Annonse
Foto: Anna Maslikova | Dreamstime

Les deg litt lykkeligere

Denne artikkelen ble først publisert 25. september 2019. Du kan bestille et gratis prøveabonnement på Magasinet Plot her.

En relativt ny metodikk for delte leseropplevelser, shared reading, brer om seg. Metodikken ble utviklet av Jane Davis i Liverpool i England for snart 20 siden, og vinner terreng i flere land; deriblant Norge.

Det er enormt ­frigjørende for folk som for ­eksempel har vært syke ­lenge

Thor Magnus Tangerås, ­litteraturformidler

I England samles, ifølge NRK, hundrevis av små grupper i shared reading-lesegrupper. Seansene varer i rundt halvannen time. I løpet av denne tiden leser de en tekst eller to sammen, og diskuterer dem. Opplegget krever ingen forkunnskaper, både lesing og samtale skjer der og da. I Norge er ikke fenomenet like stort, men ideen er den samme. Tanken er at litteratur kan nå alle, og at man gjennom høytlesning i tillegg til selve litteraturen kan få «bivirkninger» som fellesskap, økt selvtillit og bedre mental helse. Litteratur og lesing kan være til hjelp for å komme seg ut av låste tankemønstre.

Shared reading

  • Shared reading, eller «delt leseropplevelse» på norsk, tar utgangspunkt i ideen om å samles i små grupper for å lese og diskutere god litteratur sammen.
  • Shared reading er en metode innenfor biblioterapi. I biblioterapi brukes litteratur med et mål om å bedre lesernes psykiske helse gjennom refleksjon og selvinnsikt.
  • Metoden ble utviklet i Liverpool for snart 20 år siden av Jane Davis. Hun opprettet organisasjonen The Reader, som praktiserer metoden i England. De jobber også utenfor landets grenser. Metoden brukes nå i Danmark, Nederland, Tyskland, Belgia, Canada og Norge.
  • I England arrangeres det over 200 lesegrupper ukentlig; blant annet på biblioteker, i fengsler og på ulike helse- og omsorgsinstitusjoner.
  • Studier gjennomført av universitetet i Liverpool, i samarbeid med The Reader, viser til positive sosiale og helsemessige effekter av metoden i England.

Kilde: NRK, thereader.org.uk, deichman.no, studentavisen Under Dusken

Positive helseeffekter

De som leder shared reading-grupper får opplæring, og Jane Davis’ organisasjon The Reader skriver på sine hjemmesider at de gjennom å bringe folk sammen i små grupper for å lese en bok, novelle eller et dikt, skaper et trygt og inviterende rom der den enkeltes tanker og følelser blir anerkjent og verdsatt. Deltagerne kan velge å lese høyt, dele sine personlige refleksjoner eller bare lytte. Slik får knytter mennesker bånd til både litteraturen og til hverandre

Noen har valgt å skille seg etter endt lesning, eller de har fått et nytt syn på livet

Thor Magnus Tangerås

Tanken om at litteratur har god effekt på menneskets psyke er da heller ikke ny. Allerede i antikkens Hellas var det en inskripsjon over inngangen til biblioteket i Theben som fortalte at dette var et «helbredende sted for sjelen». På slutten av det nittende århundre begynte Sigmund Freud å bruke litteratur som del av sin psykoanalyse, og etter første verdenskrig oppdaget man at lesing kunne gi positive helseeffekter for traumatiserte soldater. Deretter har utviklingen tiltatt, spesielt i USA, og de siste årene har også praksisen spredt seg i Europa.

Helsebringende litteratur

Thor Magnus Tangerås har doktorgrad i litteraturformidling fra universitetet Oslomet, og mener at litteratur kan ha helsebringende effekt. Han er den første i Norge som har forsket på livsendrende leseopplevelser. I avhandlingen «How Literature Changed my Life» undersøker han hvordan litteraturopplevelser kan være med å endre livet til folk. Han har dybdeintervjuet lesere som forteller om sine leseropplevelser.

