Fakta eller følelser?

Vi er godt i gang med det nye året. Børsene har sine oppturer og nedturer, rentespørsmålet og situasjonen diskuteres – sammen med boligpriser og markedet generelt. Store hendelser i det globale samfunnet som revolusjon i Tunis og Egypt har påvirket overskriftene i media, det påvirker tallene på børsene, og det påvirker menneskers følelser.

Å se hvordan verdensmarkedene påvirkes og endres som en følge av situasjoner eller hendelser er jo en del av spillet, men har du tenkt på hvorfor og hvordan dette skjer? Er det hendelsen i seg selv, eller er det de profesjonelle aktørenes følelser som mobiliseres og forårsaker selve hendelsen?

Jeg tror det siste spiller en betydelig større rolle enn vi gjerne vil tro. Jeg tror at følelsene – altså personenes psykologiske balanse – påvirker beslutninger, handlinger og generell atferd i den profesjonelle situasjonen og håndteringen av denne. Jeg fascineres stadig vekk av denne tanken, om at de profesjonelle økonomiske aktørenes følelser styrer verdens børsers utvikling og den globale økonomien. Til tider kan det være rent skremmende!

En annen sak som har preget oss ved inngangen av det nye året er Maria Amelie-saken. Hun har en fascinerende personlig historie om et ulovlig opphold i Norge over mange år. Hun har klart det utrolige å ta en full offentlig høyere utdanning i denne perioden, samtidig som hun har lært seg språket og integrert seg i samfunnet. Historien har nok sendt sjokkbølger inn idet offentlige Norske byråkratiet, som en påminning om store mangler på profesjonalitet, koordinering, og kommunikasjon i offentlige systemer. Dette med god grunn.

Jo da, Amelie representerer en fantastisk rollemodell for hvilke holdninger og egenskaper vi ønsker av våre nye landsmenn og kvinner skal stå for, men vi må heller ikke glemme at hun i like stor grad representerer det motsatte ved ikke å respektere juridiske vedtak og offentlige regler og forpliktelser vi som borgere har. Med sine ressurser, sitt nettverk og sin evne til problemløsning, kunne Amelie også ha valgt å forsøke å løse sine oppholdsutfordringer på en formell måte – på et langt tidligere tidspunkt. Mine følelser tilsier at dette kan ha vært svært utfordrende, men likevel formelt, faktaorientert, og rettmessig riktig.

Nå i ettertid kan vi – den norske folkesjela – reflektere over at vi faktisk ikke lenger er så opptatt av Maria Amelies situasjon. Det er heller ikke journalistene, den er borte fra mediebildet. Men en konsekvens av saken – som det faktisk kan være litt pinlig å innrømme for oss norske menn og kvinner – er en flauhet over at den åpnet opp for en empatisk forståelse og medmenneskelighet for situasjonen til alle de asylsøkere som har levd og tjent landet over mange år, tatt og gitt til den norske staten – uten papirer og lovlig oppholdstillatelse, uavhengig av hudfarge, bakgrunn, og norskkunnskaper! Med statens velsignelse – noe som sier mye om vårt byråkrati, forvaltningen, og offentlige profesjonalitet – noe som er flaut!

Med denne lille og svært ufullstendige introen til problematikken rundt fakta og følelser, knyttet til børs og marked og Amelie-saken, tar jeg meg over til mine anliggender: kompetanseutvikling, vekst og utvikling, og etter- og videreutdanning.

For noen år siden arbeidet jeg med lederutvikling i Stockholm i et stort nordisk konsern. Jeg hadde som oppdrag å utvikle lederes evne til å kommunisere med sine medarbeidere – på alle nivåer i organisasjonen. Som en konsekvens av en slik kommunikasjonstrening skulle lederne i konsernet utvikle sine medarbeidere til å kommunisere bedre og mer effektivt med kunden. Den største betydningen med dette arbeidet lå nok likevel i samspillet mellom leder og medarbeider i felles arbeid mot og nå felles forretningsmål. Målet var altså bedre kommunikasjon på alle plan, mer effektiv saksbehandling, smidig kundebehandling, og ikke minst god oppfølging fra lederne i utøvelse av sitt lederskap for å bidra til at medarbeiderne lykkes i sitt arbeid for bedriften.

Som en intro til dette arbeidet, valgte jeg å benytte begrepene om fakta og følelser, og bevisstgjøre skillet mellom disse begrepene. Jeg opplevde at lederne hadde svært liten bevissthet om eget ståsted i forholdet mellom fakta og følelser og hvordan det påvirket deres egen profesjonalitet og egne beslutninger. Jeg fikk også svært mange gode tilbakemeldinger om hvor nyttig og nødvendig perspektivet var, ikke minst den videre treningen i å håndtere skillet i praktiske eksempler knyttet til egen arbeidssituasjon og i utøvelse av sin profesjonalitet.

Mine små eksempler over antyder hvordan børsøkonomenes følelser kan påvirke handlinger og valg som får store konsekvenser for aksjekursene og verdensmarkedene. Har de psykologisk kunnskap, ved siden av den økonomiske, til å forvalte dette på beste måte?

Vi ser videre hvordan det offentliges byråkratiets, regjeringen, og medias håndtering av Amelie-saken i stor grad påvirkes av individets følelser i alle typer atferd og beslutninger. I ettertid er jeg – uten partipolitisk holdning – glad for at landets fremste leder fattet en beslutning i saken på bakgrunn i profesjonalitet, den norske lov og sakens fakta. Jeg er glad for at følelsene denne gangen ikke fikk gjennomslag i den profesjonelle håndteringen av sakens beslutninger, noe de svært ofte har – gjerne så mye som opp mot 90 prosent. Men har byråkratiet og politikere nok kunnskap om skillet og håndteringen av dette i praksis?

Fra et psykologisk ståsted vil følelsene alltid stå i sentrum. Fra et profesjonelt ståsted vil alltid fakta, formalia og profesjonalitet skulle stå i sentrum. Men er det slik i virkeligheten? Kan vi sette et skarpt skille mellom fakta og følelser?

Det vil det være mange faglige og forskningsmessige ulike meninger om – også graden for hvor stor påvirkning følelsene har – men kunnskap og bevissthet om hvordan profesjonalitet, fag, markeder, utøvelse av jobb og rolle i høy grad påvirker valg og beslutninger kan være svært nyttig å ha med seg i hverdagen både profesjonelt og privat.

Det kan være en nyttig og kostnadsbesparende investering for din bedrift eller organisasjon å gi kunnskap og bevissthet om skillet mellom fakta og følelser, og kanskje også å trene alle ansatte i bedriften på å håndtere dette i praksis i sin daglige utøvelse av sitt virke. Det kan være mer effektgivende og kostnadsbesparende enn du tror.

Jeg skal ta opp igjen dette perspektivet i mitt neste innlegg, og knytte det mer eksplisitt mot ledertrening og medarbeideroppfølging. Jeg vil også vise i praksis hvordan det kan få store positive utslag for profesjonelt HR-arbeid og sykefravær.