Leder

Audun Lysbakken sier han vil ha slutt på at markedskreftene herjer med folk.

Strømpriser som evig plage

Norske offentlig eide kraftselskaper tjener så enormt mye på de høye strømprisene, at bedrifter kan få strømstøtte for å hindre tap av arbeidsplasser, skriver redaktør Magne Lerø.

Publisert Sist oppdatert

Regjeringens lørdagsjobbing for en uke siden der konklusjonen ble at strømstøtten økes fra 55 til 80 prosent, ga regjeringen en pustepause. Nå er nye stormkast på vei.

NRK melder i dag at bedrifter sier de vil gå konkurs om de ikke får strømstøtte. Tap av arbeidsplasser på grunn av økte strømregninger får det til å gå kaldt ned over regjeringsryggen.

SMB Norge krever nå at strømstøtte også gis til bedrifter. Det skal ikke mer enn et brev til finansminister Trygve Slagvold Vedum fra 10 bedrifter i distriktene som hevder konkurs truer, før regjeringen må på banen.

Regjeringen har ikke lukket døren for at det kan gis strømstøtte til flere. De har lagt vekt på at de først måtte finne en ordning for vanlige forbrukere.

NHO har ennå ikke kommet på banen. Det er nok fordi strømregningene ennå ikke kan sies å være et stort problem for bedriftene. Kraftkrevende industri har langsiktige kontrakter. NHO kan ikke hive seg på alle støttettog med en gang de forlater perrongen.

For de fleste bedrifter utgjør ikke strøm en betydelig kostnad. Men for noen som strever med å holde hodet over vannet og som har tapt egenkapitalen under koronakrisen, kan økte strømkostander bli dråpen som får konkursbegeret til å flyte over.

Det er ikke strake landeveien for regjeringen å bidra til å redde bedrifter fra å gå til bunns med en gedigen strømregning. Støtte kan ikke være konkurransevridende. Det må bli alle eller ingen.

Hadde regjeringen bestemt at bedrifter og organisasjoner skal få dekket 50 prosent av kostnadene når prisen stiger over 70 øre per kilowatt, ville det roet situasjonene. Bedriftene kan leve med at de får 30 prosent lavere dekning enn husholdningene.

Bordet fanger. Om regjeringen legger opp til det, har vi i realiteten innført en permanent strømstøtte her til lands. For strømprisene kan bli høye også neste vinter.

Kravet om en maksimalpris for strøm, er det tyngre å vinne fram med. I alle år har strømprisen vært et resultat av tilbud og etterspørsel i et marked. Staten vegrer seg mot, forståelig nok, å fastsette markedsprisen på en vare. En form for prisregulering ved at staten tar deler av regningen når prisen stiger over et visst nivå, er noe annet.

SVs tanker om at staten skal opprette et eget selskap som skal kjøpe inn strøm og selge den videre til forbrukerne, blir et byråkratiserende mellomledd. Den modellen regjeringen har lagt seg på med strømstøtte til husholdningene, er langt bedre.

Det blir Sp og SV mot Ap i energipolitikken. Skal Jonas Gahr Støre stå imot, trenger han LO i ryggen.

Den store stormen som fort kan blåse opp til orkan, kommer når regjeringen legger fram tillegget til energimeldingen. Da skal energibehov, energikilder, strømpris og subsidiering ses i sammenheng. Alt hører som kjent sammen med alt. Vannkraft, vindkraft på land, vindkraft på havet, elektrifisering av sokkelen, hydrogen, gass, kraftkabler til utlandet, Acer og EUs tredje energipakke.

Uenigheten mellom Ap og Sp er stor. Det vil være en prestasjon for regjeringen å kunne legge fram en energimelding med en klar strategi og tydelige veivalg.

I helgen vil landsstyremøtet i SV sette seg på bakbeina. Klassekampen presentere i dag de viktigste kravene i 9 punkter. En skulle nesten tro at partiet har latt seg inspirere av Vladimir Putin når det gjelder å stille krav.

Strømkrisen er en gavepakke til SV. Audun Lysbakken kan snakke seg varm om at SV ikke lenger vil godta at markedskreftene får herje med folk. Han vil hive Acer og hele EUs tredje energipakke på fyllinga. Avtaler med EU og Storbritannia skal reforhandles.

Det blir Sp og SV mot Ap i energipolitikken. Skal Jonas Gahr Støre stå imot, trenger han LO i ryggen.

SV vil framover drive et politisk spill så godt det lar seg gjøre. Jonas Gahr Støre vil skyve på debatten til meldingen legges fram. Det kan ventes harde runder innad i LO før de konkluderer med hvilken politikk som må føres for å redde og utvikle arbeidsplasser.

Etter hvert som regjeringen kan seile ut av koronaens stormfulle hav, seiler de inn i farvann der det blir enda mer krevende å manøvrere.

Powered by Labrador CMS