Deichman har lesergrupper ved flere biblioteker i Oslo. Mari Vannes (til høyre) leder en gruppe ved Deichman Torshov. Her er hun sammen med bibliotekar Goro Aarseth. Foto: Frank Michaelsen, Deichman

– Det er enormt frigjørende for folk som for eksempel har vært syke lenge å slippe å fokusere på egen diagnose og egen historie. Man snakker heller om noen andre, samtidig som det berører en selv dypt, sier Tangerås.

Shared reading er en metode som har blitt forsket på både kvantitativt og kvalitativt, og den viser seg til å ha gode resultater.

– I lesegruppen handler det ikke om å være flink eller si de rette tingene, men heller om å spørre hva teksten minner om og prøve å knytte den opp mot eget liv. Det handler om hvordan man legger til rette for innlevelsen i litteraturen og hvordan man i ettertid kan hjelpe folk å integrere denne opplevelsen i sin selvforståelse og livsfortelling, forklarer Tangerås.

– Dette er ikke noen behandling i seg selv, men kan fungere som et supplement til behandlingen. Det handler først og fremst om å skape litterære opplevelser og møter, og derigjennom har det terapeutiske gevinster.

Ved siden av egen forskning jobber Tangerås for tiden med å undervise bibliotekarer og helsepersonell i shared reading-metoden i Norge, og med å knytte kontakter og åpne opp for samarbeidsprosjekter med flere institusjoner i Norge. Tanken er å skape et bredt tilbud av lesesirkler i hele Norge hvor man velger ut kvalitetslitteratur som man leser høyt. Det kan være åpne grupper for hvem som helst, eller spesielle grupper for unge med psykiske lidelser, innsatte i fengsler, kroniske smertepasienter, eller for eldre og demente.

Man får en ­mulighet til å ­komme ut av vanlige tankemønster

Linda Schade Andersen, ­bibliotekar, Ullevål ­sykehus

Gir språk til følelsene

Fordi litteraturen gir et språk til følelsene våre, tror Tangerås at den har en misjon på et dypt indre plan.Selv har han ledet grupper på eldrehjem for folk med begynnende demens i Liverpool i England.

–  Vi leste sonetter av Shakespeare, Keats og Shelley. Det er forbløffende å se hvordan de klarte å koble seg på de tekstene. Tekstene hjelper dem med å sette ord på ting og få frem minner fra gamledager, og bidrar til å relatere til de andre i gruppa og styrke konsentrasjonsevnen, samt å skape følelsesmøter her og nå.

Mye skjønnlitteratur er respons på livskriser som mange mennesker opplever, sier Thor Magnus Tangerås. Han har tatt doktorgrad på hvordan litteratur endrer folks liv. Foto: privat

For eldre kan litteraturen ha ekstra stor verdi, mener Tangerås, fordi man gjerne har mer tid og ro til å sette seg ned og lese. Samtidig har man har livserfaring, referanser og knagger å henge ting på slik at man kan få veldig rike leseopplevelser. Man har mange minner, og samtidig som det kan begynne å være vanskelig å holde hukommelsen frisk, kan litteraturen bli viktig.

– Det er dokumentert at selv de med begynnende demens får tak i kognitive ressurser som de ikke visste at de hadde, og litteraturen vekker minner, så man skal aldri undervurdere folk uansett hvor alvorlig syke de ser ut til å være, sier Tangerås.

– Leseopplevelsen lever videre i leseren. Det handler ikke om alder, men om at man treffer på rett litteratur til rett tid. Hvis man lever seg inn i litteraturen så får man noe tilbake. Tematikken, motivene, karakterene er ofte noe vi kan identifisere oss med. Empati handler om å bli beveget. Dette er noe bokstavelig, for det setter i gang bevegelser inni en som skaper nye koblinger som gjør at man kan fortelle nye fortellinger om seg selv.

Tangerås nevner diktet «Episode» av Inger Hagerup som et eksempel. Etter å ha lest dette diktet, fortalte en leser at hun hadde fått et nytt syn på foreldrenes konflikt; hun skjønte dem bedre.

