Annonse
Når mennesker først har latt seg involvere i den konspiratoriske og hatefulle nettverdenen, opphører dialogen med storsamfunnet og politikerne, skriver Magne Lerø. Foto: iStock
Leder
Leder

Internett som hat-produsent

Ifølge forfatteren Dag Solstad er internett skyld i mye elendighet i verden. Han hevder den offentlige samtalen er i ferd med å bli ødelagt og at avisene er blitt betydelig dårligere etter at internett har tatt mer styring over journalistikken.

Det er lett å avfeie en forfattere som synser friskt i forbindelse med sin 80-årsdag. Det er standard at en del eldre mennesker mener det meste var bedre før.

Politikerne løfter gjerne fram digitaliseringen som eksempel på at verden går framover og at det gjelder å henge med. Det holdes få minnetaler for den analoge verden som ser ut til å dø sakte hen.

Men i dag- den 22. juli – er det grunn til å advare mot den trusselen som internett representerer mot enkeltmennesker og de verdier og ordninger samfunnet bygger på.

Problemet er ikke internett i seg selv, men at det ikke er politisk vilje til å ta sterkere kontroll over det som skjer på internett. Det er i diktaturer myndighetene bruker store ressurser på stoppe informasjonsstrømmen på internett.

I går la PST fram en rapport der de peker på at høyreekstreme digitale nettverk forventes å utgjøre en økende trussel framover.

  • Det høyreekstreme tankegodset som inspirerte til angrepet (22 juli), er fortsatt en drivkraft for høyreekstremister nasjonalt og internasjonalt og har inspirert til flere terrorangrep de siste årene, heter det i rapporten.

PST peker på at internett brukes som rekrutteringsplattform og er en sentral arena for radikalisering og nettverksbygging.

Høyreekstremismen er blitt et transnasjonalt fenomen og høyreekstreme bevegelser i USA fungerer i økende grad som inspirasjonskilde for norske og europeiske høyreekstreme.

Både Jonas Gahr Støre og Stefan Löfven, Sveriges statsminister, kommenterte rapporten fra Utøya i går. Støre vil ha mer ressurser til politiet og økt internasjonalt samarbeide for å kontrollere lukkede miljøer på nettet.

Stefan Löfven er enig, men peker på at det er vanskelig ettersom det handler om menings- og ytringsfrihet.  

Nettopp. Vi betaler en pris for menings- og ytringsfrihet. Prisen er at hat og konspirasjonsteorier får spre seg, og når de blir ekstreme nok, utfolder de seg i lukkede fora.

Når mennesker først har latt seg involvere i den konspiratoriske og hatefulle nettverdenen, opphører dialogen med storsamfunnet og politikerne.

Hat og konspirasjonsteorier oppstår i samfunn preget av splittelse og utenforskap.

Vi overlater jobben til PST å følge med. De har begrensede fullmakter til å få gjort noe med problemet. De kan først gripe inn om de oppdager individer som viser tegn på at de beveger seg inn i terrorens verden.

Hvis vi fikk en lov om at alle som driver en nettside, skal ha en ansvarlig redaktør, ville vi hatt noen å holde ansvarlige. Internett lar seg imidlertid ikke regulere nasjonalt.

Det er langt fram. dit Vi stiller ikke en gang krav til Facebook, der politikerne, mediene og det offentlige Norge utfolder seg, om at de skal være en redaktør som kan holdes ansvarlig for overtramp og falske nyheter.

Her er det tegn som tyder på at EU vil ta grep. I USA ser det også ut til å være enighet om å begrense Facebooks enorme globale innflytelse.

Facebook er forgården til de høyreekstreme gruppene på internett. Forretningsideen til Facebook er å skape engasjement og putte mennesker inn i grupper ut fra hva de mener og opplever.

Facebook bidrar til en økt polarisering i samfunnet ved at brukerne puttes inn i ekkokamre der de mates med det algoritmene leverer det innholdet de antar brukerne er interessert i.

Facebook er blitt en produsent av fordommer, og de lar konspirasjonsteorier få lynraske bein å gå på. Slik bidrar de til å skape et klima der hat og sinne får gode vekstvilkår.

Hat og konspirasjonsteorier oppstår i samfunn preget av splittelse og utenforskap. Dagens USA er et skrekkens eksempel. Det er et åpent spørsmål om det er mulig å snu utviklingen og i større grad etablere en felles plattform for politisk debatt og utøvelse av demokrati.

Når høyreekstremismen brer seg, også i det norske samfunnet, skyldes det ikke et manglende oppgjør etter 22. juli. Det er å lure oss selv å tro at vi kommer videre med å se bakover. Vi må diskutere hvilke grep vi kan ta for å begrense polariseringen i samfunnet og opplevelsen av utenforskap.

Dagen i dag er dagen politikerne sier alle de gode og velvalgte ordene.  Det er sikkert mulig å få bred enighet om hvilke holdninger og konspirasjonsteorier vi ikke kan akseptere.

Men hvilke tiltak vi skal settes inn for å begrense løgnene, hatet og konspirasjonene på internett, vil vi slite med å bli enige om.

 

Annonse
Annonse