Annonse
138436192_busin.jpg

Finansverdens bipolare virkelighet

Den ene dagen våkner vi opp til «svarte-mandag» på børsene. De kan være særdeles destruktive og negative i sine perspektiver på marked, fremtid og økonomi.

Dagen etter og i nåtidskontekst, dagen etter lanseringen av EU Finansministrenes redningspakke til Hellas - som mer eller mindre egentlig består av fiktive ikke likvide midler i de ulike landene - er tilstanden igjen euforisk og positiv.

For en uforstående kan disse skiftene i perspektiv og konsekvens fortone seg noe uforstående og kortsiktig - kanskje også nokså meningsløst og ukonstruktivt - på vegne av finansverden og økonomien. Ikke minst i forhold til tillitten til de som forvalter dine, mine og våre felles lands penger.

Når det er sagt, så er vi tilbake til det vi for litt siden snakket om i denne spalten. Da satte vi fokus på økonomenes psykologiforståelse og hvordan deres subjektive følelsesoppfatninger og holdninger, og videre suksessive krefter påvirker nettopp det de selv styrer og forvalter. På et litt mer akademisk språk, hvordan deres subjektivitet påvirker det objektive de beskjeftiger seg med.

For det hersker det vel ingen tvil om? At økonomenes atferd, følelser og suksessive kraft påvirker oppsvinger og nedsvinger på børsene verden rundt og påvirker marked og økonomi. Det svinger raskere og raskere og kanskje mer uforutsigbart enn aldri før mellom de depressive og det euforiske perspektivene. Kanskje også med mindre og mindre evne til langsiktighet i strategisk og fremtidsrettet tenkning og handling.

Igjen bekrefter og synliggjør dette - det vi alle vet fra før - at vi mennesker er subjektive vesen. Vi påvirkes til enhver tid av våre følelsessvingninger og medmenneskers suksessive kraft og handling. Vi er selvsagt også rasjonelle og ønsker og tror at vi kan fremstå og handle objektivt. Men kan vi nettopp det? Klarer vi som subjektive individer og handle fullt ut rasjonelt og objektivt i en verden eller situasjon vi er en del av?

Jeg tror ikke det. Jeg tror vi mennesker må erkjenne at vi aldri kan fremstå fullt ut rasjonelle og objektive i våre handlinger mot forhold som vi selv er en del. Vi kan aldri frigjøre oss fra våre subjektive følelser og handle i objektivitet. Dagens situasjon i aksemarkedet og atferden til de mennesker som arbeider og forvalter finans og børs mener jeg bekrefter - og kanskje bedre enn noen sinne - akkurat dette aspektet. Raskere og raskere, og oftere og oftere skifter perspektivene, og de forgrener seg som aldri før i global sammenheng.

Jeg gjør meg to teorier eller teser rundt en slik utvikling - en slags finansverdens bipolare virkelighet - den ene er konsekvensen av den andre.

Den første er rettet mot hva slags mennesketyper som arbeider i denne næringen og som påvirker mine, dine og våre lands finansielle situasjon. Hva kjennetegner egenskapene og de mennesketypene som motiveres til å arbeide i denne sektoren? Hvordan påvirker og utvikler disse mennesketypene atferden i sin egen næring? Hva kjennetegner deres grunnleggende ferdigheter og handlinger? Svaret på disse spørsmålene kan gi oss kunnskap om og forutsi deres tenke og handlingsmåte og dermed også hvordan de subjektivt utvikler og påvirker markedet - på godt og vondt!

Den andre teorien er rettet mot konsekvensene av svarene på den første. Hvis det skulle vise seg å være slik at finansmarkedet trigger en bestemt type mennesker, og disse i fellesskap utvikler og påvirker sin egen stand rent atferdsmessig mot raskere og raskere stemningssvingninger av markedene og hendelser som påvirker verdensøkonomien, så vil dette påsikt kunne påvirke deres evne til å håndtere sin egen virksomhet og markedet på en både kortsiktig og ikke minst strategisk og langsiktig måte. Det vil kunne gi oss kunnskap om hvordan markedet utvikler seg - styrker og svakheter.

Hvis det så skulle vise seg å være noe som helst hold i en slik teori, så bør det ha konsekvenser for utdanningen av de økonomene som går inn i disse rollene. I tillegg til en skolering i generell psykologisk kunnskap, kunne det kanskje også være hensiktsmessig med kunnskap og felles refleksjon om hvordan de både individuelt og sammen påvirker sin egen virkelighet og sitt eget marked og effekten av dette på kort og lang sikt for å kunne opptre så objektivt som mulig. Med andre ord hvordan de forvalter dine, mine og våre felles penger.

Med bakgrunn i disse perspektivene, snakket jeg her om dagen med et knippe elever som står på trappene til videregående utdanning og vei valg videre. Jeg ble imponert over deres evne til nettopp strategisk stabilitetstenkning og langsiktighet i sine egne utviklingsperspektiver koblet sammen med globale felles utfordringer i vekst og utvikling.

De har klare holdninger og verdier mot grunnleggende god kunnskapsforståelse, gjerne tverrfaglig på masternivå. Deretter tenker de seg at de spesialiserer seg med eventuelle doktorstudier på toppen. De har alle ønsker og planer om å studere til bachelor og master i utlandet - noen allerede fra videregående. Alle er opptatt av språk, og er godt i gang med å utvikle sine språkkunnskaper. De fleste velger i dag spansk, engelsk, tysk og fransk. Det som også er interessant er at de alle i tillegg ønsker å ta et asiatisk språk for å kunne samarbeide tettere og eventuelt skolere seg i Asia.

I tillegg er ungdommen dypt forankret i miljøtenkning, konfliktløsning, globalt samarbeid og fred.

Har du tenkt over hva disse ungdommenes holdninger, ståsted, evne til langsiktighet og strategisk posisjonering, og ikke minst kunnskap krever av deg selv når de om 5-10 år er våre kolleger på arbeidsarenaen?

Kanskje det er på tide?

Bruk de mulighetene du i dag har til å selv initiere din videre utvikling og vekst. Er du leder; gi rammer og muligheter.

Riktig god 17. mai og forsommer!

Annonse
Annonse