Litteratur og livskriser

Ifølge Tangerås finnes det seks grunnleggende livskriser som alle mennesker må forholde seg til i ulike stadier i livet: Tap, konflikt, identitetsproblematikk, komme seg ut av dårlige mønster, meningstap og tap av vitalitet. De grunnleggende sjangrene i skjønnlitteraturen er responser på disse livskrisene fordi de inneholder gjenkjennbare mønstre, sier han.

–  Når man leser om andre steder og tider, og kommer inn i hodet på andre i litteraturen, så utvider perspektivet seg, sier Linda Schade Andersen. Hun jobber med litteratur og helse ved Ullevål sykehus. Foto: Inger Marie Grini

Tangerås viser til at vi, i løpet av tusener av år, gjennom litteraturen har utviklet noen grunnleggende former og narrative mønstre som prosesserer disse erfaringene. Han forklarer at litteraturen gir oss et språk for å forstå oss selv som individer i krise. Han mener at det tragiske er noe som alltid har hjulpet oss til å takle tapserfaringer, og det komiske hjelper oss å takle konflikt, fordi det til syvende og sist handler om forsoning.

– Dypest sett er litteraturen vår måte å finne svar og mening på – i de livskriser som ingen av oss kommer utenom i livet. Poenget er at vi trenger å skape mening i tilværelsen, og vi trenger et subjektivt følelsesspråk. Der er litteraturen berikende, sier han.

Han viser til novellesamlingen «Ikke rart det kommer kråker» av Karin Nygård, og forteller at en dame som slet med depresjon mente at hun etter å ha lest novellen fikk et depresjonsvokabular som hjalp henne.

– Man har ulike livshistorier og ulike leseropplevelser. En god litterær tekst inviterer til påkobling fra ulike kanter, uavhengig av alder, kjønn og etnisk tilknytning. Det er noe som treffer deg, og det fortsetter å jobbe inni deg over lang tid, sier Tangerås.

– Når det gjelder tap av vitalitet, eller depresjon, så handler det om en manglende opplevelse av tilstedeværelse her og nå. Nå er det jo blitt så populært med mindfulness, men lyrikken handler om det samme, om å fange nuet, her og nå, se kvaliteten i dette øyeblikket. Litteraturen hjelper til med en revitalisering av livskjensla.

Den gode kvalitetslitteraturen handler ofte om de viktige tingene i livet, store og små

Linda Schade Andersen

Fordeler med lesegrupper

Og høytlesning kan gjøre noe med oss. Eller for å si det slik Mari Vannes og Goro Aarseth skriver det i Deichman Litteraturbloggen: «Litterært språk setter i sving andre deler av hjernen enn de vi vanligvis bruker. (...) Når vi hører på og følger med på en tekst som leses høyt, senkes tempoet og man fordyper seg mer i teksten og blir mer oppmerksom på formuleringer og nyanser. Vi «forsvinner» inn i teksten på en annen måte enn når vi leser den for oss selv. Det har også en beroligende effekt.»

– Det handler om å skape den gode samtalen knyttet til teksten, sier Tangerås.

– Møtet med litteraturen i en lesegruppe er annerledes enn i andre sosiale relasjoner. Man er ikke nødt til å forklare seg og definere seg selv, man kan heller leve seg inn i andres liv og skjebne i litteraturen. Det paradoksale er at nettopp ved å glemme seg selv, så finner man seg selv igjen på et annet nivå, sier Tangerås.

Lesesirkel versus shared reading

«Mange kjenner til lesesirkler der en bok som alle har lest på forhånd, blir diskutert i en gruppe. Lesefellesskap drevet etter shared reading-metoden er annerledes, fordi det handler om en umiddelbar opplevelse av kortere tekster. Gjennom lesing får du utfordret deg selv og dine egne tanker. Du møter også andres synspunkter på teksten, som kan være helt forskjellige fra dine egne. Du verken å ha spesielle kunnskaper om litteratur eller å ha lest mye fra før for å ha glede av shared reading. Du trenger faktisk ikke å kunne lese i det hele tatt.»

