Naturtilstander

Høstsolen sender beskjedne stråler ned på den høye, grå betongmuren som omringer Oslo fengsel. Et par meter bortenfor ligger en fargerik moské som står i sterk kontrast til alt det gråbelagte. Mellom veiarbeid og store maskiner som har revet opp asfalten, kommer Haakon Lindgaard Gaukstad gående ut fra en stor dør markert med tallet 1 og ordet «Kriminalomsorgen». Vi møtes midt i den tyngste betongjungelen, men det er ikke den vi skal snakke om. Filosof Haakon Lindgaard Gaukstad er filosofisk praktiker, lærer og underviser fengselsinnsatte og nå har han også nettopp fullført den lille boken «Naturtilstander – 52 følelser i ord og bilder».

Naturen som kulisse

Vi forbinder gjerne filosofi med argumentasjon, logikk og tykke, gamle bøker. Lindgaard Gaukstad har i den nye boken sin valgt en annen vei. Han setter ord på det indre ved å bruke naturen som kulisser for vårt følelsesliv. 52 dikt følges av like mange naturbilder. En sprakende oransje blomst. Et stort tre ute på en slette. En vei gjennom skogen som er dekket av gulbrunt høstløv. En iskrystall. Strå som bøyer seg i vinden.

– Det er faktisk sånn at naturen er en av de viktigste metafor-leverandørene for vårt språk om følelser, sier Gaukstad. Han smiler vennlig og triller sykkelen sin mens vi legger Oslo fengsel bak oss og vandrer mot grønnere omgivelser i Botanisk Hage.

Da Gaukstad ble spurt om å skrive tekster til fotograf Joel Millers bilder for en del år tilbake, fant han ut at han også hadde lyst til å skape sitt eget bokprosjekt. Resultatet ble «Naturtilstander» der naturfotograf Hans Jacob Finstad og Gaukstads egen sønn, August Gaukstad, har tatt sceniske bilder av fenomener fra naturen. Ved å skrive om følelser med utgangspunkt i naturlandskaper gjennom de fire årstidene, er Gaukstads intensjon å hjelpe folk til å bedre forstå sitt indre landskap gjennom å reflektere over det ytre.

– Når vi beskriver en følelsesmessig tilstand så griper vi ofte til fenomener vi har fra naturen. Man snakker om å føle seg lys og lett, eller å ha en tung sky over seg. Regn som sildrer er som kjent en metafor i kunsten og litteraturen for tristhet. Man bruker gjerne landskaper som metaforer for å si noe om hvordan mennesker har det inni seg, forklarer Gaukstad.

Som filosofisk praktiker ønsker Gaukstad å hjelpe mennesker til å reflektere, tenke nyansert og utvikle perspektiver på eget følelsesliv og verden rundt seg. Som lærer i fengsel underviser han først og fremst i norsk og historie, men han har i tillegg vært en pådriver for og utviklet faget Livsdialog. Her stilles det eksistensielle spørsmål, blant annet om hvordan vi oppfører oss mot hverandre og hva det vil si å være menneske.

– Vi har gjerne forhåndsbestemt et tema vi skal reflektere over. For eksempel, hva er frihet? Det er jo spennende å snakke om i fengsel.

Ord til følelsene

Etter å ha passert murbygninger, løpende, lekende barn og en forvirret turist som forsøker å finne veien til Munchmuseet, ankommer vi grøntarealet i Botanisk hage.

– Det hadde vært fint å sitte her, men det er jo ikke noe sol, sier Gaukstad og peker på en benk som står i skyggen av et høyt tre.

Jeg peker på en annen benk, med utsikt over en liten plass med grus. Da ler Gaukstad og sier: «Nei, her kan vi ikke sitte, her er det altfor lite natur!» Til slutt finner vi likevel en benk der vi kan sitte og bade oss i solens stadig kaldere omfavnelse, strategisk plassert blant trær, gress og eksotiske planter som sakte, men sikkert er på vei til å dø for sesongen. Gaukstad setter seg ned med bena godt plantet i bakken foran seg, hendene er samlet i fanget.

– Det jeg prøver å formidle med denne boken er et mer finurlig filosofisk poeng. Når vi forsøker å forstå følelsene våre så trenger vi et språk og følelser er i utgangspunktet abstrakte størrelser. Det er stemninger, det er energier, det er ting som romsterer rundt i oss og vekkes. Vi ser det jo ikke, men vi kjenner dem, sier han.

