Babyer kjenner igjen sosiale vinnere

Den nyfødte hjernen er ingen «blank tavle». Vi er født med et grunnleggende alfabet for å forstå viktige prinsipper i det sosiale samspillet mennesker imellom.

– Forskningen vår viser at ni måneder gamle babyer forstår hovedelementene i sosiale konflikter, forteller Lotte Thomsen, forsker og professor i sosialpsykologi ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Oppfatter maktforhold

– Når vi viser dem såkalte stengselskonflikter, der én stor og én liten kloss stenger veien for hverandre, forventer babyene at den lille klossen viker for den store klossen. De identifiserer maktforholdet mellom de to klossene og antar at den store klossen har en høyere plass i det sosiale hierarkiet. Det betyr at selv spedbarn har en grunnleggende antakelse om hvem som viker for hvem i ulike situasjoner.

– Og de gjenkjenner sosiale vinnere, allerede før de kan uttrykke seg verbalt eller selv har deltatt i liknende situasjoner, utdyper hun.

Ny spedbarnsforskning

For ti år siden var det innenfor forskningsfeltet enighet om at spedbarn forstår sosiale intensjoner, altså hvorfor og hvordan mennesker prøver å oppnå ulike mål. Forskere ved Yale University hadde også vist at spedbarn foretrekker de personene som hjelper andre med å oppnå sine mål.

Dette ble startskuddet for Lotte Thomsens doktorgradsforskning ved Harvard University. Hun ville gå enda grundigere til verks for å finne ut mer om hvilken kunnskap babyer har om sosialt samspill og hvordan de navigerer seg frem i verden. Hun startet med å undersøke om de forstår når folks mål står i konflikt med hverandre, og hvordan de forventer at slike konflikter løses.

– Det er åpenbart at vi er født med noen helt grunnleggende forutsetninger for å forstå verden. Man kan derfor tenke seg at sosialt samspill egentlig ikke er så komplisert.

«Og vinneren er…»

Selv om ny forskning viser at selv spedbarn har en viss forståelse av andres atferd og sosiale relasjoner, kan man jo undres over om ikke sosialt samspill er noe som må læres, tross alt?

Lotte Thomsen viser til at kunnskap om andre menneskers sosiale intensjoner ikke vil ha reell betydning, med mindre kunnskapen kan brukes til å forutsi hvordan personene vil forholde seg til hverandre: Hvem er den sterkeste parten? Handler denne konflikten om tilgang til ressurser? Inngår disse personene i en fellesskapsrelasjon med hverandre?

I den nevnte studien med klossene, skilte babyene mellom store og små klosser, og forventet at den store klossen befant seg høyest opp i hierarkiet. Ved konflikter forstod de hvem det var som måtte vike.

I en annen studie ble spedbarna presentert for to vanlige, sosiale grupper av ulik størrelse. Da en person fra den store gruppen og en person fra den lille gruppen sperret veien for hverandre, regnet babyene med at personen fra den store gruppen – med flest støttespillere – kom til å vinne.

Relasjonell grammatikk

Fordi barna blir presentert for helt nye situasjoner og stimuli som de aldri har sett før, mener Thomsen at denne forskningen kan avdekke våre grunnleggende antakelser om sosial interaksjon på tvers av situasjoner og personer. Hun tror at små barns medfødte evne til å forstå sosialt samspill er noe evolusjonen har prioritert på lik linje med en rekke andre viktige egenskaper.

– Hele poenget er at vi er født med en relasjonell grammatikk. Hvilke relasjoner gjelder når? Er jeg en venn eller fiende? Er jeg overordnet eller underordnet? Selv små barn har disse byggeklossene på plass, sier Thomsen.

– Jeg tenker at et sosialt liv er fylt med alle mulige slags dilemmaer og «trade-offs» som har hatt ekstremt stor evolusjonær betydning, føyer hun til.