Kilde: Mari Vannes og Goro Aarseth, Deichman Litteraturbloggen

Det er veldig i tiden å se på hvordan kunsten og litteraturen hjelper oss, eller er gode komponenter i å skape gode liv. Dette henger også sammen med at synet på helse og behandling har endret seg, mener Tangerås, som er opptatt av at det ikke bare handler om å reparere en skade, men også om å forebygge og se på hva som skaper god helse over lengre tid.

– Mange mennesker kan fortelle at en bok, et dikt eller en fortelling har endret livene deres. De har valgt å skille seg etter endt lesning, de har kanskje skiftet jobb eller fått et nytt syn på livet. Men noen mener også at litteratur har reddet livet deres, sier han, og legger til at det er litteraturen som er terapeuten her, ikke en bibliotekar eller den som leder en lesegruppe.

Shared reading på sykehus

Ved biblioteket på Seksjon for helseinformasjon for pasienter og pårørende på Ullevål sykehus jobber bibliotekar Linda Schade Andersen med bruk av litteratur i helsesammenheng.

–  Dette er en drop-in gruppe primært for pasienter og pårørende. Vi kaller det ikke «biblioterapi», men «lesestund» eller «høytlesning» sier Andersen om lesegruppen hun leder i pasientbiblioteket. Gruppen ble startet opp høsten 2015 og de møtes hver tirsdag mellom kl. 13.30-15.00.

– Her er alle velkomne. Vi introduserer oss bare med fornavn, ikke diagnose. Her er man bare seg selv. Det er ikke noe behov for å si hvorfor man er her. Man er her med den friske delen av seg selv, som alle har på tross av at man er syk, forklarer Andersen.

Målet er ikke å tolke teksten for å finne riktige svar

Mari Vannes, Deichman ­Torshov

For mange blir dette en pause fra bekymringer og sykehushverdagen. En mulighet til å snakke om noe annet.

Andersen viser til at deltagerne gjennom å lese og tolke tekst kan fortelle hverandre hvem de er på en mer anonym måte enn i andre sammenhenger. Man kan få noe annet enn sykdommen å tenke på, men hvis man har lyst er det også anledning til å snakke om sykdom i gruppen.

De viktige tingene

– Litteraturen åpner opp for mange typer refleksjoner. Når man leser om andre steder og andre tider, og kommer inn i hodet på andre i litteraturen, så utvider perspektivet seg. Man får en mulighet til å komme ut av vanlige tankemønster for hvordan man opplever seg selv og verden. Dette kan forandre liv og hjelpe en å se mening og bli oppmerksom på nye ting, sier Andersen.

Tekster som har blitt brukt i hennes lesegrupper, er noveller av Roy Jacobsen, Raymond Carver, Alice Munro, Cora Sandel, Agnar Mykle, Jonas Lie, Franz Kafka og Kjell Askildsen. To andre gjengangere er «Sommerboken» av Tove Jansson og «Håndbok for vaskedamer» av Lucia av Berlin.

–  Selv om jeg ikke tenker på tema eller at teksten skal handle om eksistensielle spørsmål, så er det jo slik at den gode kvalitetslitteraturen ofte handler om de viktige tingene i livet, store og små. Spesielt poesien åpner opp for dypere refleksjon, sier Andersen.

Intensjonen er ikke at lesegruppen skal ha en terapeutisk effekt, men den viser seg likevel å være gunstig for mange.

Bøker som berører

Hva slags litteratur er det som virkelig påvirker leserne? Forsker Thor Magnus Tangerås har intervjuet 20 personer. Blant dem var spennvidden stor. Her er noen smakebiter:

  • Inger Hagerup: diktet «Episode»
  • Alexander Pope: «Essay on Man», dikt fra 1700-tallet
  • Marguerite Duras: «Elskeren», moderne litteratur
  • Johann Wolfgang von Goethe: «Unge Werthers lidelser», romantikken
  • Mary O’Hara: «Min venn flicka», ungdomsbok
  • Doris Lessing: «Shikasta», science fiction
  • Camilla Collett: «Amtmandens døtre», kjærlighetsroman med ulykkelig slutt

Leser sammen på Deichman

–  Den som leder lesegruppen har ingen fasit som det er meningen at man skal komme frem til. Gruppelederen skal bare lede samtalen slik at den ikke sporer helt av, og sørge for at alle som vil si noe får komme til orde. Det er helt frivillig å delta i samtalen. Hvis du bare vil komme for å lytte, er det helt greit. Vanligvis er det alt fra to til ti deltagere i et lesefellesskap, sier Mari Vannes, som leder en lesegruppe ved biblioteket Deichman Torshov i Oslo.

