Etter de syv fete følger de syv magre

Det svinger som aldri før i økonomien både globalt og nasjonalt. Det har det gjort et par års tid. Det stabiliserer seg ikke – i alle fall ikke slik vi ønsker, og noen mener at den eneste stabiliteten vi oppnår med det første er en langsiktig stagnering og flere år på et lavt gir.

Sjeføkonom Andreassen i First Securities, og landets økonom elite er enige alle sammen: Nå er det stabilt og det skal gå sakte men sikkert mot en opptur og vekst nasjonalt og internasjonalt.

Det økonomene også er enige om, og som folk flest ikke helt forstår, er at vi sparer for mye, bruker for lite, og setter for mange penger i banken. Ja, for en ikke-økonom, så fortoner dette seg noe underlig slik i utgangspunktet. Alt dette skulle jo egentlig være konservativt, fornuftig, og forsiktig – skikkelig tradisjonell Norsk handlingsmåte!

Etter overforbruk i husholdningene, opptak av for store lån, og generelt høyt forbruk av penger over noen år, så tror vi vanlige folk nemlig at det skal være positivt at vi låner mindre, bruker mindre, og sparer mer. At dette skal føre til trygghet, ro, og stabilitet.

Men, neida nå er det også feil! Et viktig skritt på veien for å stabilisere norsk økonomi, ifølge de lærde, er nemlig at du og jeg og den vanlige mannen og kvinnen i gaten slutter med sparingen og forsiktigheten.

En av tidens største bekymringer og teorier er nemlig at småselskaper og privatpersoner tjener penger som aldri før. De bruker de imidlertid ikke. Vi sylter de ned passivt i gull, sølv, malerier, kunst og i banken! Jeg har lært et nytt begrep: «kontantoverskudd»!

Kontantoverskudd: at verdens befolkning sparer alt de kan mener økonomene fører til en nasjonal og global fare for stagnering av økonomien. Det vil videre føre til at den globale og nasjonale etterspørselen på markedene går ned. På nytt fører dette oss ut i krise, produksjonsnedgang, og kaos i finansverden. Jo da, jeg ser dette som en strategisk relevant forklaringsmekanisme – som en av årsakene.

Men hva med de store finansinstitusjonene, børsenes forvaltningsspill og praksis, og ekspertenes (les: økonomenes) egne roller i konteksten? Hvordan, og på hvilken måte styrer og leder denne bransjen sin egen utvikling og skjebne mot de euforiske høyder og bratte stup?

Nå ja, jeg kan jo ikke svare på det, men jeg mener at å forklare de små elementene (befolkningen, husholdningene og småselskaper) som de viktigste aktører for ny vekst og utvikling, og samtidig vurdere sin egen rolle – som hovedaktører for forvaltningen og styringen børs- og finansspillet som ubetydelige brikker - ja da får jeg som en vanlig borger, samfunnsviter og humanist litt problemer med å henge med. Det mangler noen flere årsaksforklaringer i helheten..

Men vi skal lytte til ekspertene, følge deres råd og bør begynne å bruke penger igjen. Så, til alle dere aktører ute i arbeidslivet, til bedriftseiere, ledere og medarbeidere; slutt og spar penger både i forhold til bedriftsbudsjetter og privatøkonomi! Begynn å bruk penger igjen for å bidra til økt vekst og utvikling, produksjon og etterspørsel!

Bruk tiden og rommet i ”de syv magre år” internt i bedriften til å få aktive mennesker og ikke brikker – aktører – som bidrar til vekst og utikling for bedriften. La de ansatte få muligheten til å utvikle seg i dette handlingsrommet som lavgirperioden – de syv magre – gir.

Nå er det tid og rom for de ansatte til å få kompetanseheving og egenutvikling som dermed bidrar til bedriftens utvikling og modernisering av teknologi, produksjon og kunnskap for fremtiden.

Så når vi, vi vanlige folk dermed har startet å bruke penger igjen – og samtidig slutter å spare – så vil jo produksjonen og etterspørselen øke igjen. Da gjelder det for bedriften å være rustet, være oppdatert og forberedt på de syv fete!

Er din avdeling og bedrift det?