Ledere tar farlige snarveier

Publisert: 29. august 2009 kl 23.00
Oppdatert: 15. januar 2010 kl 16.48

Det kan ofte gå over stokk og stein for ledere og mellomledere når resultatet av finanskrisen vises nederst på regnearket. Inntektsstrømmen tørker inn, og ordrebøkene har blanke ark. Det er da panikken tar lederne. Fra styrerommet får de beskjed om å handle, og det litt kjapt. Panikken som oppstår i kjølvannet av styrebeslutningen, fører til flere saker i rettsapparatet, dårlig arbeidsmiljø og belastninger på både fysisk og mental helse.

– Dersom regelverket følges og partene i arbeidslivet bruker det verktøyet de har, kunne mange av disse sakene vært unngått, sier kommunikasjonsleder Sverre Simen Hov i organisasjonen Lederne. Han viser til den årlige undersøkelsen som nå heter Norsk ledelsesbarometer 2009, som avslører at 50 prosent av de spurte, opplever at de blir holdt utenfor prosessene, og at beslutningen om oppsigelse og permittering ofte kommer som et sjokk på de ansatte.

– Antall konflikter på arbeidsplassene er økende.  Finanskrisen har ført til at cowboyene i næringslivet blir synlige, og både ansatte og mellomledere føler at beslutningene blir tredd nedover hodet på dem.

– Reglene i arbeidslivet settes dessverre altfor ofte til side, sier Hov.

 Den dagen varselet om nedbemanning og permittering ligger i innboksen til de ansatte, bør ledelsen helst både ha informert og inkludert de ansatte på en god måte: En stadig oftere neglisjering av arbeidslivets kjøreregler, er forsterket av finanskrisen, og omstilling kan få betydelig virkning på arbeidsmiljøet, både når det gjelder arbeidstakernes fysiske og mentale helse:

*Får beslutningen tredd nedover hodet: Stadig flere ansatte opplever at lederne ikke inkluderer og informerer tidlig nok. Mange opplever at beslutningen er fattet før de blir informert.

*Arbeidslivets kjøreregler brytes: Hyppigere brudd på varslingsplikt og medvirkning. Dårlige tider bidrar farlige snarveier.

Saken fortsetter under annonsen

Dårligere arbeidsdag

At finanskrisen både har rammet, og forventes å ramme, også Ledernes medlemsgrupper, fremkommer tydelig årets Ledelsesbarometer. Hele 25 prosent av medlemmene oppga at finanskrisen har påvirket dem i arbeidshverdagen.

Av disse svarer 60 prosent at det har rammet dem hva gjelder størrelsen på budsjetter, mens 62 prosent svarer at de har brukt mindre på kjøp av eksterne tjenester. Av dem som allerede har merket finanskrisen er det 32 prosent som svarer at de har fått varsel om permittering, mens 48 prosent svarer at de har fått varsel om nedbemanning. I tillegg oppgir hele 44 prosent at de regner med at finanskrisen vil påvirke arbeidshverdagen i tiden fremover. Omorganiseringer har betydelig innvirkning både på trivsel og forutsetningene for å gjøre en god jobb. (se figur 1).

Dårlige tider kan skape høy temperatur i arbeidslivet, og kan bidra til at ledere søker raske løsninger. Det kan vise seg å koste mer enn det smaker. Organisasjonen Lederne noterer seg en markant økning i antall saker med brudd på informasjonsplikten, noe som fører til økt sykefravær og flere rettstvister.

– Vi vet at det vil gi utslag på sykemeldingsstatistikken. Hvor stort utslaget blir, vet vi først neste år, sier Sverre Simen Hov.  Mange ledere sitter i dobbeltroller, og mange kan ifølge Hov mangle den kompetanse som kreves i krisetider. Men han mener at dersom man tar i bruk de verktøy som finnes, og forholder seg til lov og varslingsfrist, vil de fleste unngå at ansatte utsettes for urimelig behandling. Sakene kan dermed holdes utenfor rettsapparatet.