Psykologiprofessoren tenker også at sosial dominans – maktforholdet mellom mennesker i et samfunn – ikke nødvendigvis er en «mindre sosial» relasjon enn en fellesskapsrelasjon, for eksempel når det gjelder fordeling av ressurser. Hun viser til at fordeling av ressurser er grunnleggende for overlevelse, og at dette kan skje ut fra en tanke om fellesskap og likhet. Eller ut fra sosial dominans, prestisje eller respekt.

– Alt dette representerer ulike former for sosiale relasjoner som koordinerer sosialt samspill, forklarer forskeren, som selv synes at relasjoner basert på likestilling og fellesskap er det som vil være det beste for de fleste av oss.

En livsforsikring

Willy-Tore Mørch er psykolog og professor emeritus ved Universitetet i Tromsø. Han har lang erfaring fra barne- og familiefeltet, og vet hvor stor betydning de aller første leveårene har for barnets kognitive og sosiale utvikling.

I likhet med psykolog Lotte Thomsen, tenker han at man må vite hva som har vært viktig for menneskets overlevelse for forstå hvilket utgangspunkt vi blir født med, inkludert vår sosiale og relasjonelle kompetanse.

– Vi kan med stor sannsynlighet si at barnets evne til å knytte seg til sine nærmeste omsorgspersoner har vært en livsforsikring for det lille barnet gjennom hele utviklingshistorien vår.

Selv om et spedbarn umiddelbart knytter seg til sine nærmeste omsorgspersoner, er tilknytningsfenomenet i en kritisk fase når barnet er mellom 8 og 22 måneder gammelt. I dette tidsrommet begynner gjerne barnet å gå og prate – de beveger seg mer ut i verden og blir således mer sårbare for farer i omgivelsene. Omsorgspersonene fungerer imidlertid, fra naturens side, som en trygg base som barnet kan oppsøke for trøst, omsorg og beskyttelse. Dette har uten tvil vært hensiktsmessig med tanke på overlevelse, og man kan derfor anta at tilknytningen mellom foreldre og barn har en genetisk komponent, forklarer Mørch.

På tvers av kulturer

Selv om det er store kulturelle forskjeller både hva angår maktforhold i samfunnet og hvilke sosiale relasjoner man vektlegger, så er barns umiddelbare forståelse av sosialt samspill noe som opptrer på tvers av alle kulturer, viser forskningen. Dette handler ikke bare om medfødte evner, men også om at vi har noen felles markører som symboliserer tilhørighet og fellesskap på tvers av alle kulturer. Ritualer knyttet til måltider, synkron bevegelse, dans og fysisk nærhet er eksempler på slike markører.

– Babyer forstår betydningen av disse markørene. De vet at de er et uttrykk for fellesskap, tilhørighet og trygge sosiale relasjoner, sier psykolog Lotte Thomsen.

Å vite hvilken gruppe man tilhører – samt å identifisere sosiale vinnere – er en viktig egenskap som har sikret overlevelse i kampen om ressurser.

– Vi preges av vår felles forhistorie og er derfor født med en grunnleggende relasjonell forståelse, sier hun.

Det store sosiale bildet

Som professor i sosialpsykologi trekker Thomsen linjer mellom spedbarns forståelse av sosialt samspill og mer overordnede teoretiske spørsmål om hva som må til for å få en meningsfull sosial interaksjon. Spedbarnsforskningen er her en liten del av det store bildet.

– For hvilke grunnleggende strukturer ligger til grunn for mer de kompliserte sosiale og ideologiske prosessene?, spør hun.

– Når vi snakker om sosial dominans, er vi ofte ute etter å forstå hvordan samfunnet legger opp til at noen er «bedre» enn andre og hvorfor noen har tilgang til flere og bedre ressurser enn andre, forklarer hun.

