Annonse
Tor med hammeren, her illustrert av Arthur Rackham i boken «The Rhinegold & the Valkyrie  

Trekker mytene ut av mørket

Myter har vært grunnleggende for å forstå menneskers eksistens. De har hjulpet oss å sortere verden, å lage et slags system i det vi ikke forstår, sier Ane Nielsen.

Sammen med Vilde Haga Sollund er Nielsen redaktør for det siste nummeret av tidsskriftet Bøygen. Litteraturstudentene har valgt å vie en av utgavene av bladet til myter for å forstå mer av hvordan mytene påvirker oss i dag, samt hvilken rolle de har i den moderne litteraturen.

Myter i litteraturen

Myter er fortellinger om hvordan verden ble til, og om hvorfor verden er slik den er. Og vi finner fortsatt spor av dem. Det er Tor som farer over himmelen med hammeren sin, og skaper tordenskrall. Det er stjernene om natten, der stjernebildene vitner om fortellinger fra gresk mytologi.

Men kanskje preger mytene oss mer enn vi aner? Forskere har sett at mye moderne litteratur bruker mytenes struktur. I tillegg har flere store forfattere valgt å legge myter til grunn for sitt forfatterskap.

– For eksempel baserte forfatteren J.R.R. Tolkien hele sin verden på norrøn mytologi. Norske Tor Åge Bringsværd har også lagt myter til grunn for sitt forfatterskap, sier Vilde Haga Sollund.

 

«Forfatteren J. R. R. Tolkien baserte hele sin verden på norrøn mytologi.»
Vilde Haga Sollund, redaktør tidsskriftet Bøygen

 

Fragmenter av en evig sannhet

Mens Tolkien er mannen bak Ringenes herre, ga Bringsværd i tolvbindsverket Vår gamle gudelære skikkelse og stemme til bifigurene i norrøn mytologi. Begge forfatterne har snakket varmt om mytenes betydning.

En antydning om hvordan Tolkien tenkte, finner vi i en biografi skrevet av Humphrey Carpenter. Her refereres en samtale mellom Tolkien og forfatterkollega C.S. Lewis i 1931. Da Lewis kalte mytene løgner, «løgner som er pustet gjennom sølv», protesterte Tolkien. Han svarte med å sammenlikne mytene med språket: «Akkurat som språket er oppfinnelser om ting og ideer, er myter oppfinnelser om sannheten.»

Tolkien viste til at et tre ikke var et tre, og at en stjerne ikke var en stjerne, før noen satte begreper på det. «Vi har kommet fra Gud, og det er uunngåelig at mytene har kommet fra oss. Men selv om de inneholder feil, reflekterer de også fragmenter av en evig sannhet», mente Tolkien.

Den norrøne kjærligheten 

I det siste nummeret av Bøygen skriver Tor Åge Bringsværd sin hyllest til mytene. Her kaller han den norrøne mytologien «et av de mest spennende, originale og tankevekkende forsøk som overhodet finnes på å beskrive vår indre og ytre virkelighet». Han mener at den ikke står et hakk tilbake for gresk og romersk mytologi, selv om de to siste gjerne har blitt sett på som «finere».

«Hvem har for eksempel hørt om en kjærlighetsgudinne som har kjærlighetssorg,» spør Bringsværd.

«Slik er Frøyas skjebne. Hun kan hjelpe alle andre, men selv gråter hun seg i søvn hver eneste natt! For den eneste som hun har brydd seg om, har sviktet og forlatt henne. Og seg selv kan hun ikke hjelpe...»

Ifølge Bringsværd viser denne fortellingen oss at kjærligheten var en vill og voldsom makt for de gamle nordboerne. Ja, den var «langt sterkere enn den gudinnen som var satt til å styre den».

Forfatteren legger imidlertid inn et lite støt til nazismen. Han skriver at nazismen har stjålet den norrøne kulturen fra oss ved å bruke norrøne tegn og symboler som nå er blitt bannlyst i det norske samfunnet. Forfatteren mener at mytene fulgte med i dragsuget, og at vi nå må jobbe for å ta dem tilbake.

Ane Nielsen (t.v) og Vilde Haga Sollund, redaktører for siste utgave av tidsskriftet Bøygen, har viet utgaven til temaet myter.  
Foto: Silje Pileberg

De moderne mytene

Tradisjonelt har mytene gitt oss forklaringer på hvordan verden oppstod og hvorfor naturen er som den er. Og selv om vi fortsatt ser klare spor etter disse mytene, er det ikke lenger mange som oppgir å være «åsatru». Vitenskap og religion har i stor grad erstattet de mytiske fortellingene.

Men også i dag lager vi myter for å forenkle virkeligheten, mener Ane Nielsen og Vilde Haga Sollund.

– Begrepet myter brukes i dag gjerne i overført betydning. Da er ikke mytene skapelsesberetninger eller forklaringer på naturfenomener, men de kan være allmenne, gjerne feilaktige, forestillinger om en gruppe mennesker. Det finnes for eksempel en kunstnermyte som sier at man må lide for kunsten, sier Sollund.

En slik myte kan både forenkle virkeligheten og ha en sterk retorisk funksjon, ifølge redaktørene. For eksempel kan kunstnermyten brukes for å legitimere at kunstnere ikke får like godt betalt som andre.

– I tillegg har vi begrepet Urban Legends eller Myths, som kan minne om de gamle mytene ved at de ofte søker å gi en forklaring på mystiske fenomener, men som har egne sjangertrekk som skiller dem fra de eldre mytene. Slike myter kaller vi gjerne vandrehistorier, sier Vilde Haga Sollund.

Den norrøne mytologien er et av de mest spennende, originale og tankevekkende forsøk som overhodet finnes på å beskrive vår indre og ytre virkelighet, skriver forfatter Tor Åge Bringsværd i litteraturmagasinet Bøygen.
Foto: Johanna Siring/ Cappelen Damm

Annonse
Annonse