Annonse
Foto: CC / Andrew Coelho
Leder
Leder

Regn med skogen som klimatiltak

Jon Georg Dale (Frp) har funnet ut at det er lett og billig å nå Norges skjerpede klimamål. Det er ikke verre enn at vi regner skog på samme måte som EU.

Trær tar som kjent opp CO2 fra lufta og fungerer som naturens eget karbonlager.

Dale mener regjeringen i et brev til Stortinget selv erkjenner at det er mulig å innfri norske klimaforpliktelser ved å ta med den norske skogen i CO2-regnestykket.

– Vi får verdien av det arbeidet vi har lagt ned over flere tiår i norske skoger, uten å måtte plage industribedrifter med høyere skatter og avgifter, sier Dale til NRK.

Norges forsterkede klimamål under Parisavtalen er å redusere utslippene med 50 og opp mot 55 prosent i 2030, sammenlignet med 1990.

Hvis man også regner med CO2-opptaket fra skog, så ville det ifølge regjeringens beregninger holdt å kutte 25 prosent av norske utslipp de neste ti årene, står de ti brevet.

Vi har tjent oss søkkrike på olje. Det betyr at Norge må være et av de landene som kutter utslipp mer enn de fleste.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) sier regjeringen har gjort «et politisk valg» ved å holde det fulle CO2-opptaket i norsk skog unna det overordnede norske klimamålet.

Han avviser å gjøre som Frp foreslår. Norge kan ikke nå regne klimautslipp på en annen måte for å unngå å kutte egne utslipp som planlagt.

–  Når verden skal holde utslippene ned mot 1,5 grader, kan ikke vi sitte og gjøre minst. Vi er ett av de rikeste landene i verden med best forutsetninger for omstilling. Da skal vi gjøre mye, sier Rotevatn til NRK.

Her har både Rotevatn og Dale rett.

Vi har tjent oss søkkrike på olje. Det betyr at Norge må være et av de landene som kutter utslipp mer enn de fleste.

Men fordi Norge er et av verdens rikeste land, bør vi ikke holde oss med en egen regnemåte for utslippskutt. Vi før følge EUs beregninger og mål.

Cicero-forsker Steffen Kallbekken sier til NRK at Norge har mulighet til å inkludere opptak av karbon i skog som del av sitt klimamål.

– Det kan være fornuftig, fordi det vil gi en langt sterkere motivasjon til å forvalte skogen på en god måte slik at den binder mest mulig karbon, sier han.

Senterpartiet holder fram skog som et avgjørende virkemiddel for å få redusert karbonutslippene. Da må skogen regnes med.

Det er ikke noe poeng i at Norge skal velge en strengere beregningsmåte for klimautslipp enn EU. Det er snarere et poeng å vise verden at Norge som et av verdens rikeste land, bidrar mer enn andre til å redusere klimautslippene.

Regjeringens hovedstrategi for å få redusert klimautslippene er en radikal økning av CO2-avgiften.

Frp og Sp går imot dette fordi det vil ramme grupper ulikt, føre til økte energipriser og true store deler av den kraftkrevende industrien.

Vi kommer ikke unna økte avgifter på utslipp, men så lenge konsekvensene ikke er kjent, er det usikkert om økningen blir så pass betydelig som det nå legges opp til.

Norge kommer til å produsere olje og gass så lenge det er lønnsomt. Det kommer ikke til å skje at olje og gass blir behandlet som pelsdyrnæringen.

Norge produserer ikke olje og gass for å dekke energibehovet i Europa.

Europa kan komme til å klare seg uten norsk olje og gass raskere enn vi tror. Det kommer nå signaler fra EU om at de ikke vil ha blått hydrogen fra produksjonen på norsk sokkel. Det vil ha stor betydning.

Klimapolitikken bør frakobles symboltiltak. Milliarder må brukes på det som vitterlig gir effekt, gjerne i andre land som ikke er søkkrike.

Det er usikkerhet knyttet til lønnsomheten innen olje og gass-produksjon de neste tiårene. Da bør ikke Norge bruke flere titalls milliarder på å elektrifisere sokkelen.

Dette gir lavere utslipp i Norge, men det fører ikke til lavere utslipp globalt sett. Når produksjonen på plattformene skal drives ved elektrisk kraft, kan mer gass selges og forbrennes et annet sted.

Olje og gass hører ikke framtiden til. Likevel er det fornuftig å investere i karbonfangst -og lagring. Det vil redusere utslipp uten forbruk av store mengder energi.

Norge må vise omverdenen at vi tar klimatrusselen på alvor og reduserer utslippene på nivå med andre land, medregnet skog.

I tillegg bør vi bruke milliarder på klimatiltak i andre land som kan regnes med i det norske klimaregnskapet.

Å investere i klimatiltak i andre land bør prioriteres framfor tiltak i Norge som har liten eller ingen effekt globalt sett.

Klimapolitikken bør frakobles symboltiltak. Milliarder må brukes på det som vitterlig gir effekt, gjerne i andre land som ikke er søkkrike.

Annonse
Annonse