Annonse
Unni og Jon Ramsvatn håper de en gang kan ta imot brukere i terapihagen de har etablert på gården. Men for å få til dette, trenger de en avtale med det offentlige om kjøp av tjenester over tid. Jon er blant annet gartner. Unni har erfaring med mat, helse, ledelse og mindfulness. Foto: Eva Kylland

Laget sin egen ­terapihage

To doktorgradsstudier fra Sveriges Lantbruksuniversitet, SLU, viser positive resultater for naturbasert rehabilitering av sykemeldte med stressrelaterte/lettere psykiske problemer.

Hagen kan være et godt tilbud, ­særlig for de som sliter med lettere ­psykiske ­utfordringer

Lese alt stoff på kulturplot.no?
Løpende abonnement. Fornyer på fullpris (163,-) Gir tilgang på alle våre nettsider.- første mnd kr
20,-
Prøv nå
Ingen bindingstid
Jeg har allerede abonnement

– Brukt siden slutten av 1700-tallet

Terapeutisk bruk av hager er ingen ny oppfinnelse.

Marianne T. Gonzalez er professor i klinisk sykepleie ved Universitetet i Sørøst-Norge og har har blant annet forsket på terapeutisk hagebruk ved depresjon.

– Terapeutisk bruk av hager har i uminnelige tider hatt en betydning i tilknytning til hvile, rekreasjon og i pleie av sjelelige konflikter. Som aktiv terapeutisk strategi har hage, park og landskap vært brukt siden psykiatriens begynnelse på slutten av 1700- tallet, forteller Gonzales.

Glede og mening

Å være ute i natur kan redusere stress. Ifølge teorien «Attention Restoration Theory», teori om restituering av oppmerksomheten, bruker vi oppmerksomhet på to ulike måter: Når vi konsentrerer oss og arbeider, bruker vi fokusert oppmerksomhet. Etter en tid kan vi bli slitne. I naturen blir vi spontant fascinerte og engasjerte. Det gir hvile og mulighet til å hente oss inn igjen.

– Mange erfarer også at det å være ute i naturen kan bidra til å skape glede, mening og innhold i livet. Både forebyggende og i terapi skal vi være klar over at oppmerksomhetshelse og eksistensiell helse er viktig.

– Terapeutisk bruk av hager har i uminnelige tider hatt en betydning i tilknytning til hvile, rekreasjon og i pleie av sjele­lige konflikter, sier Marianne T. ­Gonzalez. professor ved Universitetet i Sørøst-Norge. Foto: USN

– Bør vurderes i Norge

Naturbasert rehabilitering bør vurderes av norsk helsevesen, mener legen Wasim Zahid.

Wasim Zahid er kardiolog, hjertespesialist, ved Drammen sykehus. Han har skrevet boken «Hjerte for hjertet», og er kjent fra blant annet legepanelet i NRK-programmet «Hva feiler det deg?». Han er opptatt av folkehelse og verdien av å være ute i natur.

– Det er nesten utrolig at så mange langtidssykemeldte kommer ut i jobb, som disse svenske studiene viser. Naturbasert rehabilitering ser ut til å være veldig potent for personer med stressrelatert psykisk sykdom. Kanskje rehabiliteringen har langt gunstigere effekt enn andre typer behandlinger?

Erfaring og forskning

For å få det offentlige helsevesenet i Norge til å godkjenne en tilsvarende rehabilitering, mener Wasim Zahid at det er viktig å dokumentere effekt vitenskapelig. Han tror på det å vise til erfaring og forskning fra andre land.

– For svenske pasienter er det nok en stor fordel at de får dette tilbudet gjennom helsevesenet. Jeg tror ikke norske fastleger ville nøle med å henvise pasienter til naturbasert rehabilitering. Men det er en forutsetning at utgiftene blir dekket, sier Zahid.

Lege og hjertespesialist Wasim Zahid, er opptatt av folkehelse og verdien av å være ute i natur. Foto: Gyldendal
Annonse

– Brukt siden slutten av 1700-tallet

Terapeutisk bruk av hager er ingen ny oppfinnelse.

Marianne T. Gonzalez er professor i klinisk sykepleie ved Universitetet i Sørøst-Norge og har har blant annet forsket på terapeutisk hagebruk ved depresjon.

– Terapeutisk bruk av hager har i uminnelige tider hatt en betydning i tilknytning til hvile, rekreasjon og i pleie av sjelelige konflikter. Som aktiv terapeutisk strategi har hage, park og landskap vært brukt siden psykiatriens begynnelse på slutten av 1700- tallet, forteller Gonzales.

Glede og mening

Å være ute i natur kan redusere stress. Ifølge teorien «Attention Restoration Theory», teori om restituering av oppmerksomheten, bruker vi oppmerksomhet på to ulike måter: Når vi konsentrerer oss og arbeider, bruker vi fokusert oppmerksomhet. Etter en tid kan vi bli slitne. I naturen blir vi spontant fascinerte og engasjerte. Det gir hvile og mulighet til å hente oss inn igjen.

– Mange erfarer også at det å være ute i naturen kan bidra til å skape glede, mening og innhold i livet. Både forebyggende og i terapi skal vi være klar over at oppmerksomhetshelse og eksistensiell helse er viktig.

– Terapeutisk bruk av hager har i uminnelige tider hatt en betydning i tilknytning til hvile, rekreasjon og i pleie av sjele­lige konflikter, sier Marianne T. ­Gonzalez. professor ved Universitetet i Sørøst-Norge. Foto: USN

– Bør vurderes i Norge

Naturbasert rehabilitering bør vurderes av norsk helsevesen, mener legen Wasim Zahid.

Wasim Zahid er kardiolog, hjertespesialist, ved Drammen sykehus. Han har skrevet boken «Hjerte for hjertet», og er kjent fra blant annet legepanelet i NRK-programmet «Hva feiler det deg?». Han er opptatt av folkehelse og verdien av å være ute i natur.

– Det er nesten utrolig at så mange langtidssykemeldte kommer ut i jobb, som disse svenske studiene viser. Naturbasert rehabilitering ser ut til å være veldig potent for personer med stressrelatert psykisk sykdom. Kanskje rehabiliteringen har langt gunstigere effekt enn andre typer behandlinger?

Erfaring og forskning

For å få det offentlige helsevesenet i Norge til å godkjenne en tilsvarende rehabilitering, mener Wasim Zahid at det er viktig å dokumentere effekt vitenskapelig. Han tror på det å vise til erfaring og forskning fra andre land.

– For svenske pasienter er det nok en stor fordel at de får dette tilbudet gjennom helsevesenet. Jeg tror ikke norske fastleger ville nøle med å henvise pasienter til naturbasert rehabilitering. Men det er en forutsetning at utgiftene blir dekket, sier Zahid.

Lege og hjertespesialist Wasim Zahid, er opptatt av folkehelse og verdien av å være ute i natur. Foto: Gyldendal
Annonse