Bremseklossene i energipolitikken

Det er partier som ikke har regjeringsansvar sitt privilegium å kunne strø rundt seg med utspill om det ene og andre som ikke nødvendigvis henger på greip. Energikrisen betyr høysesong for utspill om hva som bør gjøre på kort og lang sikt.

I dag får regjeringen klar beskjed fra venstresiden om at den energikommisjonen de skal nedsette, ikke engang må vurdere å bygge ut et eneste vassdrag som er vernet.

– Regjeringen har signalisert at de kan være interessert i det og fått støtte fra deler av opposisjonen. Det må stanses en gang for alle. Det kan bare gjøres gjennom et vedtak i Stortinget, sier MDGs Rasmus Hansson til NRK.

Det får de ikke flertall for. Det kan SV leve med, for dette er ikke en sak som de vil kjøre nå. MDG og Rødt trenger ikke regjeringen bry seg om. SV er de avhengige av.

Det kan hentes mer kraft ut fra eksisterende vannkraftverk ved å ta i bruk ny teknologi. Det er ingen imot.

I dag er det mulig å bygge ut deler at et vassdrag som ikke vil bety store inngrep i naturen. Derfor vil Ap utrede dette og har fått støtte fra det politiske flertallet.

Da det for noen tiår siden ble bestemt at vi ikke skulle bygge ut flere vassdrag, var ikke klimakrisen et tema i politikken. Nå vet vi at vi må forberede oss på at forbruket av olje og gass må ned. Vi kan klare å spare noe energi her og der. Men det store bildet er at olje og gass må erstattes av fornybar energi fra vassdrag, sol og vindmøller.

Det vil bli aksjonert for at ingen vassdrag skal røres. Det skal heller ikke settes opp en eneste vindmølle på land. Hvordan har SV, MDG og Rødt tenkt å dekke det voksende energibehovet?

Havvind, ropes det om, men ingen flere kabler til Europa. Vi skal ha mest mulig av den kraften vi produserer her til land slik at vi kan ha mye billigere energi enn alle andre land i EU.

Dette er ikke annet enn nasjonal egoisme. Skal vi løse klimakrisen, må det internasjonalt samarbeid til. I Norge har vi gode forutsetninger for å produsere mer energi enn vi trenger til eget bruk. Derfor bør Norge selge energi til EU. Det bidrar til at de globale utslippene går ned ved at Europa kan skrote kull og olje fordi de får energi fra Norge.

Når eksportinntekter fra olje og gass går ned etter hvert, må vi kunne skaffe oss inntekter blant annet ved salg av energi. Vi skal ikke selge så mye energi som mulig, for vi må fortsatt sikre rimelig kraft til den kraftkrevende industrien.

Men det kan ikke være et politiske mål at vi i verdens rikeste land bare skal betale en brøkdel av det energi koster i Europa. Det er positivt at strømprisen i Norge øker når vi samtidig er med å forsyne Europa med energi. Høye priser på strøm fører til redusert forbruk og flere energisparende tiltak.

Vi kan ikke leve med den store økningen i strømprisen som vi har opplevd siden i høst. Det må tas grep som skaper større forutsigbarhet. Men løsningen er ikke «mest mulig billig strøm til nordmenn». Løsningen er å bygge skånsomt ut flere vassdrag, satse stort på solceller, flere vindmøller på steder der de ikke representerer de største naturinngrepene og havvind med tilhørende kabler til utlandet.

Eksperter og investorer er entydige på at det ikke er mulig å få lønnsomhet i havvind uten at noe av energien kan selge via en kabel til Europa. Alternativet er at staten subsidierer utbyggingen. Slik bør vi ikke bruke oljefondet. Det er fornuftig at staten bidrar med finansiering slik at vi kommer raskt i gang, men vi kan ikke legge opp til en modell med statstilskudd til havvind over lang tid. Havvind er noe vi skal tjene penger på, ikke subsidiere.

SV, Rødt og MDG bør rigge seg til i virkelighetens verden, ikke hengi seg til utspill basert på at de ikke har virkelighetsforankrede tanker om energibehovet i framtiden og hvordan Norge skal bidra til å forsyne EU med energi.