– Fordi følelser ikke er noe vi kan ta på er det faktisk litt vanskelig å verbalisere eller sette ord på dem. Men vi trenger det.

Følelser er «innafor»

«Naturtilstander» er ment som et bidrag til å normalisere følelser, forklarer Gaukstad. For følelser – selv intense følelsene som sinne, sorg eller frykt – er produkter av et helt normalt menneskeliv.

– Det er jo også derfor boken heter «Naturtilstander». Fordi følelser er naturlige. De er innafor. Sorg er jo i ferd med å bli en diagnose. Det synes jeg er et litt betenkelig skritt å ta, for det er jo normalt å være lei seg i perioder av livet.

Vi må heller utfordre oss selv til å forsøke og forme følelser til noe mer konstruktivt og begripelig, mener filosofen. Og her er naturen behjelpelig.

– Naturen er som et speil for oss. Ved å oppsøke den, kan naturen hjelpe oss på vei til å bli bli kjent med vårt indre landskap. Det ytre landskapet hjelper oss å kartlegge det indre landskapet, sier Gaukstad.

En rusletur på en strand, i en skog, på et fjell. En joggetur på stien. En stille stund sittende på en stein. På forunderlig vis kan man føle seg litt bedre etterpå. For egen del har Gaukstad helt siden han var tenåring oppsøkt naturen i perioder hvor ting har vært tungt eller vanskelig.

– Vi mennesker er jo natur, egentlig, så det at vi føler oss hjemme der er ikke så veldig overraskende. Det er noe med mennesket og naturen, vi trenger hverandre.

Følelser er dessuten sjelden så ensidige som de først kanskje kan virke, filosoferer Gaukstad, og illustrerer med et naturbilde: Regn symboliserer ikke bare tristhet og motgang, det kan også være forfriskende. Ved å utforske og analysere de ordene vi bruker for å beskrive følelser, kan vi også forme oppfatningene våre av følelsene, mener han.

– I terapi har vi en tendens til å se kognitivt på følelser. Vi er veldig opptatt av hvordan følelser henger sammen med tolkningene, forståelsene og språket vi bruker om livet vårt. Ved å utforske språket kan man kanskje justere litt på dette. Poenget er at hvis du justerer språket ditt om følelsene, så vil følelsene bli annerledes også.

Følelser handler mye om hva vi legger i dem. Gaukstad trekker paralleller til Sokrates som gjorde et poeng ut av å forklare sinne: Dersom noen tråkker deg på foten og det gjør vondt, vil du bli mer sint dersom personen gjorde det med intensjon enn om det var et uhell. Å utforske denne typen dynamikk kan gi et klarere bilde når vi stiller spørsmål ved stemningene som oppstår inni oss.

Mennesket og miljøet

Gaukstad forteller også at han håper at den nye boken skal fungere som et innlegg i miljødebatten, gjennom at lesere får et mer personlig forhold til naturen. Det som kjennes som en normal, norsk høst, med synkende temperaturer og løv som skifter farge fra grønt til rødt, er i ferd med å erstatte en nokså unormal sommer. Grensesprengende temperaturmålinger og et eskalerende antall miljøkatastrofer har herjet i nyhetsbildet som fatale symboler på global oppvarming. Denne sommeren har vært skremmende, synes filosofen.

– Når vi tenker på miljødebatten tenker vi gjerne på miljø og økologi, og at naturen er veldig viktig og verdifull for oss fordi uten den så kan vi ikke overleve. Men det jeg representerer med denne boken, er heller det at naturen er viktig for våre liv. Naturen er ikke bare betydningsfull fordi vi trenger den for å leve, den er også betydningsfull for at vi skal kunne leve godt. Naturen er et bidrag til vår livskvalitet. Det perspektivet føler jeg blir litt glemt i den tekniske debatten om miljø.

Ved å gjøre naturen til noe personlig er det dessuten enklere for oss å relatere oss til den og å verne om den.

– Naturen er ikke bare biologi, men også et sted for rekreasjon og inspirasjon. Det er skjønnhetsopplevelser. Denne boken kan også sees som en påminnelse på det – hallo, look to nature, liksom. Vern om naturen, for den er viktig for deg, ditt sjeleliv og din livskvalitet. Det å søke naturen, er ikke å vende kulturen ryggen. Å oppsøke naturen kan tvert imot være nødvendig for å vende tilbake til kulturen med overskudd og energi og inspirasjon.