Annonse

Megagründer oppfant samfunnsansvaret

– Christen Jonassen viste i 1947 at den industrielle utvikling i Norge ikke tok av før den puritanske bevegelse, primært representert ved Hans Nielsen Hauge og hans etterkommere fikk fotfeste Hans Nielsen Hauge – «reloaded». Gründer og predikant Hans Nielsen Hauge var den første til å etterleve moderne begreper som nyskapning, innovasjon og samfunnsansvar i næringslivet, Han startet vår industrielle utvikling og er kanskje Norges mest undervurderte nyskaper. Men kan Hauges protestantiske puritanisme forklare forskjellene på hvilke land og regioner som er de beste kapitalistene av i dag? i landet.  Han var en virkelig entreprenør på mange områder, og hans betydning for dannelsen av det moderne Norge kan vanskelig overdrives, sier professor ved Norges Handelshøyskole, Ola H. Grytten, som mener Hauge er en av landets mest undervurderte entreprenører.

Hans Nielsen Hauge var primært aktiv i næringslivet i årene 1799 til 1820, med vekt på perioden 1801-1804. Som reisende i nysskapning og vekkelse la han grunnlag for en rekke arbeidsplasser og bedrifter (se egen sak).  Dette på tross av at landet var preget av pengemessig kaos med sterkt varierende priser og synkende pengeverdi. Som omvandrende evangelist så Hauge det som en del av sin livsoppgave å skaffe folk et godt utkomme.

– Målet var ikke personlig fremgang eller velstand, men forsvarlig forvaltning av ressurser han mente han hadde fått av Gud. Selv levde han spartansk. Profitten ble reinvestert til nytte for trengende, sier Grytten. 

Ifølge NHH-professoren kan dagens næringsliv lære mye av Hans Nielsen Hauge:

  • Kreativitet, se muligheter i alt
  • Samfunnsansvar
  • Personlig engasjement
  • Nyskapning

Hauges økonomiske aktivitet var enorm i den perioden har fikk virke fritt (se figur 1 og 2 samt tabell 1 og 2).  Han var en betydelig investor og finansmann, som investerte i realøkonomien, tok risiko - og lykkes. Hauge hadde også mange motstandere, som verken likte konkurransen fra bedriftene hans eller forkynnelsen hans, som utfordret prestenes «rette lære». Her skal man også huske at han i utgangspunktet var en ung og ubemidlet bondesønn. 

Når det gjaldt kritikk for sin kommersielle virksomhet var Hauges svar å beskrive hvordan han ville formidle materielle ressurser best for samfunnet:

«Hvo som ei vil arbeide, bør heller ikke æde. Maaske Qvale vil bygge Closter, som fordum, til sin Kirkestiftelse, saa vil jeg derimod bygge Fabrikker, drive Handel, arbeide til Hielp med Haandværker, og naar Tid og Kraft haves, da fornemmelig dyrke Jorden.» (Bergens Adressecontoirs Efterretninger 1802).

Ifølge Grytten har denne forvaltningstanken har levd videre hos entreprenører med synlige haugianske røtter (se tekstboks). Industrigründeren Jens Ekornes, sa det slik:

«Det er ingen annen enn Gud som har gitt meg det som er bygget opp, og det er ingen annen enn Gud som har skapt den velstanden som heldigvis eksisterer på Ikornnes i dag. Min oppgave her på jorden har vært å forvalte disse rikdommene. Gud har gitt meg ansvar for bygninger, maskiner og folk. Samtidig vet jeg at alt dette skal jeg kreves til ansvar for.» (Møller & Thorseth 1974).

– Dette utgjør en viktig essens i Hauges og hans etterkommeres motivasjon for næringsdrift. For troende mennesker kan det neppe finnes noen sterkere motivasjon, sier Grytten.

Det er særlig på Nordvestlandet det fortsatt finnes spor etter Hauges virksomhet og ikke minst gründerånd. De fleste kjenner spissformuleringen om at sunnmøringer er flinke med penger. Men Hauge virket over hele landet. Ifølge Grytten kan ullprodusenten Devold, rederiet Havila, Møllers tran, møbelprodusentene Ekornes og Hjellegjerde sies å være sterkt påvirket av eller stamme direkte fra det «haugianske». Han nevner også den kjente fiskeri-familien Møgster i Austevoll, som eksempel her.

Også i Innovasjon Norge erkjenner man Hauges betydning og ikke minst hva hans verdier og ståsted betød for den eksplosive, økonomiske veksten han avstedkom, nærmest hvor han enn kom.