For mange har denne lesegruppen blitt et pusterom i hverdagen og et sosialt møtested, forklarer Vannes. Her treffer man ulike folk. Både eldre og unge, menn og kvinner, nordmenn og innvandrere er velkomne. Det serveres kaffe, te og kjeks, og det leses høyt fra en novelle eller eventuelt et romanutdrag og et dikt.

– Fokuset er på teksten og hvordan man oppfatter den. Målet er ikke å tolke teksten for å finne riktige svar. Litteraturopplevelsen skjer i fellesskap, men alle møter teksten med sine egne tanker og erfaringer. Vekslingen mellom høytlesning og samtale gir rom for både personlig innlevelse og refleksjon, sier Vannes.

– God trening

Det som leses i lesergruppen på Deichman kan være av norske eller oversatte, utenlandske forfattere. Klassikere som Franz Kafka, Ernest Hemingway, Agnar Mykle, Raymond Carver, Alice Munro, Göran Tunström, og nyere litteratur som Lars Saabye Christensen, Ingvild Rishøi, Bjarte Breiteig, Roskva Koritzinsky og Marie Aubert. For å nevne noen eksempler. Det skal være litteratur av høy kvalitet, i passe lengde for en times lesing og samtale.

Amanda Vick | Unsplash

En av deltakerne i lesegruppe på Deichman har beskrevet sin opplevelse slik:

«Jeg hadde ingen forventninger, men jeg var nysgjerrig og sjenert. Det eneste jeg ville var å øve på språk. Tekster fra vanlige bøker var veldig god trening for meg. Og at nesten alle var nordmenn. Det var også en fin måte å lære å kjenne litteratur på fordi jeg elsker å lese. Det ble noe annet enn jeg hadde trodd – det ble en stor og fin opplevelse. Shared reading åpnet nye veier for meg. Det åpnet meg mer. Jeg fikk sette ord på det vi hadde lest om, og jeg fikk sette ord på mine indre meninger. Jeg begynte å forstå meg selv mer. Jeg fikk mer selvtillit. Jeg var veldig overrasket over hvordan et møte med andre mennesker over ei bok kan forandre et liv. Det forandret iallfall mitt»

«Jeg lærte mye fra alle deltagere hver gang, og jeg lærte mye fra tekstene også. Jeg kjente meg igjen i dem. Jeg følte tilhørighet. Jeg hørte på visdom, erfaringer, følelser og andre synspunkter.»

En indre ro

For den som er en lesehest, er det neppe noen overraskelse at bøker kan ha en positiv effekt på en, at de kan gi innsikt i vanskelige situasjoner, kvikke en opp og endre synet man har på seg selv og andre. Ifølge en studie som ble publisert i Annual Review of Psychology i 2011 så skal det å lese om en opplevelse stimulere nervesystemet i hjernen på samme måte som om man erfarte opplevelsen selv. Forskere hevder også at folk som leser mye skjønnlitteratur har en tendens til å være mer empatiske med andre.

Ifølge den samme studien skal det være mange helsefremmende fordeler med lesing. Lesing skal etter sigende kunne sette hjernen vår i en behagelig transelignende tilstand, som ligner det man oppnår med meditasjon. Lesing kan være avslappende, det kan gi en indre ro. Det er også blitt hevdet at lesehester sover bedre, har lavere stressnivå, høyere selvtillit – og har en lavere forekomst av depresjon enn blant ikke-lesere. Det ser med andre ord ut til at det kan være mulig å lese seg litt lykkeligere.

Annonse
Annonse