Kjappe løsninger

Men selv om lederne kjenner regelverket, er det likevel noen som vil forsøke å finne alternative løsninger for å bli kvitt ansatte fort. – En av dem som går igjen som et problem, er «kompis-lederen», den som inviterer til det som kan virke som en prat om løst og fast, og som i en slik uformell situasjon forteller at den ansatte enten må finne seg i å bli omplassert, eller si opp. Vi ser stadig ofre for denne ledertypen, som tror at kompisstilen order alt i all vennskaplighet, sier advokat Alf Kåre Knudsen, samarbeidspartner i advokatfirmaet Hodneland & Co.

Saken fortsetter under annonsen

I løpet av det siste året oppgir størstedelen av Ledernes medlemmer at det har vært gjennomført/påbegynt en omorganisering på deres arbeidsplass, da forstått som formelle endringer i organisasjonskartet, arbeidsoppgavene eller måten arbeidet blir ledet på.

Mens 67,4 prosent av Lederne kan påvirke en omorganisering i «liten» eller «svært liten» grad, er det bare 15,3 prosent som «sjelden» eller «svært sjelden» kan påvirke beslutninger som er viktige for arbeidet.

Dette viser hvor stor utfordring det er å få til gode omorganiseringsprosesser, både for lederne og de bedriftene de er ansatt i. Undersøkelsen viser at omstillingspresset innen medlemsgruppen er betydelig, og 68 prosent av lederne er ansatt på arbeidsplasser der det er påbegynt eller gjennomført organisasjonsendringer siste år (se figur 2).

Men om informasjonen om formålet med omstillingen er uklar, er mangelen på involvering av ansatte enda dårligere. Hele 50 prosent forteller at de ikke ble tatt med på råd i forkant av beslutningen.

– Å ta de ansatte med på råd og sørge for at de hele tiden får nok informasjon, kan være en avveining. Hvor mye skal man involvere staben i det som skjer på styrerommet, i forhold til marked og konkurransekraft, kan være en vanskelig vurdering, men jeg ser ingen grunn til ikke å involvere ansatte så tidlig som mulig, sier advokat Knudsen. Overlumping er langt verre, det er bedre å skape trygghet i at alle vet, er rådet fra advokaten som har sett resultatet av mange arbeidskonflikter forårsaket av at ledelsen har holdt kortene for tett til brystet.

– De fleste tunge konflikter kan unngås om arbeidslivets bestemmelser følges. Ingen taper i det lange løp på at vanskelige prosesser gjennomføres ryddig og i henhold til arbeidsmiljøloven, understreker Knudsen.

Han har også merket seg en økende bruk av permitteringer, men er usikker på om virkemiddelet har fått den tilsiktede virkning.  – En utvidelse av permitereringsreglene har ført til en konsekvens de rød-grønne neppe kan ha forutsett. 

Saken fortsetter under annonsen

– Å øke lengden på permitteringsperioden er ikke veldig gjennomtenkt – det er en fin måte å få folk til selv å si opp på – dermed slipper arbeidsgiver utgifter til lønn i oppsigelsesperioden.  Endringen som kom som en del av krisepakken, skulle øke bedriftenes mulighet til å beholde viktig kompetanse som bedriftene ville ha behov for den dagen etterspørselen tar seg opp igjen. Det kan kanskje ha noe å si for de virkelige store bedriftene. For ansatte i små og mellomstore bedrifter kan et slikt virkemiddel brukes til å få folk til å si opp, sier han. Ifølge undersøkelsen svarer 32 prosent at de har fått varsel om permitteringer.  

Mandag Morgen

Britt Wang

britt@mandagmorgen.no

TEKSTBOKS

Om undersøkelsen Norsk Ledelsesbarometer 2009

Årets Ledelsesbarometer kartlegger ulike arbeidsvilkår, og er sendt ut til 7100 aktive medlemmer med e-post adresse. Andel som besvarte arbeidsvilkårundersøkelsen er 29 prosent. Undersøkelsen, som ble gjennomført første gang i 2008 og for andre gang i år, skal ta pulsen på lederskap i Norge. Det er De Facto som på opprag av Lederne som har gjennomført undersøkelsen.

Saken fortsetter under annonsen