– Jeg tror ­ganske mange har noen sånne mørke ­felter i seg selv

Marie Aubert har et eget øye for folk som sliter. Eller lange følehorn om du vil. Men superempatisk? Neeeeii, det blir for drøyt. I alle fall i det virkelige livet. Det er annerledes når hun skriver. Da kan hun sitte og «se med kikkert på livet på savannen», som hun sier. I sin første roman, «Voksne mennesker», finstiller hun på to voksne søstre som strever med å legge søskensjalusien bak seg, der de skal feriere sammen på familiens hytte.