Annonse
Clas Brede Bråthen under Kontinentalcupen i skihopp i Midstuen. Foto: Annika Byrde / NTB
Leder
Leder

Skistyret på vikende front

Hoppkomiteen i Norges Skiforbund lanserte mandag et kompromissforslag de mente ville kunne løse konflikten mellom sportssjef Clas Brede Bråthen og styret i forbundet.

Forslaget går i korthet ut på at Clas Brede Bråthen skal fortsette som sportssjef med omtrent de samme oppgavene som i dag, men han skal ikke rapportere til generalsekretær Ingvild Bretten Berg.

For Bråthen er det viktig å ha fått støtte fra Hoppkomiteen.

Skistyret må nå forholde seg til at det er bred enighet i hoppmiljøet om at de vil at Bråthen skal fortsette som sportssjef.  

VG skriver at ledelsen i Norges Skiforbundet avviser Hoppkomiteens kompromissforslag. Forbundet har presentert et «motforslag» og gjort det klart at Claus Brede Bråthen risikerer å bli sagt opp dersom han ikke godtar motforslaget.

Ledelsen har sagt at de er rede til å forhandle. Det har «Bråthen-leiren» avvist.

Bråthen har alt stevnet Skiforbundet for retten. Han hevder at han i praksis er fast ansatt og godtar ikke at han ikke får fortsette når åremålet går ut neste år.

Nina G. Sandnes, Skiforbundets advokat, sier til VG at grunnen til at Skiforbundet ikke kan godta Hoppkomiteens kompromiss, er at ansatte ikke kan «bestemme hvem som skal være sjefen sin. Beslutningen om hvem som skal være Bråthens leder skal han få delta i, men den endelige beslutningen blir arbeidsgivers».

Sandnes har rett i at ansatte ikke kan bestemme hvem en skal rapportere til. Likevel er dette flisespikkeri i prinsipps form slik denne saken har utviklet seg.

Sponsorer og andre sentrale ledere truer med å trekke seg om Brede Bråthen jages på dør. Det vil bety en katastrofe for Skiforbundet.

Hvis denne saken kan løses ved at Clas Brede Bråthen kan fortsette, men slipper å rapportere til Ingvild Bretten Berg, bør alle parter kunne leve med det.

Det er forståelig at Bretten Berg er skeptisk, men når en involveres i konflikter er gjerne løsningen at begge parter må være villig til å prøve en modell som de ikke er overbevist om.

Å ri prinsipper driver en bare lenger ned i grøfta.

Å sende en advokat ut i mediene med beskjed om at Bråten kan bli sagt opp, er talentløst.

Konflikter løses definitivt ikke ved å skjerpe frontene.

Skiforbundet har ikke et saklig grunnlag for å si opp Clas Brede Bråthen. De har riktignok gitt ham en skriftlig advarsel knyttet til uttalelser til mediene, men det holder ikke som saklig grunn.

Det er heller ikke saklig grunn at generalsekretæren og noen rundt henne mener at Bråthen er krevende å samarbeide med.

Hvis Skistyret og Bretten Berg vil bli kvitt Bråthen, klarer de det.

Retten dømmer ikke en organisasjon til å holde seg med en leder styret ikke vil ha. Retten nøyer seg å slå fast at en oppsigelse ikke er saklig.

I slike tilfeller løses saken med en sluttpakke på en årslønn eller to. I tillegg vil arbeidsgiver dekke advokatkostnader som fort beløper seg til flere hundre tusen kroner.

Vanligvis ender slike saker med at partene blir enige om en sluttpakke før saken kommer til behandling i retten.

Det vil aldri skje at Skiforbundet vil kjøre en rettsprosess for å bli kvitt Brede Bråten. Da blir det opprør i forbundet.

Skistyret og generalsekretæren har makten. Trusselen om å si opp Clas Brede Bråthen vitner mer om maktesløshet.

NRK skriver at siden 2018 har to ansatte i Skiforbundet reist søksmål mot forbundet og to medarbeidere har truet med det. Sakene er blitt løst ved utbetaling av sluttpakker. To andre ansatte skal ha fått sluttpakker uten å true med rettslige skritt.

NRK-kommentator Jan Petter Saltvedt sier til NRK at dette vitner om en ukultur i Skiforbundet. Generalsekretær Ingvild Bretten Berg peker på at årsaken er nødvendig omorganisering.

Saltvedt er på tynn is når han bruker sluttpakker ved omstilling som bevis for at det er en ukultur i Skiforbundet. Det er ganske normalt at noen får sluttpakker når det nedbemannes eller omorganiseres.

Ingvild Bretten Berg var assisterende generalsekretær i forbundet før hun ble generalsekretær. Hun kjenner altså organisasjonen godt, også Claus Brede Bråthens lederstil.

Berg har tatt grep som har skapt reaksjoner internt. Hun framstår som en leder som ønsker kontroll og som kan gi beskjed om hvor skapet skal stå.

Alt tyder på at Ingvild Brette Berg opptrer slik Skistyret ønsker. De vil ha en sterk og tydelig leder som holder i tømmene.  

For Berg ble Claus Brede Bråthen en stein hun ikke klarte å løfte, i alle fall ikke så langt. Hun vil ha en ny sportsjef fra neste år av.

Framfor å sørge for at Hoppkomiteen ikke la opp til drøftelser med Bråthen med sikte på at han skulle fortsette, stanset hun prosessen først da det forelå en ansettelsesavtale klar til å bli undertegnet.

Nå nærmer vi oss en situasjon hvor Skiforbundet må velge mellom Berg og Bråten.

Skipresident Erik Røste har helhjertet støttet Berg. Ender det med at Berg må trekke seg, bør Røste gå sammen med henne.

Skistyret og generalsekretæren har makten. Trusselen om å si opp Clas Brede Bråthen vitner mer om maktesløshet.

I organisasjoner og politikken er det noen ganger slik at en ikke kommer noen vei med å bruke den makten en faktisk har.

Det kan se ut som det er det konflikten i Skiforbundet er et eksempel på.

Annonse
Annonse