mediske ekspertene mener det, kommer de til å si det. De er ikke i lomma på AstraZeneca.

Men de er realister og politisk oppegående. De vet at myndighetene håper på beskjed om at vaksineringen kan fortsette.

Vaksiner har bivirkninger. Skal en vaksine brukes, må nytten være betydelig større enn risikoen. Hvis det er en mulighet for at 10 vaksinerte dør per million som får vaksinen, er det akseptabelt?

Det må vurderes i forhold til hvor mange av denne millionen som redder livet eller som unngår sykdom ved å ta vaksinen.

Dette er mer et politisk spørsmål enn et medisinsk spørsmål.

Til slutt er det et spørsmål den enkelte må ta stilling til.

Selv om EU sier ja og norske helsemyndigheter slutter seg til, viser undersøkelser at en flertall av befolkningen ikke ønsker denne vaksinen.

Om vaksineringen med AstraZeneca starter opp igjen i Europa, vil en stor del av befolkningen holde fast på sin motstand mot AstraZeneca.

Emmanuel Macron, Frankrikes president, har sagt at om de starter opp igjen med AstraZeneca, vil han gjerne være den første som tar vaksinen. Poenget er å vise at den er trygg.

De som vil vaksinere seg med AstraZeneca, får melde seg. Fastlegene kan prioritere og vaksinere.

Det spørs om Erna Solberg legger seg på samme linje. Her i landet blir det fort en debatt om det er riktig at de som er høyt på strå skal få snike i køen.

Norske helsemyndigheter har tre muligheter. De kan konkludere med at vaksinen ikke skal brukes, de kan godkjenne den for bruk på lik linje med de andre vaksinene eller de kan akseptere at den har fått en B-stempel og lage en egen AstraZeneca kø.

Det siste alternativet sitter langt inne. Men vi befinner oss i en ekstrem situasjon. De som vil vaksiner seg med AstraZeneca får melde seg. Fastlegene kan prioritere og vaksinere.

Hvis de velger å likestille AstraZeneca med de andre vaksinene, må folk ta den vaksinen de blir tilbud. Hvis ikke må de rykke lenger ned i køen.

Vi kan ikke legge opp til at folk får velge bort AstraZeneca uten at det får konsekvenser.

 

Annonse
Annonse