Forskningen har altså vist at vi har en medfødt forståelse av sosial dominans, og at vi trenger nærhet, omsorg og trygge sosiale relasjoner for å overleve. Likevel er det store individuelle forskjeller med tanke på hva slags sosiale relasjoner vi inngår senere i livet. Hvordan barnet blir møtt på sine behov skaper individuelle forskjeller i hvordan man vektlegger ulike sosiale relasjoner. Barn som vokser opp med trygge og kjærlige foreldre, har for eksempel et bedre utgangspunkt for å inngå langvarige og trygge relasjoner i voksen alder. Slik kan sosiale og relasjonelle erfaringer påvirke fremtidige valg av kjæreste, venner og studie, så vel som politiske holdninger.

Thomsen forklarer videre at hvis man er blitt møtt med tillit og har fått erfare at det er trygt å stole på andre, så lærer man at verden er et trygt sted. Dermed blir man også mer villig til å inngå sosiale relasjoner som er basert på fellesskap og tilhørighet senere i livet.

Fare for skjevutvikling

Willy-Tore Mørch trekker linjer til hjernens utvikling. Selv om alle hjernecellene utvikles under svangerskapet, er kun 15 prosent av cellene koblet sammen når barnet blir født. De neste to-tre leveårene opprettes det imidlertid et enormt antall koblinger mellom hjernens celler – faktisk opptil 250.000 nye koblinger hver time.

– Og det fenomenale – så vel som skremmende og lovende – ved dette, er at de påvirkes av barnets tidlige erfaringer, sier Mørch.

Han forklarer at det ofte kan oppstå forsinkelser eller skader i disse koblingene hos barn som utsettes for vold eller overgrep tidlig i livet.

– Det å ikke bli møtt på sosiale behov tidlig i utviklingen vil ofte gi svært alvorlige konsekvenser. Det kan påvirke evnen til å lære, så vel som utviklingen av empati og sosial kompetanse. Koblingene mellom hjernecellene utgjør viktige byggeklosser for barnets kognitive og sosiale utvikling – alt henger sammen.

Behov for oppmerksomhet

– Men med utgangspunkt i barnets medfødte forståelse for sosialt samspill og sosiale behov; hvordan kan man gi barnet gode erfaringer?

– Det ligger nedfelt i den evolusjonære utviklingen at omsorgspersonens oppmerksomhet mot barnet er ekstremt viktig. Barnet er egentlig hjelpeløst, og nøkkelen til å få hjelp er å skaffe seg omsorgspersonens oppmerksomhet.

Ifølge Mørch er det dermed avgjørende at foreldrene gir barnet tilstrekkelig oppmerksomhet på atferd og følelser på en måte som gjør at de opplever å bli sett, hørt og forstått.

– Faren er at barnet føler seg «tvunget» til å skaffe oppmerksomhet på mindre heldige måter, for eksempel ved uro og negativ atferd. Og da øker risikoen for blant annet skjevutvikling eller atferdsvansker.

Snakk, vis og forklar

Selv om små barn forstår mer enn tidligere antatt, skal det sies at ingen forskere påstår at de minste er utstyrt med fullt utviklede sosiale ferdigheter. Det er fortsatt mye som må læres. Her ligger det ifølge Lotte Thomsen en gylden mulighet for foreldre og barnehage; de kan hjelpe barna å utvikle sosiale ferdigheter gjennom å åpne øynene for at barna faktisk forstår noe av det som er helt grunnleggende i det sosiale samspillet.

– Vi voksne kan forklare ting rundt fellesskap og maktforhold, selv om barna ikke forstår ordene. Vi må prøve å kommunisere direkte med dem, for eksempel ved vise at leken ikke trenger å være en konkurranse eller at man kan bytte på å bestemme. Vi må erkjenne at små barn ikke er nikkedukker som ikke forstår, men at de har stor forståelse for sosialt samspill, sier Thomsen.

– De forstår så uendelig mye mer enn det de er i stand til å fortelle.