Det enkle er ofte det beste: Å bry seg!

I en artikkel i Aftenposten forrige uke kunne vi lese at 10 prosent av norske ansatte står for 80 prosent av sykefraværet i Norge. Jeg måtte lese denne setningen en gang til for å forstå hva dette faktisk medførte i praksis: nemlig at 80 prosent av fraværet på de norske arbeidsarenaer, står faktisk bare 10 prosent av de ansatte for – og du leste helt riktig!

Jeg tenkte videre at her må det være noe alvorlig galt med det forebyggende arbeidet i bedriftene, og videre handlingsorienterte tiltak, mot en spesifikk gruppe arbeidstakere – eller mot en spesifikt type utfordring disse ansatte hadde felles.

Artikkelen gjør rede for forskningen og resultatene til Tveito ved Uni helse i Bergen. Hun er en av seks bak en studie av kjente 24 tiltak på arbeidsplassen, viss mål har vært å redusere sykefraværet i blant annet de nordiske landene.

Det er ikke det at vi gjør så mye galt, vi gjør derimot mye riktig for å beholde friske, glade, og sterke arbeidstakere. Men ny forskning viser oss at det er en gruppe ansatte vi ikke har fanget opp – som vi ikke har klart å hjelpe på riktig måte.

Resultatet og konklusjoner på studien viser at få av de moderne og populære tiltakene som bedriftene har investert i de siste årene, viser seg å ha en signifikant merkbar innvirkning på selve problematikken i kjernegruppen – de 10 prosent av arbeidstakeren vi ikke fanger opp.

HR og bedriftshelsetjenester, har i flere år kjøpt inn tjenester i form av trening, undervisning og informasjon om ergonomi, muskel og skjelettplager, utstyr, massage, og stressmestringskurs hvor aktivitet, frisk luft og trening er oppskriften.

Disse tiltakene er utvilsomt en del av suksess oppskriften for å beholde friske og aktive arbeidstakere i bedriften. Både de direkte og indirekte psykososiale tilbudene og tiltakene, vil alltid være svært viktige tilbud til ansatte i enhver bedrift.

Det studien konkret viser er imidlertid at de tradisjonelle tiltakene ikke klarer å fange opp de som allerede er falt ut. De som allerede er sykemeldt eller delvis sykemeldt, de som ikke lenger orker å delta, eller ikke har tid til å delta. De som ikke lenger er tilstede på arbeidsplassen, på trening, i det sosiale fellesskapet. Den gruppen – de 10 prosent – som trenger tiltakene aller mest. De som er overlatt til HR-oppfølging innen HMS, IA-arbeidet og NAV.

De svakeste og sykeste, de som trenger mest oppfølging og støtte for ikke å falle helt ut av sin arbeidsrolle og sin arbeidsplass. Hva mer kan og bør vi gjøre for denne gruppen?

Studien viser til sine resultater og forskning som viser at det er ett tiltak som viser seg å ha effekt på denne gruppen arbeidstakere: kognitiv adferdsterapi.

Det tiltaket som viser seg å ha best effekt er positive handlings- og mestringsstrategier på et personlig plan, rettet mot struktur, hjelp og støtte for å organisere arbeidsdagen, hverdagen og balansen mellom jobb og fritid.

Det er altså ikke de lettkjøpte tilbudene som trening, kurs, og informasjon som har best effekt, men – ikke overraskende – en behandling og en oppfølging som er rettet mot de spesifikke utfordringene personen har.

Det er også interessant at det var hovedsakelig i de nordiske landene at arbeidsgivere i det hele tatt satte i gang tiltak mot sykefraværet. Dette er ikke en utbredt aktivitet i andre land. Nå vet vi altså at vi skal ha en mer balansert investeringsvilje i de etablerte tiltakene, da de nødvendigvis ikke reduserer selve sykefraværet av betydelig karakter. 80 prosent av dette består nemlig.

Da trenger HR-enheter og arbeidsplasser både kunnskap, kompetanse, og lederskapsholdninger til å utøve og legge til rette for individuell kognitiv adferdsterapi – og situasjonstilpasset oppfølging og hjelp til den ansatte i stede. Det kan være en gullkantet investering for bedriften.

Har din bedrift og HR-avdeling den kompetansen som trengs for å igangsette de riktige tiltakene mot denne gruppen arbeidstakere – disse 10 prosentene?

Har din bedrift og HR-avdeling de riktige samarbeidsrelasjonene for å tilby kognitiv adferdsterapi?

Har bedriftens ledere de holdningene og den interessen som trengs i arbeidet med å følge opp sine medarbeidere innenfor denne gruppen?

Vi kan bruke penger på å kjøpe tiltak som skaper kortsiktig trivsel og begeistring på arbeidsplassen. Men i bunn og grunn handler det vel egentlig også der om at noen bryr seg, støtter og hjelper når livet knyter seg til.