Annonse
Adm. dir. i NHO Ole Erik Almlid Stortinget. Foto: Lise Åserud / NTB
Leder
Leder

NHO frykter økt skatt

NHO-sjef Ole Erik Almlid opptrer med en selvbevissthet på sin organisasjons vegne som får tidligere Venstreleder Lars Sponheim til å framstå som litt puslete.

Han krever i E24 en garanti både fra de rødgrønne og de borgerlige for at skattene ikke økes i kommende periode.

Helst vil han ha lavere skatt. Minimum er at de ikke økes.

Landets sjette rikeste mann, sjefen for Salmar, Gustav Witzøe, bidro til at Høyre havnet på defensiven i debatten om skatt i åpningen av valgkampen.

Witzøe har en formue på 33,5 milliarder. Han har blitt millionær på oppdrett som slipper å betale grunnrenteskatt, slik andre næringer som tjener stort på å utnytte naturressursene gjør.

Er det noen som ikke bør syte over den skatten de må betale, er de rikfolket innen oppdrett.

Når Witzøe flesker til med å antyde at han kan flytte ut av landet for å unngå å betale rundt en prosent i formuesskatt, snakker vi om en skivebom av dimensjoner.

Wtzøe bør ikke fronte kampen for lavere formuesskatt, like lite som Stein Erik Hagen bør snakke om at flere må jobbe og ikke gå på Nav.

Den slags er lissepasninger til de rødgrønne.

Det mest effektive er å innføre arveavgift når formuer av en viss størrelse skifter eier.

Ole Erik Almlid bør innkalle rikingene til et lukket seminar der de kan få noen gode råd om å ligge lavt i saker de vet de rødgrønne elsker at de snakker om. Det blir nesten alltid galt når de plumper ut med sine politiske meninger.

Han kan få en annen riking, Kjell Inge Røkke, til å gi noen råd.

Nå kommer Ole Erik Almlid på banen i et forsøk på å rydde opp og sette debatten på et mer konstruktivt spor.

Det gjør han ikke ved å be om en garanti fra partiene på Stortinget om at skattene ikke skal øke i kommende periode.

Vel er Almlid leder for en stor og mektig organisasjon, men han får ikke mer garantier enn det han kan lese ut av de ulike partiprogrammene.

Almlid må gjerne tale med utestemme om skattepolitikk, men han må sette seg sammen med alle andre på gangen for å vente på hva som blir resultatet av forhandlingene om en ny regjeringsplattform etter valget.

Hvis SV og Rødt vil gi Almlid et svar, blir det at han har all mulig grunn til å frykte en skatteøkning og at de aldeles ikke har tenkt å stille på kammerset til Jonas Gahr Støre før valget for å avklare hvor stor den kan bli.

Det er velgerne, ikke NHO, som avgjør om skattene skal økes. Gjør SV og Rødt er knallvalg, har de grunn til å skjelve i dressbuksene i NHO.

Da ligger det an til at det blir økning i skattene selv om Ap og Sp sier de ikke legger opp til det.

Dette forstår Almlid.

Det er derfor han gjør seg tøff i trynet og ber om garantier. Det synes nok hans egne er bra, men de rødgrønne bryr seg ikke.

Almlids jobb er å forsvare sine, landets kapitaleiere. De vil som alle andre betale mindre skatt.

Samtidig har NHO bestemt seg for vise at de ikke er uten teft for de politiske realiteter. Almlid forstår at skal skatten på et område reduseres, må den økes på et annet område.

For selv om vi har Oljefondet, trenger staten skatteinntekter på dagens nivå.

Hvis NHO får velge, vil de heller leve med formuesskatten framfor å øke selskapsskatten.

Hvis de må velge mellom arveavgift og formuesskatt, er det ikke opplagt hva de vil velge.

Almlid velger boligskatt.

Den mener han kan økes uten at det får store negative konsekvenser, for som han sier, den kan utformes slik at store grupper blir skjermet.

Ap har tatt til orde for at de vil sette ned en kommisjon for å utrede hva som kan gjøred for at forskjellene i samfunnet ikke økes.

Det er alltid kjekt å vite hva eksperter og andre flinke folk ser for seg. Men vi vet alt ganske mye, mer enn nok egentlig. Nøkkelen er skatt og avgifter.

Å øke skatten på boliger som har en verdi på mer enn 10 millioner er en mulighet.

Det kan innføres progressiv skatt på hytter og boligeiendommer som gjør at det koster noen millioner årlig for de dyreste.

Det samme kan en gjøre når det gjelder avgifter på biler.

Det mest effektive er å innføre arveavgift når formuer av en viss størrelse skifter eier.

I intervjuet peker også Almlid på at det er behov for en plan for hvordan det offentlige kan jobbe sammen med private eiere for å møte klimautfordringene. Han kunne også lagt til: skape flere arbeidsplasser.

Her ligger de største utfordringene for de rødgrønne. De må bruke mer gulrøtter enn pisk i møte med private eiere.

Det er det private næringslivet som må skape vekst og grønn omstilling.

Det mest effektive for mindre forskjeller, er ikke endringer i skattesystemet, men å få flere i arbeid.

Annonse
Annonse