– Hans Nielsen Hauge var en viktig forkjemper for entreprenørskap, industribygging og det å bygge på regionale fortrinn i lokalsamfunnet. Han hadde en sterk, religiøs overbevisning og mente absolutt at ledighet var roten til alt ondt. Dette kan høres gammeldags ut, men i et moderne samfunn er det å gå ledig fortsatt en av de viktigste grunnene til sosial eksklusjon. En del av Norges arv etter Hans Nielsen Hauge er at det å skape noe, og det å ha en jobb som gir mening, gir mennesker sosialt fellesskap, motivasjon og engasjement og ikke minst penger til å delta i samfunnet, sier Silje K. Jansen, seniorrådgiver i Innovasjon Norges avdeling for entreprenørskap og internasjonal forretningsutvikling.

Innovasjon Norges «Raison d‘être» er å bidra til samfunnsmålet om økt dynamikk og omstilling i næringslivet gjennom å fremme ett nytt næringsliv som kan gi attraktive arbeidsplasser og varig verdiskaping i hele landet.

– Vi skal bidra til at det skapes en kultur for entreprenørskap i Norge, og støtter nye bedrifters vekst og utvikling. Vi har mye å lære av Hans Nilsen Hauge, og hans entreprenørielle holdning. Takket være Hans Nilsen Hauge har vi en sterk kultur for entreprenørskap og utvikling av nye bedrifter i Norge. Imidlertid har vi små ambisjoner når det gjelder det gjelder vekst og videreutvikling av de nye bedriftene. Slike bedrifter og personer, som kan skape vekst og bygger arbeidsplasser, trenger vi flere av. Innovasjon Norge ønsker derfor å bygge videre på Hans Nilsen Hauges grunnlag, og styrke den norske risikoviljen og evnen til tenke stort. Det må være lov å tjene store penger! sier hun.

I dag omfavner det offentlige Norge Hauge og det han sto for. Slik var det ikke i samtiden. Hans Nielsen Hauge ble en utfordrer av det etablerte både innen næringsliv, politikk og kirkeliv. Mellom 1797 og 1804 ble han arrestert ti ganger.  Hans satt fanget uten lov og dom i perioden 1804 til 1811. Utrolig nok slapp han ut i sju måneder i 1809 for å hjelpe myndighetene med å etablere saltkokerier. Årsaken var at man desperat trengte salt for å konservere kjøtt og fisk i krisetidene landet da gjennomgikk.

– Han ble dømt til to års slaveri i 1813. 600 vitner ble forhørt i saken mot han, blant annet om økonomisk svindel. Hans økonomiske transaksjoner ble gjennomgått flere ganger, uten at man fant noe på han. Han ble derfor dømt for forkynnelse i strid med konventikkelplakatens bestemmelse om at stedets sogneprest måtte gi tillatelse til religiøse sammenkomster på vegne av Kongen. I 1814 ble dommen omgjort til en bot på 1.000 riksdaler, sier Ola Grytten ved NHH.

Grytten tror ikke at det alltid var kirkens menn som fryktet Hauge mest, selv om flere teologer var negative.

– Kongemakten i Danmark så i Hauge en potensiell kraft til folkelig opprør. Ettersom han hadde stor oppslutning og formidlet frihetstanker innen religion, politikk og økonomi. Det var altså i stor grad politiske årsaker at Hauge ble arrestert.

Haugianere fikk plass både i Eidsvoll-forsamlingen og på Stortinget. De var for liberalisme, folkeopplysning, demokrati og rettsstat, mot sentralisering, offentlig pengesløseri, embetsveldet, privilegier og politiske og religiøse tvangssystemer.

Hauge er i stor grad en glemt person i dagens Norge, men i Kristiansand finnes det noen idealister som forsøker å spre hans budskap. Den mest sentrale personen i den lille, men aktive ideelle stiftelsen Haugeinstituttet er Sigmund Ravnåsen, som satt to perioder på Stortinget for KrF i perioden 1989-1997. Hans og stiftelsens visjon er å «være et ressurssentesenter og en pådriver til etisk tenkning og praksis innen moderne næringsliv, organisasjonsliv, arbeidsliv og utdanning basert på arven etter Hans Nielsen Hauge».  

Hans Nielsens Hauges ideer lever altså videre, blant akademikere, idealister og i deler av næringslivet. Men Hauge selv gikk det bare så som så med etter hvert. Ellers som Wikipedia skriver: «Under fengselsoppholdene ble Hauges gode helse brutt ned, og han hadde store plager resten av livet. Han døde i 1824, 53 år gammel, etter store lidelser».

Annonse
Annonse