Annonse
I NRK-programmet «Jeg mot meg» følger seerne et knippe ungdommer som deltar i gruppe­terapi. – Jeg har hatt lyst til å vise fram terapi offentlig helt siden jeg var student, sier ­psykolog Peder Kjøs. Foto: Andris Søndrol Visdal/ANTI

Kjendis­psykologen​10 spørsmål til Peder Kjøs

1. Hvordan oppstod idéen «Jeg mot meg»?

Det var produsent Elisabeth Stabell som hadde ideen. Jeg har selv hatt lyst til å vise fram terapi offentlig helt siden jeg var student, så da muligheten bød seg, var jeg en av de mange som meldte seg.

2. Hva kan vi lære av å bli kjent med årets åtte deltakere?

Deltakerne viser fram hvordan man kan bli sittende fast; klemt mellom en krevende verden, ens egne begrensninger og ulike omstendigheter som gjør det vanskelig å få det til. Et hovedbudskap er at det er bedre å dele det vanskelige med andre som kan forstå og støtte.

3. NRK beskriver sesongen som «Mørk, men gledesfylt». Hva består gleden i?

Det gjør meg glad å se hvordan ungdommene tar viktige grep i sine egne liv, og hvor mye kjærlighet de har til hverandre, selv om de ikke kjente hverandre fra før.

4. Hvilke reaksjoner har du fått i forbindelse med den forrige – og den kommende – sesongen?

Nesten alle reaksjonene har vært positive og velvillige. Mange har opplevd det som befriende at serien viser fram slikt som det er vanskelig å snakke om.

5. Serien setter psykisk helse på dagsorden, og første sesong vant Tabuprisen i 2016. Hva tenker du skal til for å skape større åpenhet om psykisk helse?

Vi ble så glade for den prisen! Vi har stor tro på at det kan gjøre en forskjell når noen står fram, og andre får se at det er godt å stå fram.

6. Du er aktuell med boken «Berøring» – hva fikk deg til å skrive en bok om menneskelig berøring?

Berøring, i konkret og overført betydning, er en helt grunnleggende måte vi opplever oss selv og hverandre på. Begrepet «berøring» ga meg mange tanker og ideer som jeg utforsker i ulike retninger i boka.

7. Hva er de viktigste poengene i boken?

Tja, det er ikke så lett å svare på! Boka er mer til ettertanke og forhåpentlig gode samtaler mellom folk, enn at jeg har noe tydelig budskap.

8. Hvor mange bøker leser du i året – og hva slags?

Jeg leser rundt 25 bøker i året, tenker jeg. Mye sakprosa, gjerne med brede sveip over store områder, som Hararis «Sapiens» eller Petersons «12 rules…», men også smalere greier, som Agambens «The Open». Jeg er veldig glad i romaner også; akkurat nå er det Marsteins «Så mye hadde jeg». Har lest alt av henne, hun er så god til å åpne andres opplevelsesverden.

9. Du har blitt en av landets «kjendispsykologer». Får du noen gang fred?

Hehe, det er ganske mye pågang, men folk er høflige og maser ikke. Jeg får mange hyggelige invitasjoner og treffer mange spennende mennesker.

10. Hva er mest viktig for deg som terapeut?

Jeg prøver å hjelpe folk med å erfare hele seg selv så åpent som mulig, og så ta stilling til hva de vil og kan gjøre med det som plager dem. Det er vanskeligere enn man skulle tro å virkelig kjenne seg selv. Vi forkler oss og skjuler oss for hverandre, og for oss selv også.

Annonse
Annonse