Annonse
Helse- og omsorgsminister Bent Høie under en pressekonferanse om koronasituasjonen i Marmorhallen. Foto:  Lise Åserud / NTB
Leder

Mild i form med steinharde styringsgrep

Lederes oppgave er å få det som de vil, om en sak er viktig.

I kriser eller der mye står på spill kan en komme til å bruke makt og ta grep som en i en normal situasjon ikke ville ha kommet unna med.

Vi må kunne tro at de største styringsutfordringene er over for regjeringen når det gjelder koronapandemien. Nå skal det sakte, men sikkert lettes på tiltak.

Det er enklere enn å stramme inn. Men regjeringen frykter befolkningen skal bli mer sletthendte med smitteverntiltak og bry seg mindre med alle påleggene fra politikerne etter hvert som smittetallene går ned.

Derfor minner Bent Høie og Erna Solberg om den farlige engelske varianten som i alle fall 13 i Norge er smittet av.

Det kan gå galt. Vi vet ikke nok om vaksinen. Vi vet ikke om vi får nok vaksiner. Den tredje smittebølgen kan komme som julekvelden på kjerringa.

Derfor må vi alle være som speidere, være beredt og passe på, nesten til evig tid, i alle fall om vi skal tro helsedirektør Bjørn Guldvog.

Han har antydet at vi bør slutte å håndhilse, for vi kan aldri vite. For ikke å snakke om hva vi kan utsette oss for om vi gir noen en klem.

Erna Solberg og Bent Høie gjør det de kan for å gi næring til frykten for hva som kan skje om vi ikke er forsiktige nok.

Erna Solberg og Bent Høie gjør det de kan for å gi næring til frykten for hva som kan skje om vi ikke er forsiktige nok.

De fryktsomme er verd sin vekt i gull i en situasjon der poenget er å holde oss mest mulig for oss selv for ikke å bli smittet.

Å føle frykt er sterkt styrende for menneskers adferd. Vi er villig til å godta mye for å hindre at det vi frykter for, skjer.

Ledere kan spille på frykt for å få folk til å gjøre som de ønsker. Regjeringen har spilt mye på frykt for å få folk til å leve med de koronatiltakene som er innført.

Ingen ledere vil si at de spiller på frykt, aller minst politikere.

De vil understreke at de bare gir nøktern informasjon. Men det var ikke det Bent Høie ga da han som begrunnelsene for de strenge smitteverntiltakene som ble innført i november, viste et diagram over smitteutviklingen i Belgia som eksploderte.

Ingen steder var det da mer ille enn i Belgia da. «Høie advarer mot Belgia-tilstander», var overskriften på nrk.no.

Fagfolk listet i ettertid opp flere grunner til at sammenlikningen mellom Belgia og Norge var lite treffende. Men «skyskapergrafen» fungerte for Høie. Frykten fikk næring.

Bent Høie opptrer rolig, balansert og veloverveid. Han framstår som godviljens mann.

Men kontroll er han opptatt av.  Flere ganger har han gått over streken. Den ene gangen var da han kritiserte Fredrik Solvang på NRKs Debatten for å så tvil om rådene fra Folkehelseinstituttet.

Bent Høies jobb er å få befolkningen til å slutte opp om de råd som regjeringen gir.

Han glemte i farten at det er medienes oppgave å stille kritiske spørsmål om begrunnelsen for tiltak og konsekvensen av dem.

Det kan være Høie visste hva han gjorde. Han brukte sin makt og autoritet til å sette en debattleder på plass. Det er neppe en dødssynd ut fra det styringsperspektivet Høie opererer ut fra.

Bent Høies jobb er å få befolkningen til å slutte opp om de råd som regjeringen gir. Han glemte i farten at det er medienes oppgave å stille kritiske spørsmål 

Høies behov for kontroll ut over det sier han har, viste seg da byrådsleder Raymond Johansen ba Høie holde fingere fra fatet når det gjaldt hvilke tiltak Oslo skulle innføre.

Dette hadde Oslo fått ansvaret for, men Høie forsøkte å gripe inn da de ikke gjorde det han mente de burde gjøre.

Han tok også direkte kontakt med nabokommuner da de drøyde med å innføre like strenge tiltak som i Oslo.                    

I et tilfelle viste Bent Høie at han er rede til å la den makten han har, lede til fordømmelse for å få det som han vil.

Det skjedde da fotballandslaget ville reise til Romania for å spille en avgjørende kvalifiseringskamp. – Det er vår fordømte plikt å ivareta de sportslige ambisjonene til spillerne våre, forklarte toppfotballsjef Lise Klaveness.

Fotballforbundet var ikke i tvil om at det var i tråd med FIFAs regelverk å spille kampenm selv om det var i strid med gjeldende regelverk i Norge.

Bent Høie innrømmet at saken var i en gråsone og at han ikke kunne legge ned forbud mot at de reiste. Men han avdvarte mot konsekvensene av å bryte et råd fra regjeringen.

Fotballforbundet måtte gi seg. De ble utsatt for en sosial fordømmelse som var i ferd med å ta av i sosiale medier. Bent Høie la opp til å henge ut landslaget for å unndra seg reglene alle andre måtte følge. Han fikk det som han ville. Han fikk endatil Idrettsforbundet til å støtte regjeringen framfor landslaget.

President i Norges Idrettsforbund, Berit Kjøll, forsto at idretten ville tape på å påføre landets helseminister et nederlag. Hun konkluderte med at idretten var med tjent med å bygge opp om regjeringens makt.

Bent Høies opptreden viser hvordan en leder kan få det som han vil selv om han ikke har formell makt til å skjære igjennom. Dette ble også en sak Bent Høie styrket sin posisjon på i en situasjon der frykten grep om seg, bortsett fra i fotballentusiastenes rekker.

Bent Høie og Erna Solberg forsøker også å styre ved gi råd og være nær.

Regjeringen er grenseløse med å gi folk råd om hvordan de kan ordne hverdagen sin.

Statsministeren snakker om hvordan en familie kan sørge for smittevern i stua, om når og hvem som kan klemme bestemor og at det er ok med julenisse, bare ikke mamma kaster seg rundt halsen på ham.

Faren er ikke over, sier regjeringen. Men en må være pessimist om en tror at smitten skal bre seg så ukontrollert at regjeringen ikke klarer å styre ved lov, pålegg og frykt slik de har klart i snart et helt år.

Høie og Solberg har valgt å være langt mer nær og folkelig enn statsledere i andre land. Muligens kunne Trygve Slagsvold Vedum gjort det enda noen hakk bedre.

Skal en lede i kriser, må en gjøre det med overbevisning. Erna Solberg og Bent Høie har ikke røpet tvil. De har vært tydelige og virket overbevist om at det de bestemmer, er det beste som kan skje.

Det var først i høst opposisjonen klarte å tilrive seg initiativet på smittevernsområdet. Regjeringen ble presset til å innføre strengere tiltak mot importsmitte enn det de hadde lagt opp til.

Det er mulig regjeringen er i ferd med å miste noe av det styringsgrepet de har hatt.

En ting er at opposisjonen har samlet seg om 24 støttetiltak som regjeringen ikke har lagt opp til. Verre er det å få opposisjonen til å godta en lov om portforbud i en situasjon hvor smitten er på vei nedover.

Faren er ikke over, sier regjeringen. Men en må være pessimist om en tror at smitten skal bre seg så ukontrollert ast regjeringen ikke klarer å styre ved lov, pålegg og frykt slik de har klart snart et helt år.

Annonse
Annonse